Buenos Aires har en helt egen stemning. Det er en by der europeisk prakt kolliderer med latinamerikansk intensitet, et sted hvor økonomisk teori ikke er et abstrakt konsept diskutert i elfenbenstårn, men en konkret, daglig kamp for å bevare verdier. Derfor er det ingen tilfeldighet at denne metropolen ble valgt som vertskap for Devconnect 2025. Argentina, et land som er synonymt med både pengevolatilitet og folkedrevet kryptoadopsjon, ga den perfekte rammen for en bransje som endelig er i ferd med å bli voksen.
Hvis tidligere år i kryptosyklusen ble preget av støy, spektakulære hendelser og blendende lys fra spekulativ mani – ikke ulikt et casino i Las Vegas – ga Buenos Aires en sterk og edruelig kontrast. Luften luktet ikke av “lette penger” og luftslott, men av sterk kaffe og seriøs ingeniørkunst. Her endret fortellingen seg. Vi lager ikke lenger leketøy for de rike og rastløse; vi bygger infrastruktur for en verden som rakner i sømmene.
For å navigere dette dype skiftet samlet vi innsikt fra sentrale bransjebyggere: Arthur Firstov (Mercuryo CBO), som fokuserte på personvern-mandatet; Vivien Lin (BingX CPO), som beskrev integreringen av AI i trading-økosystemer; og Ivan Machena (8lends CCO), som ga en viktig vurdering av Layer-2-adopsjon.
Gjennom omfattende bakromssamtaler med disse lederne, tegnet det seg et tydelig bilde. Vi går inn i en ny epoke. Dette er historien om hvordan personvern ble et mandat, hvordan kunstig intelligens krever sin plass ved det finansielle bordet, og hvordan globalt mangfold endelig sprengte myten om den “arketypiske brukeren”.
Personvernpåbudet: Fra funksjon til grunnmur
Det mest kraftfulle budskapet fra Buenos Aires ble ikke kringkastet med fyrverkeri eller stjerneklare kjendiser. Det ble hvisket i de tette tekniske verkstedene og overfylte hacker-boligene. Budskapet er enkelt: Åpenhet er en funksjon, men total eksponering er en svakhet.
I Bangkok, på tidligere samlinger, var personvern bare et “spor”, et sideprosjekt besøkt av cypherpunks og idealister. I Buenos Aires var det hovedattraksjonen. Bransjen har kollektivt innsett at uten personvern finnes det ingen masseadopsjon, bare masseovervåkning.
Arthur Firstov, Chief Business Officer i Mercuryo, fanger dette paradigmeskiftet perfekt. Når han reflekterer over hvilke forskningsområder som dominerte arrangementet, peker han på et tydelig temperaturskifte.
“Personvern var det definerende temaet,” fastslår Firstov, før han fortsetter:
“Sammenlignet med Bangkok, hvor personvern bare var et viktig spor, løftet Buenos Aires dette til hovedscenen.”
Hans observasjon samsvarer med en stemning som preget alle arenaer under konferansen. Et muntlig slagord begynte å gå igjen i coworking-rommene og forelesningssalene, og ble det uoffisielle mottoet for Devconnect 2025:
“Hvis lommeboken din ikke har personvernbeskyttelse som standard, er den foreldet.”
Dette er ikke en teknologisk trend, men en reaksjon på en stadig mer transparent verden der finansdata blir brukt som våpen. Firstov påpeker at tonen ble satt fra toppen, med Vitalik Buterin som ga en “gjennomgang av sin egen personvernpakke, fra operativsystem og mobil til privat RPC.”
Men den viktige utviklingen handler om hvordan denne teknologien nå pakkes inn. Det er ikke lenger grensesnitt for spesielt interesserte; det handler om usynlighet.
Firstov forklarer:
“Utviklere fokuserte på stealth-adresser, smarte AA [Account Abstraction]-mønstre, selektiv deling, og ‘å lage bedre standardvalg slik at brukeren ikke en gang merker hvor mye kompleksitet som håndteres under overflaten.'”
