Året 2035 er ikke bare en annen dato på kalenderen; det er vendepunktet der løftene fra blokkjede, kunstig intelligens og immersive digitale miljøer fullt ut konvergerer med tradisjonell finans.
Vi beveger oss utover enkle digitale transaksjoner og mot et programmerbart, transparent og hyper-personalisert globalt økonomisk system. Spørsmålene er ikke lenger om denne endringen vil skje, men hvordan den vil bli styrt, hvem som vil kontrollere infrastrukturen, og hvordan vanlige forbrukere kan lære å stole på de intelligente systemene som forvalter deres formue.
For å utforske denne fremtiden snakket vi med pionerer fra kryptovaluta- og FinTech-bransjen, inkludert Monty C. M. Metzger, CEO & Grunnlegger av LCX.com og TOTO Total Tokenization; Griffin Ardern, Leder av BloFin Research og Options Desk; Kevin Lee, CBO av Gate; Vivien Lin, Chief Product Officer & Leder av BingX Labs; Federico Variola, CEO av Phemex; Bernie Blume, Grunnlegger og CEO av Xandeum, og Vugar fra Bitget. Deres konsensus? Fremtiden handler ikke om én teknologi som vinner, men om den intelligente infrastrukturen som forener konkurrerende modeller.
Kampen om den digitale lommeboken: CBDCs vs. desentralisering
Det grunnleggende slagfeltet for fremtidens finans er betalingsinfrastrukturen selv. Vil verden bli styrt av statskontrollerte sentralbankens digitale valutaer (CBDCs), eller vil desentraliserte, private systemer, som stablecoins og Lightning Network, vinne kappløpet om globale betalinger og grenseoverskridende oppgjør?
Bransjens konsensus antyder sterkt at dette ikke vil være et nullsumspill. Sameksistens og interoperabilitet vil være det definerende temaet i 2035.
“Innen 2035 tror jeg ikke verden vil velge én side, CBDCs og desentraliserte betalingssystemer vil sameksistere,” uttaler Federico Variola, CEO av Phemex. Han skisserer den strategiske delingen: “Regjeringer vil favorisere CBDCs for å opprettholde tilsyn og monetær stabilitet, mens åpne nettverk som stablecoins og Lightning vil blomstre i grenseløse, retail- og Web3-drevne økonomier.”
Denne strategiske sameksistensen sees ikke som en våpenhvile, men som en nødvendig dualitet. Monty C. M. Metzger fra LCX understreker uunngåeligheten av begge modellene:
“Verden vil ikke velge mellom CBDCs og desentraliserte betalingssystemer, den vil bruke begge,” bekrefter han.
Metzger fortsetter:
“Innen 2035 vil vi se hundrevis av store stablecoins som opererer under rammeverk som Genius Act, sammen med sentralbankens digitale valutaer som gir monetær stabilitet. Men den virkelige transformasjonen vil komme fra systemene som kobler dem. Verden trenger sårt et globalt oppgjørshub for stablecoins, en visjon LCX skisserte tilbake i 2018. Fremtidens finans handler ikke om én modell som vinner — det handler om å bygge den intelligente infrastrukturen som forener dem.”
Den kritiske rollen til stablecoins
Mens CBDCs tilbyr løftet om suveren monetær stabilitet i digitalt format, har stablecoins og private betalingssystemer betydelige strukturelle fordeler når det gjelder adopsjon og hastighet, særlig i høyvolum, grenseoverskridende handel.
Griffin Ardern, Leder av BloFin Research og Options Desk, hevder at stablecoins sannsynligvis vil bli den dominerende kraften i grenseoverskridende transaksjoner:
“Årsaken er enkel: førstebevegere har ofte en betydelig fordel i betalingsmetoder, ettersom brukervaner og infrastruktur tilpasses dem,” bemerker Ardern.
Han antyder at kostnaden for å promotere og implementere CBDCs kan til slutt være høyere enn kostnadene for regulatorisk samsvar for eksisterende, etablerte stablecoins.
