Den store konvergensen: Er TradFi klar for on-chain finans?

Verden av tradisjonell finans (TradFi) står på terskelen til en dyp transformasjon, drevet av den ustoppelige innovasjonen av blokkjede-teknologi. Mens introduksjonen av Bitcoin ETF-er markerte en betydelig milepæl, var det bare det første steget. Den virkelige konvergensen, der TradFis enorme kapital møter effektiviteten og åpenheten til desentralisert finans (DeFi), tar nå form. Det avgjørende spørsmålet gjenstår imidlertid: er TradFi virkelig klar for on-chain finans?

Tokenisering av virkelige aktiva

Den første strømmen av institusjonell kapital inn i krypto var en dråpe, den neste vil være en flom, og den vil ikke bare bli drevet av nye ETF-er. Ifølge Monty Metzger, administrerende direktør og grunnlegger av LCX, vil den mest betydningsfulle inngangsporten være tokeniseringen av virkelige aktiva (RWA-er). “Den neste bølgen av institusjonell kapital vil ikke komme fra nye ETF-er, men fra tokeniserte virkelige aktiva, obligasjoner, kreditt, råvarer, der avkastning møter samsvar,” sier han. Denne følelsen deles av et fond som allerede har overgått $ 1 milliard i forvaltede aktiva (AUM).

Dette skiftet er ikke bare spekulativt, det støttes av kraftige prognoser. Markus Levin, medgründer av XYO, siterer en rapport fra Standard Chartered som forutsier at RWA-markedet kan vokse til svimlende $ 30 billioner innen 2034. Han nevner også en prognose fra World Economic Forum om at markedet for desentraliserte fysiske infrastrukturnettverk (DePIN), en underkategori av RWA-er, forventes å vokse til $ 3,5 billioner innen 2028. Dette paradigmeskiftet, forklarer Levin, vil se den globale økonomien selv bevege seg on-chain, med prosjekter som XYO’s DePIN-nettverk allerede i spissen med over 10 millioner noder.

En annen kritisk katalysator for institusjonell inntreden er modningen av stablecoins. Med regulatorisk klarhet som kommer fra rammeverk som EUs MiCA og den amerikanske Stablecoin-loven, får banker og betalingsleverandører tillit til å utstede og bruke samsvarende stablecoins for oppgjør og treasury-operasjoner. Dette skaper en bro mellom tradisjonell valuta og on-chain-verdenen, og baner vei for mer betydelig institusjonell engasjement.

Bitgets Chief Operating Officer, Vugar Usi Zade, legger til et viktig perspektiv på denne utviklingen. “Mens tokeniserte aktiva og stablecoins er de primære inngangsportene, ser institusjoner også etter sofistikerte, samsvarende plattformer for å håndtere deres nyvunne eksponering,” bemerker han. “Vi ser en økende etterspørsel etter skreddersydde depotløsninger og høyytelses handelsplattformer som bygger bro mellom tradisjonell kapitalforvaltning og kryptomarkedet.” Dette indikerer at institusjoner ikke bare vil holde disse aktivaene; de vil trenge infrastrukturen for å aktivt handle, låne ut og administrere dem sikkert og effektivt.

Hindringer for adopsjon

Til tross for de klare mulighetene, er det en rekke betydelige hindringer som fortsatt hindrer store finansinstitusjoner fra å fullt ut omfavne offentlige DeFi-protokoller. Eugen Kuzin, CMO/styremedlem i Cryptopay, peker på tre hovedbarrierer: regulatorisk usikkerhet, teknisk kompleksitet og et dypt forankret kulturelt gap.

Regulering forblir den største hindringen. Som Kuzin bemerker, er juridiske rammeverk for DeFi, spesielt når det gjelder KYC (Know Your Customer) og AML (Anti-Money Laundering), fortsatt i endring. Kevin Lee, Chief Business Officer hos Gate understreker dette ytterligere, og sier at tradisjonelle institusjoner er bundet av strenge samsvarsmandater og er forsiktige med å engasjere seg med anonyme og uverifiserte DeFi-protokoller. Regulerte og lisensierte CEX-er kan bli mellomløsningen for å bygge bro over gapet. 

De tekniske utfordringene er like skremmende. Offentlige DeFi-protokoller er ikke designet for å plugge og spille med eldre banksystemer. De krever ny infrastruktur og smartkontraktkompetanse, noe som legger til et lag av kompleksitet og risiko. Bekymringen over smartkontraktsårbarheter og potensialet for brukerfeil vedvarer også, ettersom nivået av beskyttende infrastruktur som TradFi forventer fortsatt er i sin spede begynnelse.