Denne “usynligheten” er det store målet. Brukeren ønsker ikke å forstå zero-knowledge proofs; de ønsker bare å vite at bankbalansen ikke er offentlig tilgjengelig.
Ved siden av fokuset på personvern, så Firstov en pragmatisk utvikling i DeFi: fremveksten av “prekonfirmasjoner for stabilecoin-betalinger som føles umiddelbare” og nye inntektsmodeller som tilbyr “enkle, money-market-opplevelser uten å være full degen.” Bransjen beveger seg vekk fra 10 000 % APY Ponzi-opplegg mot kjedelig, pålitelig og privat finans.
“Black box”-kontroversen: Who do we trust?
Ingen revolusjon er uten interne splittelser. Selv om enighet om behovet for personvern var total, utløste måten dette skulle oppnås på ukens mest opphetede debatter. Midtpunktet var avhengighet til Trusted Execution Environments (TEEs), maskinvarebaserte sikre soner.
Ligger fremtiden for personvern i kryptografisk matematikk eller i silisiumproduksjon?
Firstov omtaler denne splittelsen som den “mest uventede eller kontroversielle tekniske debatten” under konferansen. På den ene siden sto pragmatikerne. Han utdyper:
“En gruppe mente at TEEs er ‘praktisk nødvendig for høy kapasitet, lav ventetid og private beregninger’, spesielt for privat oppgjør, derivatstrategier og agentstyrte utførelser.”
Argumentet er overbevisende: Hvis vi ønsker Wall Street-hastighet på blokkjeden, kan ren matematikk bli for treg. Vi trenger maskinvareakselerasjon.
Men motstanden var høylytt, prinsipiell, og sterkt skeptisk. Firstov videreformidler deres advarsel: “Hvis tillitsmodellen blir ‘stol på denne svarteboksen i et datasenter,’ gjør ikke krypto så mye mer enn tradisjonell finans.”
Hvis vi bare erstatter bankens server med Intels SGX-enklave, har vi egentlig desentralisert noe?
Dette ledet til et uløst meta-spørsmål som trolig vil prege forskningsprioriteringene resten av tiåret:
“Hvor stor del av verdens stablecoin- og betalingssystemer er vi komfortable med å kjøre på uklar maskinvare… og hva betyr egentlig ‘tilstrekkelig tillitsminimert’ i denne sammenhengen?”
Maskinenes fremvekst: AI som den nye finansarkitekten
Mens kryptografer diskuterte maskinvaretillit, snek en annen gigant seg stille inn i kryptostacken: kunstig intelligens. Devconnect 2025 handlet ikke bare om hovedboken; det dreide seg om det uunngåelige ekteskapet mellom den desentraliserte databasen og den autonome hjernen.
Vivien Lin, produktdirektør og leder av BingX Labs, ga et perspektiv fra frontlinjen i sentraliserte børser (CEX-er), som raskt utvikler seg til noe langt mer komplekst. For henne var hovedtemaet udiskutabelt.
Lin sier:
“Hovedtemaet for meg var integrasjonen av AI i børseinfrastruktur og innsikten om at børser utvikler seg til å bli komplette finansielle økosystemer – ikke bare handelsapplikasjoner.”
Hun maler et bilde av en fremtid der AI fungerer som bindeleddet i finansverdenen.
“Utviklere fokuserte på hvordan AI kan samle trading, oppbevaring, betalinger, risikostyring og brukerkunnskap i én samlet ‘superapp’-opplevelse.”
Men, akkurat som TEE-debatten innen personvern, bringer integrasjonen av AI med seg sitt eget sikkerhetsparadoks. Hvordan kan man stole på en AI med livsbesparelsene sine? Lin bemerker et sterkt fokus på “sikre, verifiserbare systemer, inkludert personvernvennlig databehandling og blokkjedebaserte bevis, slik at AI-drevne funksjoner ikke går på bekostning av brukerdata eller pengetrygghet.”