Videre fremhever Ardern en geopolitisk begrensning på statsstøttede digitale valutaer:
“I en tid med deglobalisering, er CBDCs ofte underlagt restriksjoner i navnet til ‘nasjonal sikkerhet,’ noe som betyr at deres utstrakte adopsjon uunngåelig vil være lavere enn de mindre restriktive og mer allsidige stablecoins.”
Den overordnede modellen vil til slutt bli bestemt av tillit og sømløs funksjon. Som Variola påpeker, hvis CBDCs forblir lukket og restriktive, vil brukerne naturlig migrere mot åpne, sensurbestandige alternativer.
Det siste stykket i puslespillet, ifølge Metzger, er den forenende infrastrukturen som kobler disse konkurrerende systemene.
“Den virkelige transformasjonen vil komme fra systemene som kobler dem. Verden trenger sårt et globalt oppgjørshub for stablecoins, en visjon LCX skisserte tilbake i 2018. Fremtidens finans handler ikke om én modell som vinner, det handler om å bygge den intelligente infrastrukturen som forener dem.”
I essensen vil 2035 se CBDCs forankre den stabile, regulerte kjernen i innenlandsk finans, mens stablecoins og desentraliserte nettverk fungerer som den dynamiske, effektive motoren for global, sanntidshandel, alt koblet sammen av sofistikerte oppgjørslag.
AI, tillit og det hyperpersonaliserte finanslivet
Hvis betalingsinfrastrukturene er skjelettet i fremtidens finansielle system, så er kunstig intelligens (AI), inkludert Generativ AI og Kvante-AI, hjernen. Innen 2035 lover AI å oppløse generiske finansielle råd, og erstatte dem med tjenester så skreddersydde at de føles som å ha en personlig CFO i lommen.
Monty C. M. Metzger oppsummerer denne paradigmeskiftet veltalende:
“Penger vil ikke bare flytte seg, de vil tenke,” et sitat jeg nettopp sa på scenen ved Fintech Forward-konferansen arrangert av Economic Development Board og The Economist i Bahrain.
Han fortsetter:
“Innen 2035 vil kunstig intelligens og Kvante-AI transformere finans til et levende, lærende system, som tilbyr hyper-personaliserte formuesstrategier, adaptiv utlån og intelligent aktiva forvaltning i sanntid.”
Dette nivået av intelligens betyr at investeringsstrategier vil tilpasse seg daglig til globale hendelser, lånebetingelser vil bli dynamisk fastsatt basert på sanntids økonomisk helse, og spareplaner vil tilpasse seg sømløst til personlige atferdsmønstre. Vivien Lin, Chief Product Officer & Leder av BingX Labs, bekrefter denne utviklingen:
“AI vil absolutt muliggjøre hyper-personaliserte finansielle tjenester, fra skreddersydde investeringsstrategier til tilpasset utlån og spareplaner. Det er en naturlig evolusjon av datadrevet finans.”
Tillitsbarrieren: Fra algoritme til rådgiver
Likevel er spranget fra å bruke AI til grunnleggende dataanalyse til å stole på det med flergenerasjonsformue en betydelig psykologisk og regulatorisk barriere. For at forbrukere skal overlate kontrollen til en algoritme, må bransjen etablere et nytt grunnlag for ansvarlighet og åpenhet.
Lin identifiserer de avgjørende tiltakene som er nødvendige for å bygge forbrukertillit:
«Utfordringen er å sikre at brukere kan stole på disse systemene. Det betyr å holde mennesker i loopen, være transparente om hvordan anbefalinger blir laget, og håndheve sterke standarder for databeskyttelse. Brukere bør alltid forstå, kontrollere og overstyre hva AI gjør på deres vegne. Denne balansen mellom intelligens og ansvarlighet vil definere ekte tillit.»
Fremtiden for AI i finans avhenger av å etablere en klar “rett til forklaring”. Forbrukere må komme forbi problemet med den “svarte boksen” og forstå logikken bak en AI-anbefaling for gjeld eller investeringsfordeling. Dette krever et regulatorisk rammeverk som pålegger revisjonsmuligheter og menneskelig kontroll, som sikrer at AI fungerer som en fiduciær, ikke bare en forslagmotor.
