Kan desentraliserte sosiale medier virkelig garantere ytringsfrihet?

I en verden der tradisjonelle sosiale medieplattformer dominerer den digitale samtalen, er desentraliserte alternativer i ferd med å bli et lovende motpunkt til sensur eller en grobunn for hatprat?

BeInCrypto snakker med Anurag Arjun, medgründer av Avail, en pioner innen blokkjedeinfrastruktur som er lidenskapelig opptatt av hvordan desentralisering potensielt kan transformere nettbasert tale og styring.

Desentraliserte sosiale medier står overfor moderasjons- og personvernutfordringer

I oktober suspenderte X (tidligere Twitter) den hebraisk-språklige kontoen til Irans øverste leder Ali Khamenei for “brudd på plattformreglene.” Innlegget det gjaldt kommenterte Israels gjengjeldelsesangrep på Teheran, noe som gjenopplivet globale debatter om makten sentraliserte plattformer har over offentlig diskurs.

Mange spurte: Kan det være at en nasjons øverste leder ikke får kommentere luftangrep som skjer innenfor hans egne grenser?

Politiske følsomheter til side, det samme skjer hele tiden med vanlige skapere i mye mindre viktige sammenhenger. I andre kvartal av 2024 fjernet YouTubes automatiserte flaggesystem omtrent 8,19 millioner videoer, mens bruker-generert flagging fjernet bare rundt 238 000 videoer.

Som svar på dette vinner desentraliserte plattformer som Mastodon og Lens Protocol popularitet. Mastodon, for eksempel, opplevde en økning på 2,5 millioner aktive brukere siden Elon Musks oppkjøp av Twitter i november 2022. Disse plattformene lover å omfordele kontrollen, men dette reiser komplekse spørsmål om moderering, ansvarlighet og skalerbarhet.

“Desentralisering betyr ikke fravær av moderering—det handler om å flytte kontrollen til brukerfellesskapene samtidig som man opprettholder åpenhet og ansvarlighet,” fortalte Anurag Arjun, medgründer av Avail, til BeInCrypto i et intervju.

Desentraliserte plattformer har som mål å fjerne bedriftsinnflytelse over nettbasert tale. Disse plattformene lar brukerne selv definere og håndheve modereringsstandarder. I motsetning til Facebook eller YouTube, som møter anklager om algoritmiske skjevheter og skyggeforbud, hevder desentraliserte systemer å fremme åpen dialog.

Men selv om desentralisering fjerner enkeltpunktkontroll, garanterer det absolutt ikke rettferdighet. En nylig undersøkelse fra Pew Research Center fant at 72 % av amerikanerne mener at sosiale medieselskaper har for mye makt over offentlig diskurs.

Denne skepsisen gjelder også desentraliserte systemer, der styring må forbli transparent for å forhindre at høyere stemmer monopoliserer samtalen.

“Distribuert styring sikrer at ingen enkeltperson eller selskap ensidig bestemmer hva som kan eller ikke kan sies, men det krever fortsatt sikkerhetsmekanismer for å balansere ulike perspektiver,” forklarer Arjun.

Fellesskapsledede moderasjonsutfordringer

Uten sentralisert tilsyn er desentraliserte plattformer avhengige av fellesskapsdrevet moderering. Denne tilnærmingen håper å sikre inkludering, men risikerer også fragmentering når konsensus er vanskelig å oppnå. Mastodon-instanser har ofte varierende modereringsregler, noe som kan forvirre brukere og sette fellesskap i fare.

Wikipedia er et godt eksempel på vellykket fellesskapsledet moderering. Det støtter seg på 280 000 aktive redaktører for å vedlikeholde millioner av sider globalt. Gjennomsiktige prosesser og brukersamarbeid sikrer tillit samtidig som de beskytter ytringsfriheten.

“Åpenhet i styring er essensielt. Det forhindrer ekskludering og bygger tillit blant brukerne, og sikrer at alle føler seg representert,” sier Arjun.

Desentraliserte plattformer står overfor utfordringen med å balansere ytringsfrihet med kontroll av skadelig innhold som hatprat, feilinformasjon og ulovlige aktiviteter. Et høyprofilert eksempel er kontroversen rundt Pump.fun, en plattform som tillot direktesendinger for meme coin-promoteringer.

Misbruk av denne funksjonen førte til skadelige sendinger, inkludert trusler om selvskading knyttet til svingninger i kryptovalutakurser.

