Asiatiske aksjemarkeder falt kraftig mandag ettersom USA-Iran-krigen gikk inn i sin fjerde uke uten tegn til avspenning, samtidig som et 48-timers ultimatum rundt Hormuzstredet skapte uro blant investorer verden over.
Konflikten gir nå samtidige sjokk i energiforsyningen, forventninger til inflasjon og utsiktene for pengepolitikk globalt.
Markedene svekkes under økende press
Sør-Koreas Kospi ledet nedgangen i regionen og falt 4,71 % til 5509. Japans Nikkei 225 falt så mye som 4 % før fallet ble redusert til 3,37 %, noe som øker nedgangen i mars til over 13 %. Australias ASX gikk ned 1,5 %.
Nedgangen ble drevet av en kombinasjon av økende geopolitisk risiko og voksende inflasjonsfrykt. President Donald Trump satte en tidsfrist hvor han krevde at Iran åpner Hormuzstredet — hvor omtrent en femtedel av verdens olje- og LNG-forsyning normalt passerer — eller risikere angrep mot landets strøm-infrastruktur. Teheran svarte med å true med å permanent stenge sjøveien og angripe amerikanske og israelske energianlegg i regionen. Fristen utløper mandag kveld New York-tid.
Renteheving forventes i stedet for rentekutt
Brent-olje ble handlet til rundt $ 112 per fat, opp over 55 % siden konflikten startet i slutten av februar. Amerikanske 10-årige statsrenter nådde 4,41 %, det høyeste på åtte måneder. Markedene har helt droppet forventninger om rentekutt fra Fed. Nå priser tradere inn en liten sannsynlighet for renteøkninger da energidrevet inflasjon truer med å overstyre bekymringer for vekst.
Japan er spesielt sårbar, ettersom omtrent 90 % av landets oljeimport går via stredet. Halvlederrelaterte aksjer ledet Nikkeis nedgang, noe som forsterker den bredere bekymringen for at energisjokket vil spre seg gjennom industrielle forsyningskjeder langt utenfor energisektoren.
Bitcoin og større altcoins har fulgt aksjemarkedene tett siden konflikten startet, og har falt samtidig med aksjer på dager med økt risikoaversjon. Med Hormuz-fristen nært forestående og ingen tegn til våpenhvile, ser ikke denne korrelasjonen ut til å brytes.