Vugar fra Bitget understreker at AI må være mer enn bare forutsigende; den må være styrkende. Han sier:
«Innen 2035 vil den viktigste utfordringen i AI finans ikke være å generere avkastning, men å sikre at forbrukeren føler at de fortsatt har kontroll. Ekte adopsjon avhenger av desentralisert AI-styring hvor brukere kan revidere algoritmene som forvalter deres midler. AI må utvikle seg fra et sofistikert verktøy til en gjennomsiktig, tillitsløs fiduciær. Uten desentralisert sikkerhet oversetter hyper-personalisering seg rett og slett til hyper-risiko for brukeren.»
Innen 2035 vil de mest verdifulle finansinstitusjonene ikke bare være de med den beste AI, men de med høyest nivå av verifiserbar tillit i sine intelligente systemer.
Det regulatoriske kaos: Fragmenterte regler og strategisk etterlevelse
Den samtidige fremveksten av kryptoaktiva, AI og komplekse krav til personvern har skapt en trepartsutfordring for globale reguleringsmyndigheter. Spørsmålet er om 2035 vil bringe den harmoniske, enkeltstående globale regelboken som markedsdeltakere ønsker, eller om selskaper vil bli tvunget til å navigere i et lappeteppe av konkurrerende jurisdiksjoner.
Konsensus fra bransjeledere er at harmonisering ikke vil være fullført innen 2035.
Monty C. M. Metzger fra LCX er tydelig på den fortsatte fragmenteringen:
«Innen 2035 vil vi ikke ha en enkelt global regelbok, vi vil ha et fragmentert regulatorisk landskap.» Han forklarer at mens nye rammeverk blir introdusert i alle større regioner (MiCA i Europa, ny klarhet i USA, reguleringer i Asia), vil “ekte harmonisering først skje mye senere, om i det hele tatt.”
Dette fragmenterte landskapet representerer en unik utfordring og en sterk mulighet for selskaper som opererer på den globale arenaen.
«For nye selskaper vil det å komme ajour være komplekst og dyrt,» advarer Metzger.
Han hevder at fordelen vil gå til pionerer som adopterte en regulerings-tankegang fra starten av:
«Pionerer med en reguleringsførst-tilnærming, som LCX, vil ha en urettferdig fordel, i stand til å navigere overlappende regimer for krypto, AI og databeskyttelse mens andre sliter med å tilpasse seg. Vinnerne vil være de som ser på regulering som en strategi, ikke som en hindring.»
Fra konkurranse til dyp samarbeid
I fravær av en enhetlig regelbok blir arten av institusjonelt samarbeid den dominerende faktoren. Vil store finansielle aktører engasjere seg i ren konkurranse, eller vil kravene til global handel presse på for dypt samarbeid, eksemplifisert av konsepter som Open Banking 3.0 og Embedded Finance?
Utviklingen tyder på at markedet vil tvinge frem samarbeid. Sømløsheten som kreves av hyper-personaliserte tjenester og sanntids global oppgjør krever at data og verdier flyter fritt over tradisjonelle institusjonelle skillelinjer.
Dette flytter industrien mot en modell der finansielle tjenester er “innebygd” direkte i ikke-finansielle miljøer (f.eks. kjøpe forsikring når man booker en flyreise, eller få et lån ved salgspunktet for en digital aktiva).
Dette Embedded Finance økosystemet krever ikke bare datadeling (Open Banking 2.0), men delt infrastruktur og regulatorisk samsvar (Open Banking 3.0), som presser selv fragmenterte reguleringsmyndigheter til å finne felles grunnlag i kjerneprinsipper som datastandardisering og identitetsstyring.
Innen 2035 vil institusjonelt samarbeid bli definert av strategiske allianser med mål om å gi den mest sømløse, samsvarende globale kundeopplevelsen mulig, ved å bruke regulering ikke som en barriere, men som et rammeverk for tillitsfull markedsinngang.