“Dette fremhever et avgjørende punkt. Plattformene trenger lagdelte styringsmodeller og bevis-verifikasjonsmekanismer for å håndtere skadelig innhold uten å bli autoritære,” forklarer Arjun

Den tilsynelatende åpenbare løsningen er å bruke kunstig intelligens. Mens AI-verktøy kan identifisere skadelig innhold med opptil 94 % nøyaktighet, mangler de den nyanserte vurderingen som kreves for sensitive saker. Uansett må desentraliserte systemer kombinere AI med transparent, menneskeledet moderering for effektive resultater.

Så spørsmålet gjenstår: Hvordan beskytter man folk mot skade eller håndhever noen form for regulering uten først å bli enige om hva som utgjør urettferdig spill? Og hva ville fellesskapet omforme seg til hvis det skulle lykkes med å overvåke seg selv organisk?

Styring og nye sensurtrusler

Desentralisert styring demokratiserer beslutningstaking, men introduserer nye risikoer. Avstemningssystemer, selv om de er deltakende, kan marginalisere minoritetsmeninger, og gjenskape de samme problemene desentralisering søker å eliminere.

For eksempel, på Polymarket, en desentralisert prognoseplattform, har flertallsavstemning noen ganger undertrykt avvikende synspunkter, noe som viser behovet for sikkerhetsmekanismer.

“I en tid hvor sentralisert kontroll av informasjon er en systemisk risiko, tilbyr prognosemarkeder en måte å skjære gjennom villedende narrativer og se den uforfalskede sannheten. Prognosemarkeder er frihetsbevarende teknologi som driver samfunn fremover,” kommenterte en blokkjedeforsker på X (tidligere Twitter).

Transparente ankemekanismer og kontroll over flertallsmakt er avgjørende for å forhindre nye former for sensur. Desentraliserte plattformer prioriterer brukernes personvern, og gir individer kontroll over sine data og sosiale nettverk.

Denne autonomien styrker tilliten, ettersom brukerne ikke lenger er prisgitt selskapers datainnbrudd som Facebooks Cambridge Analytica-skandale i 2018, som avslørte data fra 87 millioner brukere. I 2017 stolte 79 % av Facebook-brukerne på Meta med deres personvern. Etter skandalen falt dette tallet med 66 %.

Imidlertid kan personvern komplisere innsatsen for å adressere skadelig atferd. Dette sikrer at desentraliserte nettverk forblir trygge uten å kompromittere sine kjerneprinsipper.

Arjun forklarer, “Personvern kan ikke komme på bekostning av ansvarlighet. Plattformer må ta i bruk mekanismer som beskytter brukerdata samtidig som de muliggjør rettferdig og transparent moderering.”

Juridiske og regulatoriske bekymringer i desentraliserte sosiale medier

En hovedutfordring for desentraliserte plattformer er å håndtere juridiske spørsmål som ærekrenkelse og oppfordring. I motsetning til sentraliserte systemer som X, som mottar 65 000 forespørsler om myndighetsdata årlig, mangler desentraliserte plattformer klare mekanismer for juridisk oppreisning. Arjun understreker viktigheten av samarbeid mellom plattformskapere og lovgivere.

“Å engasjere regulatorer kan bidra til å etablere retningslinjer som beskytter brukernes rettigheter samtidig som de bevarer desentraliseringens etos,” sier han.

I autoritære regimer gir desentraliserte plattformer en kampmulighet til å motstå sensur. Under Mahsa Amini-protestene i Iran, for eksempel, påvirket regjeringsledede internettstengninger 80 millioner brukere, noe som understreker behovet for sensurresistente nettverk. Mens desentraliserte plattformer er vanskeligere å stenge ned, er de ikke immune mot eksternt press.

“Desentralisering tilbyr robuste verktøy for motstand, men individuelle brukere forblir sårbare. Plattformer må utvikle ytterligere beskyttelser for å skjerme dem mot forfølgelse. Desentralisering begynte som en bevegelse for brukermakt. For å opprettholde den visjonen må plattformer prioritere inkludering, transparens og teknologisk innovasjon,” konkluderer Arjun.

Alt i alt avhenger fremtiden for desentraliserte sosiale medier av å møte disse hindringene med kreativitet og samarbeid. Hvis de lykkes, kan desentraliserte plattformer redefinere dynamikken i online ytring, og tilby et friere og mer robust økosystem for uttrykk.

Spørsmålet er ikke om desentralisering kan fungere, men om det kan utvikle seg til å balansere frihet med ansvar i den digitale tidsalderen.