Senator Cynthia Lummis sier at Clarity Act tetter økonomiske hull som Nord-Koreas Lazarus Group utnytter til stjålne midler. Hun mener lovforslaget gir Finansdepartementet nye sanksjonsverktøy og et juridisk vern for børser som fryser mistenkelige midler.
Digital Asset Market Clarity Act er kjerneforslaget for markedsstruktur i kryptoindustrien. Det ble godkjent i Representantenes hus i 2025 og av en senatskomité i år, men venter fortsatt på en full avstemning i Senatet.
Status for lovforslaget
Lovforslaget, formelt H.R. 3633, ble vedtatt i Representantenes hus tidligere denne måneden med tverrpolitisk støtte. Senatets bankkomité sendte det videre i mai, og deretter la Senatets republikanere frem et felles utkast 22. juli som inkluderer etiske regler og bestemmelser mot ulovlig finansiering.
Lummis har pekt på tre spesifikke seksjoner for å imøtegå slike kritikere. Senator Elizabeth Warren for eksempel mener at lovforslaget er et sanksjonshull.
Seksjon 201 pålegger Bank Secrecy Act (BSA) og hvitvaskingsregler (AML) for kryptoselskaper. Seksjon 303 gir sanksjonsmyndighet rettet mot Iran. Seksjon 305 lar børser fryse midler knyttet til mistenkelig aktivitet, så lenge de samarbeider med politimyndighetene.
Senatets majoritetsleder John Thune uttalte torsdag at han ikke forventer en endelig avstemning før augustferien. Han ønsker fortsatt at debatten på gulvet skal starte. Republikanerne har 53 seter og trenger omtrent syv demokratiske stemmer for å nå 60-stemmers grensen.
Polymarket tradere priser nå sannsynligheten for vedtak i 2026 til rundt 33 % til 37 %, ned fra over 80 % i februar. En utsatt avstemning skyver lovforslaget mot kalenderen for mellomvalget, hvor det blir mindre tid og politisk vilje.
Lazarus’ historie med milliardtyverier
Lazarus Group har brukt kryptotyveri til å finansiere Nord-Koreas våpenprogrammer i flere år. Gruppen stjal omtrent $ 625 millioner fra Ronin Bridge i 2022, plattformen som driver spillet Axie Infinity. Den stjal ytterligere $ 1,5 milliarder fra Bybit i februar 2025, det største kryptotyveriet til nå.
Finansdepartementet anslår at Lazarus har tatt minst $ 3,4 milliarder i krypto siden 2007. Hackerne har også utgitt seg som eksterne IT-arbeidere for å infiltrere kryptoselskaper direkte.
Hva skjer videre
Bransjeorganisasjoner presser fortsatt på for en avstemning før sommerferien. Demokratene som holder igjen ønsker imidlertid tydeligere etiske regler for offentlige tjenestemenns krypto-eierskap før de gir sin støtte.
Lummis har fremstilt bestemmelsene mot ulovlig finansiering som et svar på reelle trusler, ikke kun retorikk. Om det overbeviser dem som holder igjen, eller lovforslaget utsettes til september, vil avgjøre om Kongressen vedtar kryptoregler i 2026.