Målet er å skape økosystemer som er “både intelligente og svært sikre, og gir brukerne mer automatisering og kontekst uten å ofre tilliten.” Men det mest fascinerende konfliktpunktet, ifølge Lin, handlet ikke om kapasitet, men om autonomi.
“Det store konfliktpunktet var hvor mye autonomi AI-agenter egentlig bør ha i tradingmiljøer,” forklarer Lin. Debatten splittet møtet.
Hun legger til:
“Noen utviklere mente agenter bør styre likviditet, rebalansere porteføljer eller legge inn ordre uten menneskelig tilsyn. Andre advarte om at å gi AI ubegrenset tilgang til eksekveringslagene kan skape systemisk risiko.”
Kjernen i uenigheten berører selve menneskets rolle i markedene: “Bør AI være en co-pilot for tradere eller en helt autonom deltaker i markedsstrukturen?” I Buenos Aires virket det som om konsensus beveget seg mot autonomi, gitt at kryptografiens sikkerhetslinjer er sterke nok til å holde det på plass.
Geografi er skjebne, lærdom fra det globale sør
Kanskje det mest transformative ved Devconnect 2025 var selve lokasjonen. Å arrangere dette arrangementet i Argentina tvang det globale utviklermiljøet ut i virkeligheten. Mens utviklere i Silicon Valley er opptatt av å optimalisere kode for millisekunder, er folk i Buenos Aires opptatt av å bevare verdien av arbeidsinntekten mot inflasjonen.
Arthur Firstov observerte hvordan denne radikale variasjonen flyttet samtalen fra teoretisk skalering til overlevelsesverktøy. “Devconnect brakte radikalt forskjellige brukerprioriteringer inn i samme rom,” sier han.
“Latinamerikanske team løftet frem hverdagsbruk slik som ‘wallets på rimelige smarttelefoner’ og leie eller lønn utbetalt i stablecoins,” legger Firstov til, og fortsetter:
“I kontrast holdt asiatisk og amerikansk infrastruktur-team fokus på “evige futures, ruting, MEV og latency.”
Denne sammenstøtet av verdener tvang frem en syntese. Samtalen beveget seg bort fra enkle “Transactions Per Second” (TPS) skrytepoeng og over mot brukeropplevelse og praktisk implementering. Firstov ramser opp spørsmålene som faktisk betyr noe nå:
“Hvordan kan smarte lommebøker skjule kompleksitet slik at brukerne opplever det som en vanlig fintech-app? Hvordan støtter vi både ‘høyfrekvent handelsflyt og månedlige lønnsutbetalinger’ uten å gå på kompromiss med tillit eller sikkerhet?”
Den største erkjennelsen? “Det finnes ingen typisk kryptobruker.”
Vivien Lin deler denne oppfatningen, og bemerker hvordan den argentinske tilstedeværelsen forankret de høytflyvende tekniske diskusjonene.
“Utviklernes mangfold – spesielt den sterke argentinske representasjonen – flyttet diskusjonen over på reelle utfordringer knyttet til adopsjon i praksis, og ikke bare på teoretisk skalering.”
Argentinske byggere ønsket ikke å prate om pengefilosofi. De ville løse umiddelbare problemer.
Lin forklarer:
“Argentinske utviklere tok opp utfordringer med inflasjon, kapitalrestriksjoner, og behovet for raske oppgjørsnettverk som fungerer stabilt i volatile økonomier.”
Dette utvidet synet på hva en børs bør være, og presset frem “AI-drevne økosystemer som løser både lokale begrensninger og større utfordringer som fragmentert regelverk, grensekryssende likviditet og onboarding på mobil først.”
Hva bygges egentlig? Infrastruktur foran hype
Bortsett fra det filosofiske og geografiske, må vi spørre: hvor er utviklerne faktisk i gang med å lansere kode?
Ivan Machena, Chief Communication Officer i 8lends, gir et nøkternt blikk på landskapet. Tiden med “spøkelses-kjeder” – blokkjeder med høy verdi men uten brukere – er over. Fokuset er nå på økosystemer som støtter reelle produkter.