Til slutt er den kulturelle avstanden en nøkkelfaktor. DeFis etos av tillatelsesfrihet og rask eksperimentering står i sterk kontrast til TradFis hierarkiske, risikovillige tankesett. Som Kevin Lee forklarer, mangler mange ledere en dyp kulturell og teknologisk forståelse av desentralisering, noe som fører til omdømmebekymringer og en oppfattet tap av kontroll. Med sin tidligere erfaring i bulge bracket, tror han at kulturskiftet vil ta tid. 

Bitgets Vugar Usi Zade legger til et pragmatisk syn. “Det handler ikke bare om koden, det handler om brukeropplevelsen,” argumenterer han. “Mange offentlige DeFi-protokoller er rett og slett ikke bygget for den institusjonelle brukeren. Grensesnittene er komplekse, gassavgiftene er uforutsigbare, og risikoen for impermanent tap er et konsept som er fremmed for de fleste tradisjonelle porteføljeforvaltere. Vi tror en hybrid tilnærming, der sentraliserte børser tilbyr en kontrollert, sikker og intuitiv inngangsport til DeFi-produkter, vil være nøkkelen til å bygge bro over dette gapet.”

Institusjonell adopsjon av DeFi

Etter hvert som institusjoner forsiktig utforsker on-chain-verdenen, graviterer de mot de mest modne og kjente DeFi-primitivene.

Kevin Lee identifiserer desentralisert utlån, og tokenisert kapitalforvaltning og kryss-sikkerheter mellom tradisjonelle aktivaklasser og digitale aktiva som de to sektorene som mest sannsynlig vil bli adoptert først.

Protokoller som Aave og Compound har vist bemerkelsesverdig motstandsdyktighet og skala. Deres overkollateraliserte utlånsmodeller og introduksjonen av KYC-gatede puljer (f.eks. Aave Arc) tilbyr forutsigbare avkastninger og et nivå av kjennskap som institusjonelle treasuryer kan forstå. Pilotprogrammer som Singapores MAS Project Guardian, som brukte Aave Arc for institusjonelle obligasjonshandler, validerer ytterligere dette potensialet.

Griffin Ardern, leder for forskning og opsjonsdesk hos BloFin, fremhever også kapitalforvaltning som et godt inngangspunkt. Han bemerker at kredittgodkjenningen av institusjoner kan redusere motpartsrisikoen i tillatelsesfri DeFi. Videre har kapitalforvaltning lavere krav til likviditet og nettverkshastighet, noe som betyr at institusjoner ikke trenger å bære betydelige transaksjonskostnader.

Derimot blir sektorer som desentraliserte derivater, med sine iboende giringsrisikoer og regulatorisk gransking, sett på som mindre egnet for tidlig institusjonell adopsjon.

Bitgets COO, Vugar Usi Zade, konkluderer med at fremtiden vil innebære en blanding av begge verdener. “Vi ser et press for ‘Permissioned DeFi,’ der institusjonell kapital kan få tilgang til fordelene med on-chain-protokoller, som automatisert utførelse og transparent oppgjør, men innenfor et kontrollert, samsvarende miljø,” sier han. “Dette er hvor løsninger som institusjonsgrad smartkontrakter og dedikerte DeFi-hvelv vil spille en avgjørende rolle, slik at institusjoner kan dyppe tærne i vannet uten å dykke hodestups inn i det ville vesten av offentlige protokoller.”

Fremtiden for on-chain risikostyring

For at institusjoner fullt ut skal gå inn i rommet, vil on-chain risikostyring og samsvarsrammer trenge en radikal utvikling. Den tradisjonelle modellen med å stole på mellommenn og menneskelig tilsyn må erstattes av et system der tillit er bygget inn i koden selv.

Dette vil kreve utvikling av sofistikerte on-chain identitetsløsninger og forbedret analyse for å oppfylle KYC- og AML-standarder. Bruken av tillatte puljer og KYC-baserte protokoller vil bli mer utbredt, slik at institusjoner kan delta på en compliant måte. Videre vil bransjen måtte bygge robust, institusjonsgradert infrastruktur som forenkler komplekse prosesser, som multi-chain aktiva forvaltning og sikker nøkkelhåndtering.

Til syvende og sist er den store konvergensen uunngåelig. Effektiviteten, åpenheten og likviditeten som on-chain finans tilbyr, er for overbevisende til å ignorere. Selv om reisen vil være langsom og gjennomtenkt, legges grunnlaget nå. De neste 12-18 månedene vil ikke bare handle om flere ETF-er; de vil handle om den stille, men monumentale, overføringen av virkelige aktiva til blokkjeden, drevet av en ny generasjon av institusjonsgradert infrastruktur og en gradvis, men nødvendig, kulturell utvikling. Spørsmålet er ikke lenger om TradFi vil gå on-chain, men hvor raskt det vil tilpasse seg dette nye finansielle paradigmet.