Den tokeniserte verden: Primæreierskap og immersiv finans
Den siste pilaren i finansnæringen i 2035 er tokeniseringen av alt. Opprettelsen av en digital, programmerbar kvittering for eierskap for virkelige aktiva som eiendom, aksjer, obligasjoner, kunst og råvarer, er utvilsomt den mest grunnleggende restruktureringen av globale markeder siden oppfinnelsen av børsen.
Tokenisering lover å fundamentalt endre eierskap ved å låse opp programmerbarhet, fraksjonert eierskap, øyeblikkelig oppgjør og global likviditet på måter tradisjonelle markeder rett og slett ikke kan matche.
Monty C. M. Metzger ser på tokenisering som en primær utstedelses- og oppgjørskanal for et bredt spekter av aktiva:
«Innen 2035 vil tokenisering bli en primær utstedelses- og oppgjørskanal for et bredt spekter av aktiva — fra aksjer og obligasjoner til råvarer og virkelige aktiva. Det vil låse opp programmerbarhet, fraksjonert eierskap, øyeblikkelig oppgjør og global likviditet på måter tradisjonelle markeder ikke kan matche.”
Han fortsetter:
“La oss være klare — dette er ingen liten oppgave. Det globale råvaremarkedet alene er verdt titalls billioner dollar, som dekker alt fra gull og kobber til olje og energi. Å bringe denne skalaen av verdi på blokkjeden krever milliarder i sikkerhetsreserver på blokkjeden og krypto-drevet oppgjørsinfrastruktur.
“Det er en grunnleggende restrukturering av global handel. Utfordringen er enorm, men det er også muligheten: å skape et finansielt system der råvarer og kapital kan bevege seg like sømløst og transparent som data på internett.”
Denne transformative trenden gjenspeiles av andre bransjeledere.
Bernie Blume, grunnlegger og CEO av Xandeum, understreker den langsiktige uunngåeligheten av dette skiftet:
“Tokeniseringen av tradisjonelle aktiva som eiendom og aksjer er en megatrend som vil forandre alt fundamentalt. Selv om det ikke skjer over natten, er retningen klar og beveger seg i riktig retning daglig.”
“Jeg tror alt med offentlige registre, som eiendom og til og med kjøretøystitler, uunngåelig vil flytte til blokkjede. Se denne trenden over det neste tiåret; det representerer fremtiden for kapitalmarkedene.”
Omfanget av dette skiftet er enormt. Kevin Lee, CBO av Gate, gir spesifikke prognoser for markedsinntrengning:
“Hos Gate er vi vitne til dette vendepunktet på nært hold. Infrastrukturkappløpet vil ikke vinnes av den som har den mest prangende teknologien, men av børsene som utvikler seg til globale inngangsporter for institusjonell tokenisert aktivahandel.”
“Innen 2035 forventer vi at sentraliserte og desentraliserte børser vil håndtere over 70 % av alle primære og sekundære tokeniserte transaksjoner, og effektivt bli de nye meglerhusene i den digitale økonomien.”
Lee bemerker at betalingssystemene i 2035 ikke vil være vinner-tar-alt; de vil være interoperable økosystemer der stablecoins, CBDC-er og tokeniserte innskudd eksisterer side om side. Stablecoins behandler allerede transaksjonsvolumer som overstiger Visa og Mastercard kombinert med $ 27 billioner årlig, med prognoser som når $ 100 billioner innen 2030 ved 50x hastighet.
Gate bygger for denne fremtiden med flere betalingssystemer, hvor effektive grenseoverskridende betalinger gjennom stablecoins kompletterer innenlandsk CBDC-stabilitet, forent av intelligent avregningsinfrastruktur. Plattformer som bygger bro over disse konkurrerende modellene, snarere enn å satse på en enkelt vinner, vil til slutt fange den største markedsandelen.
Broen til immersive finance
Tokenisering gir bakgrunnsinfrastrukturen for denne nye eiermodellen, mens immersive digitale miljøer som Metaverse og Augmented Reality (AR), gir frontend-tilgang og servicelevering.