“Ser man på industrisamtalene rundt Devconnect,” bemerker Machena, “fortsetter flere layer-2- og applikasjonslag-prosjekter å tiltrekke seg bred interesse blant utviklere.”
På forbrukersiden fremhever Machena Base. Denne blir ofte trukket frem for sin “raske vekst og effektive onboarding-infrastruktur” og har blitt inngangsporten for private brukere. I DeFi-segmentet beholder Arbitrum sin posisjon som “foretrukket valg takket være sitt modne økosystem og sin komposisjonsevne,” mens Polygon forblir standarden for team som søker balanse.
Machena påpeker imidlertid en migrasjon mot det teknisk overlegne.
“Det er også økende oppmerksomhet rundt zk-baserte løsninger som zkSync og StarkNet, spesielt fra team som ønsker å bygge mer teknisk krevende eller langsiktige produkter. Trenden er tydelig: Diskusjonene rundt Devconnect peker mot L2-er som allerede støtter faktiske produkter, ikke bare eksperimentelle konsepter.”
Arthur Firstov tilføyer enda et lag til dette adopsjonskartet, med henvisning til personverns- og “agent-native”-sektorene. Han trekker frem Aztec som mottar “stor oppmerksomhet som et personvernfokusert miljø hvor produkter kan være ‘private som standard, selektivt transparente der det trengs’.”
Avgjørende er det at Firstov fremhever Privacy Pools som broen mellom cypherpunk-idealet og institusjonell virkelighet. Det har dukket opp som en “compliance-bevisst løsning … et ‘praktisk svar på hvordan personvern kan se ut når regulatorer og seriøs kapital må trives med det’.”
Videre flytter den fysiske verden på seg inn på blokkjeden. Firstov peker på en trend der team bygger DePIN (Decentralized Physical Infrastructure Networks)-stil lagring og compute-tjenester som betales i stablecoins, “med mål om å gjøre krypto like enkelt å bruke som tradisjonelle sky-API-er.”
Utsikter 2026: Fra casino til katedral
Når deltakerne på Devconnect 2025 forlater Buenos Aires og returnerer til sine respektive hjørner av verden, er stemningen utvilsomt annerledes. Bransjen modnes. Den kulturelle ånden under arrangementet, med små, tekniske og fellesskapsdrevne sesjoner i stedet for store markedsføringsshow, former nå fortellingen for det kommende året.
Arthur Firstov spår et grunnleggende veiskille i måten vi forteller historien om krypto:
«Forvent at fortellingene i 2026 vil speile dette skiftet, ‘infrastrukturhistorie i stedet for kasinohistorie’, ‘stablecoins som forside for krypto,’ og personvern som en selvfølge.»
Dette er en visjon om en verden der krypto ikke lenger er et synonym for gambling, men blir den usynlige, solide infrastrukturen til det globale finansielle systemet. Spørsmålene handler ikke lenger om tokenpriser. Som Firstov sier, det voksende spørsmålet er: «Hvilke Web2–Web3-integrasjoner vil faktisk lanseres og gjøre en reell forskjell for brukerne?»
Vivien Lin er enig, og ser fremover mot sammenkoblede økosystemer heller enn lukkede hager.
«Det forsterket synet om at fremtiden for kryptohandel vil være økosystem-først. Denne holdningen dytter bransjen mot sammenkoblede, AI-drevne handelsøkosystemer der likviditet, identitet, gjennomføring og strategiautomatisering blir stadig mer sammensmeltet når vi går mot 2026.»
Buenos Aires var en stresstest for sjelen til krypto. Bransjen besto ikke ved å komme med enkle svar, men ved endelig å stille de rette, vanskelige spørsmålene. Vi drar herfra med færre illusjoner, men med bedre verktøy. «Kasinohistorien» er død; «infrastrukturhistorien» har begynt. Og for første gang på lenge føles det som om vi bygger noe som vil vare.
