Bruke AI til å lage bilder? Europa har en ny regel du må følge

EU begynte å håndheve AI Act sine åpenhetsregler på søndag. Chatboter som opererer i EU må nå fortelle brukerne at de snakker med en maskin, og AI-genererte deepfakes krever tydelig merking.

Den europeiske kommisjonens AI-kontor og nasjonale reguleringsmyndigheter fikk også for første gang myndighet til å håndheve reglene. Straffene kan nå opptil € 35 millioner eller 7 % av den globale årlige omsetningen ved de alvorligste overtredelsene.

Merk: En vanlig person som poster et AI-generert bilde på egen, personlig konto i sosiale medier vil ikke bli bøtelagt under denne EU-regelen. Personlig og ikke-profesjonell bruk er utelukket fra AI Act. Situasjonen endres dersom innholdet benyttes profesjonelt eller kommersielt. For eksempel av en bedrift, frilanser eller betalt influencer.

Dette krever EU AI Act nå

Kommisjonen bekreftet at artikkel 50, lovens åpenhetskapittel, gjelder fra 2. august 2026. AI-systemer som samhandler direkte med mennesker må opplyse at de er maskiner. Plikten gjelder chatboter, stemmeassistenter og agenter fra første interaksjon.

Reglene gjelder alle tilbydere eller brukere av systemer som når ut til EU-brukere, uavhengig av hvor selskapet er basert.

Plikten gjelder også utover samtale. De som bruker slike systemer må merke AI-genererte eller manipulerte bilder, lyd og video som kunstig. Tekst publisert for å informere offentligheten må også merkes, med mindre en menneskelig redaktør har gjennomgått og tatt ansvar.

Selskaper som benytter systemer for gjenkjenning av følelser eller biometrisk kategorisering må informere hver person som utsettes for disse. En uavhengig veileder for bestemmelsen påpeker at tydelig kreative eller satiriske bruksområder har lettere opplysningsplikt.

Ett element fikk mer tid. Generative systemer som allerede er på markedet har frist til 2. desember 2026 til å legge inn maskinlesbare vannmerker på syntetisk innhold.

Regulatorer kan endelig ilegge bøter

Hittil har AI Act stort sett vært basert på tillit. Leverandører av generelle AI-modeller har hatt dokumentasjons- og opphavsrettsplikt siden august 2025. Brüssel har likevel ikke hatt noen reell makt til å tvinge frem overholdelse.

Dette endret seg på søndag. AI-kontoret kan nå kreve dokumentasjon, evaluere modeller direkte, pålegge rettelser eller trekke modeller fra EU-markedet. Brudd på åpenhetsreglene gir bøter opptil € 15 millioner eller 3 % av global omsetning.

Innsatsen øker for forbudte praksiser, hvor straffen kan bli € 35 millioner eller 7 %. Endringen skjer samtidig som Europas forsøk på Anthropic viser at EU både satser på og regulerer de samme selskapene.

Det meste av fryktet frist kom aldri

2. august ble lenge omtalt som den viktigste datoen for overholdelse av EU AI Act. Digital Omnibus, et endringsforslag signert 8. juli, utsatte de høyrisiko-forpliktelsene som egentlig skulle tre i kraft samme dag.

Ansattforvaltning, kredittvurdering og rettshåndhevelse har nå frist til desember 2027. AI innebygd i regulerte produkter, som medisinsk utstyr, har frist til august 2028.

Lovgiverne argumenterte for at utsettelsen var nødvendig for å utvikle tekniske standarder, mens kritikere kalte det et knefall for bransjeinteresser. Utviklere har motsatt seg slike regler globalt, og støttet nylig åpne AI-modeller mot foreslåtte begrensninger.

De gjenværende reglene kan bli mest relevante for krypto. AI trading-boter, automatiske støtte-agenter og token-prosjekter som bruker AI-genererte reklamevideoer omfattes nå av opplysningsplikten.

De første håndhevelsene vil vise hvor tøft AI-kontoret slår ned.