Tilliten til amerikanske dollar har kommet under press midt i økt gransking av Federal Reserve. Geopolitiske spenninger har også økt, som følge av uenigheter knyttet til Washingtons interesse for Grønland.
På denne bakgrunn fremstår Kina som en indirekte vinner. Ved å utvide yuan-denominert handel og betalingssystemer, kan Beijing dra nytte av et økende globalt behov for å diversifisere i møte med politisk og økonomisk usikkerhet.
Dollars stabilitet stilles spørsmål ved etter Fed-uro
Politiske tiltak fra Washington de siste ukene har ført til økt usikkerhet i globale markeder, og dollaren er blant de mest påvirkede aktiva.
Tilliten til verdens ledende valuta har svekket seg etter en rekke politiske hendelser, spesielt etter den strafferettslige etterforskningen av Federal Reserve-sjef Jerome Powell.
Dette grepet har i stor grad blitt tolket som et forsøk fra Trump-administrasjonen på å presse sentralbanken til å kutte renten, til tross for økonomiske data og Federal Open Market Committee som signaliserer at det ikke er behov.
Trump er ikke den første amerikanske presidenten som havner i konflikt med Federal Reserve om politisk retning. Men Justisdepartementets involvering markerer en sjelden og ekstraordinær opptrapping.
Dette har gjort investorer urolige. Det har reist spørsmål om sentralbankens uavhengighet og hvor mye tillit man kan ha til dollaren.
Geopolitiske grep fra Det hvite hus har kun økt denne usikkerheten.
US-EU enighet begynner å slå sprekker
USA og EU har lenge fremstått som et samlet vestlig fellesskap, men denne enigheten har begynt å rakne siden starten av Trumps presidentperiode.
Spenningene har økt etter presidentens fokus på Grønland.
Etter at europeiske ledere avviste enhver mulighet for at USA kunne kjøpe det selvstyrte området under dansk suverenitet, svarte Trump med å true med en 10 % importavgift på varer fra åtte europeiske land.
Europeiske ledere har siden beveget seg mot gjengjeldelse. Lederne for EUs 27 medlemsland skal snart møtes for å diskutere en koordinert respons på truslene fra Washington.
Ingen av sidene har foreløpig tatt grep for å avspenne situasjonen. Overfor journalister under Verdens økonomiske forum i Davos advarte USAs finansminister Scott Bessent at det “ville være svært uklokt” om EU-blokken innfører gjengjeldelsestiltak mot USA.
Samtidig bidrar økende geopolitisk risiko, handelsusikkerhet og spørsmål rundt institusjonell troverdighet til å svekke dollarens rolle i verdensøkonomien. Dette åpner samtidig for rivaliserende land som kan utnytte disse svakhetene.
Kina utnytter vestlig fragmentering
Kina har lenge forberedt et alternativt finansielt system.
Landet har over tid utvidet avregning i yuan for internasjonal handel, promotert egne grensekryssende betalingssystemer og oppmuntret til økt bruk av sin egen valuta i internasjonale transaksjoner.
Disse initiativene var utformet for å redusere eksponeringen mot amerikansk politikk og sanksjoner, uavhengig av dagens geopolitiske klima.
Nå får disse tiltakene enda større tyngde ettersom det sås tvil om amerikansk institusjonell stabilitet. For Beijing gir dette muligheter som er mer formet av usikkerheten rundt amerikansk lederskap enn av Kinas egne handlinger.
Kina trenger ikke erstatte dollaren for å dra nytte av endringen. Fordelen ligger i valgfriheten, ikke dominans, og gir partnere et nytt alternativ for avregning og finansiering.
Spenninger mellom Washington og EU styrker denne muligheten. En mindre samlet vestlig blokk svekker opplevelsen av et samlet system som støtter dollarens globale rolle.
For land som frykter handelsforstyrrelser kan Kinas stadig mer omfattende finansielle infrastruktur fremstå som et reelt alternativ.
I sin utprøving av eget lederskap kan Washington ende opp med å gi Kina rom til å utvide sin innflytelse i det stille.