Vivien Lin fra BingX Labs forklarer hvordan brukeropplevelsen vil utvikles:
“Vi ser allerede at aktiva verdt milliarder av dollar flytter til blokkjede, og tokenisering vil sannsynligvis bli en standardform for eierskap i de kommende årene… Men for å nå masseadopsjon må frontend-opplevelsen forbli enkel, de fleste brukere skal ikke engang trenge å vite at de interagerer med blokkjede.”
Etter hvert som immersive miljøer modnes, vil de fungere som intuitive, grafiske innganger til finansielle tjenester. Tenk deg å stå i et AR-miljø og se den sanntids, tokeniserte verdien av din eiendomsportefølje overlagt på et fysisk kart, eller få tilgang til umiddelbar, fraksjonert egenkapital i en ny obligasjonsutstedelse gjennom en sikker, virtuell privat bankportal.
Vugar fra Bitget fremhever børsenes rolle i å bringe tokenisering fra konsept til kommersiell virkelighet. Han fortsetter:
“Den primære barrieren for omfattende RWA-tokenisering er ikke juridisk, men fragmenteringen av likviditet. Børser må utvikles til å bli globale inngangsporter for tokeniserte aktiva, og tilby den sømløse infrastrukturen som er nødvendig for handel av institusjonell kvalitet og fraksjonert eierskap.”
“Vi spår at innen 2035 vil sentraliserte og desentraliserte børser legge til rette for over 70 % av alle primære og sekundære tokeniserte aktivatransaksjoner, og effektivt erstatte tradisjonelle meglerhus for den digitale økonomien.”
Lin understreker den sømløse naturen i denne fremtiden:
“Etter hvert som immersive miljøer som AR og Metaverse modnes, vil de fungere som intuitive inngangsporter til finansielle tjenester, og gjøre komplekse systemer føles sømløse og kjente.”
Denne sammensmeltingen av tokeniserte aktiva og immersive grensesnitt vil demokratisere tilgangen til sofistikerte finansielle tjenester, og gjøre institusjonelle produkter tilgjengelig for en global base av private investorer gjennom intuitive digitale plattformer.
Metzger understreker den enorme utfordringen innebygd i denne omstruktureringen av global handel, spesielt med tanke på råvarer:
“Det globale råvaremarkedet alene er verdt titalls billioner av dollar… Å bringe den skalaen av verdi til blokkjede krever milliarder i sikkerhetsreserver på blokkjeden og kryptodrevet avregningsinfrastruktur. Det er en grunnleggende omstrukturering av global handel.”
Den ultimate muligheten, konkluderer han, er enorm: “å skape et finansielt system hvor råvarer og kapital kan bevege seg like sømløst og gjennomsiktig som data på internett.”
Konklusjon: Fintechens enhetlige fremtid
Reisen til 2035 er ikke en enkelt vei, men konvergensen av fire store teknologiske strømninger.
- Betalingssystemer: Det dominerende modellen vil være sameksistens, med stablecoins som dominerer grenseoverskridende effektivitet og CBDC-er som gir innenlandsk stabilitet, forent av interoperabilitetssentre.
- Intelligens: AI vil føre til hyperpersonalisert finans, men suksessen avhenger av reguleringstiltak som sikrer transparens, revisjonsmuligheter, og menneskelig ansvarlighet for å bygge essensiell forbrukertillit.
- Regulering: Landskapet vil forbli fragmentert, og tvinge institusjoner til å vedta en “regulering som strategi”-tilnærming og drive dyp samarbeid gjennom Embedded Finance og Open Banking 3.0-modeller.
- Eierskap: Tokenisering vil bli en primærutstedelse- og oppgjørsplattform for mer enn $ 30 billioner i aktiva, med immersive digitale miljøer som fungerer som den intuitive, sømløse grensesnittet for global tilgang og styring.
Fremtiden for finans, slik den defineres av lederne for denne transformasjonen, handler ikke om å forstyrre det gamle med det nye, men den intelligente integreringen av statlig stabilitet med desentralisert effektivitet, og sammensmeltingen av fysiske aktiva med deres programmerbare, digitale former. 2035 vil være året da finans blir virkelig programmerbar, globalt tilgjengelig og iboende intelligent.
