Kvantedatamaskiner vil sannsynligvis ikke utgjøre en trussel mot Bitcoin med det første, ifølge utvikler og medegründer av kryptoforvaringsselskapet Casa, Jameson Lopp.
Uttalelsene kommer mens debatten tilspisser seg om hvorvidt fremgangen innen kvantedatabehandling nærmer seg et nivå som kan true de kryptografiske systemene som sikrer blokkjeder som Bitcoin og Ethereum.
Eksperter uenige om når kvantedatamaskiner kan true Bitcoin
I et nylig innlegg på X (tidligere Twitter) uttalte Lopp at kvantedatamaskiner ikke vil knekke Bitcoin med det første.
“Nei, kvantedatamaskiner vil ikke knekke Bitcoin i nær fremtid. Vi vil fortsette å observere deres utvikling… Vi bør håpe på det beste, men forberede oss på det verste,” skrev Lopp.
Lopps tidslinje er i tråd med mange eksperter, som hevder at kvantedatamaskiner ikke utgjør noen umiddelbar trussel mot nettverket. Adam Back, administrerende direktør i Blockstream, uttalte nylig at risikoen på kort sikt er “null”.
“Dette handler om flere tiår frem i tid, det er vanvittig tidlig og de har enorme forsknings- og utviklingsutfordringer på alle nødvendige områder innen anvendt fysikk for å i det hele tatt finne ut om det er mulig i skala som kan brukes. Men det er greit å være ‘klar for kvante’ allerede nå,” uttalte Back.
Charles Hoskinson, grunnlegger av Cardano, deler samme syn. Han mener at dagens kvantetrusler mot blokkjeder er overdrevet og ikke akutte for øyeblikket. Hoskinson påpekte også at selv om blokkjeder kunne gå over til kvantebestandig kryptografi, ville dette innebære betydelige effektivitetskostnader.
Andre eksperter mener imidlertid at tidslinjen blir kortere. David Carvalho, administrerende direktør i Naoris Protocol, har advart om at kvantedatamaskiner kan true Bitcoins sikkerhet i løpet av de neste 2–3 årene.
Uavhengig av dette har Michele Mosca, forsker ved University of Waterloo, spådd en 1 av 7 sannsynlighet for at grunnleggende offentlig nøkkel-kryptografi kan bli knekt allerede i 2026.
På Metaculus har tidslinjen for når kvantedatamaskiner kan faktorisere et av RSA-tallene også blitt fremskyndet. Den har blitt justert fra 2052 til 2034.
The Quantum Doomsday Clock-prosjektet er enda mer presserende. Det anslår at kvantedatamaskiner vil bryte Bitcoins kryptering innen 8. mars 2028.
Hvorfor det er vanskelig å gjøre Bitcoin kvantesikker
Selv om ekspertene er uenige om tidslinjen, er mange enige på ett område. Dersom kvantebestandige oppgraderinger blir nødvendige, vil det ta tid å gjennomføre dem. Lopp påpekte at en overgang til post-kvante standarder kan ta 5 til 10 år.
Da han ble spurt om hvorfor risikoen rundt kvantedatamaskiner ofte fokuserer på Bitcoin snarere enn på tradisjonelle finansinstitusjoner slik som banker, pekte Lopp på en grunnleggende forskjell i hvor raskt systemer kan oppgraderes.
“Fordi de kan oppgradere systemene sine mange ganger raskere enn Bitcoin-økosystemet,” uttalte han.
I mellomtiden har en annen markedsobservatør forklart hvorfor en overgang av blokkjedenettverk til kvantebestandig kryptografi er langt mer komplisert enn i sentraliserte systemer.
“For banksystemet og internett er migrasjonen relativt enkel. Når kryptografiske standarder endres, kan de innføre nye algoritmer gjennom koordinerte oppdateringer, tilbakekalle gamle nøkler, utstede nye legitimasjoner og til og med tvangsoppgradere brukere,” uttalte han.
Bitcoin derimot mangler en sentral myndighet som kan stille krav om slike endringer. Ethvert skifte til post-kvantesignaturer ville kreve bred sosial enighet, omfattende teknisk koordinering og frivillig deltakelse fra brukerne.
Analytikeren påpekte at tapte, forlatte eller inaktive Bitcoins og lommebøker ikke kan migreres. Dermed vil en del av tilbudet forbli permanent sårbart når kvanteangrep blir mulig. Tekniske begrensninger gjør prosessen enda mer komplisert.
“De fleste post-kvante signatursystemer har mye større nøkkelstørrelser og signaturer enn ECDSA. I et system som allerede er begrenset av blokkbåndbredde og global replikasjon, er dette ingen triviell endring. Det som er en håndterbar ekstra belastning for en bankserver eller en nettforbindelse, blir et skaleringsproblem på konsensusnivå i en blokkjede,” står det i innlegget.
Dermed gjør den samme desentraliseringen som beskytter Bitcoins sikkerhet og robusthet at kryptografisk tilpasning også går saktere, er mer komplisert og vanskeligere å gjennomføre enn i sentraliserte systemer.
