Coinbase-sjef Brian Armstrong og toppledelsen står overfor et derivataksjonærsøksmål for angivelige villedende fremstillinger knyttet til forvaring, token-noteringer og anti-hvitvasking (AML) etterlevelse.
Søksmålet, levert til U.S. District Court for the District of New Jersey av aksjonær Kevin Meehan på vegne av Coinbase, navngir Armstrong, medgründer Fred Ehrsam, CLO Paul Grewal, president Emilie Choi og flere styremedlemmer som saksøkte.
Bekymringer om oppbevaring og konkursrisiko setter Coinbase-ledere i søkelyset
Søksmålet hevder at Coinbase-ledelsen mellom april 2021 og juni 2023 kom med “vesentlig falske og villedende uttalelser” som brøt tillitsforpliktelser.
Dette hevdes å ha utsatt selskapet for regulatorisk granskning, juridiske forpliktelser og omdømmetap.
Et sentralt punkt gjelder Coinbases håndtering av kundeaktiva. Søksmålet hevder at selskapet ga feilaktig fremstilling av private investorers aktiva i hostede lommebøker som “forvaringsaktiva holdt av Coinbase for din fordel.”
Børsen skal samtidig ha unnlatt å opplyse at disse aktivaene kunne behandles som selskapets eiendom ved konkurs. På dette grunnlaget hevder klageren at kundene potensielt står igjen som usikrede kreditorer.
Sakens parter hevder også at Coinbase blandet sammen private investorers aktiva, mens det ble opprettholdt segregert forvaring for institusjonelle kunder. Dette skaper, ifølge saksøkerne, et misforhold mellom markedsføringsløfter og faktisk juridisk risiko.
Påstander om børsnotering av verdipapirer
Søksmålet hevder videre at Coinbase gjentatte ganger har påstått at gjennomgangsprosessen for aktiva forhindrer verdipapirer fra å bli notert på plattformen. Dette til tross for at både interne og eksterne kilder indikerer at enkelte tokens hadde risiko for å være verdipapirer.
Søksmålet viser til U.S. Securities and Exchange Commission (SEC) sin handling fra juni 2023, hvor Coinbase ble anklaget for å ha notert uregistrerte verdipapirer, inkludert Solana og Cardano.
Selv om SEC-saken ble forkastet i 2025 under ny ledelse, hevder saksøkerne at uttalelsene har villedet investorer om selskapets eksponering mot verdipapirreguleringer.
AML-mangler og regulatoriske straffer
Saksøkerne trekker også frem Coinbases forlik fra januar 2023 med New York State Department of Financial Services (NYDFS). Forliket avslørte “omfattende og langvarige mangler” i selskapets AML-program.
Coinbase aksepterte en bot på $ 50 millioner og forpliktet ytterligere $ 50 millioner til å styrke etterlevelsen over to år.
Saksøkerne beskriver mangler i KYC-prosesser, kundekontroll, transaksjonsovervåkning og rettidig rapportering av mistenkelig aktivitet, noe som angivelig har gjort plattformen sårbar for svindel, hvitvasking og kriminell aktivitet.
Lederes aksjesalg under granskning
Søksmålet hevder også at flere i ledelsen solgte selskapsaksjer mens de hadde tilgang til vesentlig ikke-offentlig informasjon i forbindelse med Coinbases direkte notering i 2021.
Saksøkerne krever erstatning for regulatoriske bøter, juridiske kostnader, omdømmetap samt tilbakebetaling av ledernes kompensasjon og inntekter fra aksjesalg.
Implikasjoner av derivataksjoner
I et derivataksjonærsøksmål vil et eventuelt utbytte gå til Coinbase og ikke direkte til investorene. Aksjonærene kan likevel indirekte nyte godt av gjenvunne midler eller endringer i styring.
Søksmålet krever også styringsreformer i selskapet, bedre etterlevelsesrutiner og dekning av advokathonorarer.
Consensys’ seniorjurist Bill Hughes mener saken viser økt oppmerksomhet rundt kryptobørser sine forvaringsrutiner, etterlevelse og lederansvar.
“Coinbases styre må nå forsvare et søksmål reist på vegne av aksjonærene, hvor det hevdes vesentlig falske eller villedende opplysninger, brudd på tillitsansvar og eksponering mot store regulatoriske og rettslige risikoer,” uttalte han.
Saken illustrerer hvordan raskt endrede regulatoriske standarder og investorforventninger utfordrer driftsmodeller og styringsstrukturene i store kryptobørser.
Coinbase har ennå ikke gitt noen offentlig uttalelse.
