En av de største mysteriene i finans er ikke bare hvem Satoshi Nakamoto er—det er hvorfor den anonyme skaperen av Bitcoin, som sitter på en av de største personlige formuene i historien, ikke vises på noen milliardærrangeringer.
Forbes, publikasjonen som gjorde “The World’s Billionaires” listen til en kulturell referanse, har stille trukket en linje i sanden—og det kan si mer om dem enn det gjør om Satoshi Nakamoto.
Forbes’ milliardærrangeringer holder fast ved gamle regler for identitet og papirarbeid
I skrivende stund, handles Bitcoin for $ 110302. Derfor er Satoshi Nakamotos ubrukte beholdning på 1,1 millioner BTC verdt mer enn $ 121 milliarder, nesten nok til å konkurrere med formuene til Elon Musk og Bernard Arnault.
Likevel er Satoshis navn fraværende fra Forbes’ milliardærrangeringer. Årsaken?
“Forbes inkluderer ikke Satoshi Nakamoto i våre milliardærrangeringer fordi vi ikke har vært i stand til å verifisere om han eller hun er en levende person, eller én person mot en kollektiv gruppe mennesker,” fortalte magasinet BeInCrypto.
Den forklaringen avslører den sentrale feilen i hvordan rikdom måles i dag. I en tid hvor aktiva kan spores beviselig på blokkjeden, klamrer Forbes seg til et rammeverk forankret i identitet, juridiske strukturer og bedriftsregistreringer.
Satoshi er ikke ekskludert fordi rikdommen ikke er ekte. Snarere fordi rikdommen ikke passer inn i historien Forbes er vant til å fortelle.
Satoshis skjulte formue avslører sprekkene i identitetsfellen
Forbes er ikke anti-krypto. Deres rangeringer inkluderer jevnlig børsgrunnleggere som Changpeng Zhao (CZ), tokenmilliardærer som Justin Sun, og institusjonelle aktører.
“Forbes tar hensyn til kjente kryptobeholdninger i alle formuesvurderinger. Forbes behandler krypto som enhver annen aktiva: Hvis en person eier en kryptovirksomhet, verdsetter vi virksomheten. Hvis han eller hun har personlige kryptobeholdninger, verdsetter vi dem basert på markedsprisene,” la magasinet til.
Forbes’ metodikk er imidlertid fortsatt knyttet til en antakelse fra det 20. århundre, hvor rikdom må være knyttet til et ansikt og et arkivskap.
Offshore-truster, stråselskaper og anonyme bedriftsstrukturer hindrer ikke milliardærer fra å bli rangert fordi det til slutt er en juridisk enhet de er knyttet til.
Med Satoshi er det ingen navn, pass eller papirspor; bare et sett med nøkler på en blokkjede. Aktivaene er mer transparente enn de fleste formuene på Forbes-listen, men likevel behandles de som mindre legitime.
Tidligere forsøk på å avsløre identiteten til den pseudonyme Bitcoin-skaperen har mislyktes. Dette inkluderer teorier fra en HBO-dokumentar, som viste seg å være svært kontroversiell. Personer som Nick Szabo, Peter Todd og Craig Wright har også blitt presentert som sannsynlige kandidater.
Andre fremhever også Twitter-grunnlegger Jack Dorsey som Satoshi Nakamoto, men alt dette forblir teorier i beste fall, uten materielle bevis for å støtte påstanden.
Berettiget eller utdatert? Eksperter diskuterer Forbes’ holdning
Ikke alle mener Forbes tar feil. Bryan Trepanier, grunnlegger og president av On-Demand Trading, hevder at eksklusjonen er ren sunn fornuft.
“Det er berettiget. En anonym figur med ubrukte lommebøker kan ikke rettferdig sammenlignes med en person som aktivt utøver rikdom,” fortalte Trepanier BeInCrypto.
I følge Trepanier ville en bedre tilnærming være for Forbes å lage en liste over de største lommebøkene og deres beholdninger. Han sier dette ville gi anerkjennelse uten å feiltolke eierskap.
For Trepanier undergraver det faktum at Satoshis lommebøker har vært frosset i tid i mer enn et tiår påstanden om at dette er brukbar rikdom.
“Rikdom handler ikke bare om hva som holdes, det handler om hva som utøves. Med mindre og inntil de myntene beveger seg, er Satoshis beholdninger mer et symbol på kryptos opprinnelse enn en aktiv formue i den virkelige verden,” uttalte han.
Det argumentet resonnerer med de som ser milliardærrangeringer som mer om økonomisk makt enn rene kontosaldoer.
Likevel ser andre Forbes’ posisjon som stadig mer uholdbar. Mete Al, medgründer av ICB Labs, sier at nektelsen av å anerkjenne Satoshi reflekterer en blind flekk.
“Forbes opererer fortsatt innenfor rammene av tradisjonell finans (TradFi), hvor rikdom er knyttet til en juridisk enhet, et navn eller en bankkonto. Men blokkjede har endret den virkeligheten. Å ekskludere Satoshi fremhever gapet mellom hvordan mediekanaler måler rikdom og hvordan verdi faktisk lagres og bevises i dag,” fortalte Mete Al til BeInCrypto.
Mete Al påpeker ironien i at mange milliardærer skjuler rikdom bak ugjennomsiktige juridiske strukturer og offshore-kontoer, men likevel kommer på Forbes-listen.
Til sammenligning er Satoshis mynter synlige for alle med en blokkjedeutforsker.
“Hvorfor skal Satoshi behandles annerledes?” spurte han.
Andre steder sier Ray Youssef, CEO i NoOnes, at Forbes’ metodikk går utover å misse poenget.
Ifølge Youssef risikerer Forbes’ tilnærming irrelevans fordi rikdom i dag ikke lenger bare er knyttet til tradisjonelt anerkjente aktiva.
“Med fremveksten av den digitale tidsalderen og den desentraliserte økonomien, kan rikdom nå eksistere pseudonymt på kjeden og være fullt verifiserbar. Satoshi Nakamotos historie illustrerer den grunnleggende endringen som den desentraliserte æraen brakte til eksistens,” sa Youssef i en uttalelse til BeInCrypto.
Youssef advarer om at ved å nekte å tilpasse seg, risikerer tradisjonelle medier å miste troverdighet til Web3-native medier som allerede sporer digital rikdom med nyanser.
Måle makt i den digitale æraen
Satoshis fravær skjuler også hvor mye innflytelse pseudonym rikdom allerede utøver. En enkelt transaksjon fra Nakamotos lommebøker ville dominere overskriftene og ryste markedene på en måte få bedriftskunngjøringer kunne.
Ifølge Mete Al gjør det å ignorere dem ikke deres innflytelse borte. Snarere blinder det mainstream-publikumet for hvor mye makt krypto representerer i dag.
Web3-ekspert og BestChange-ambassadør Nikita Zuborev gjentok følelsen i en uttalelse til BeInCrypto.
“Forbes’ valg gir mening hvis du holder deg til de tradisjonelle reglene: deres milliardærlister handler om identifiserbare individer, og med Satoshi vet vi bare ikke om det er én person eller et helt team. Men det viser også hvordan gammeldagse ideer om rikdom ikke alltid samsvarer med den digitale verden,” forklarte Zuborev.
Så hva kommer neste? Selv skeptikere som Trepanier foreslår at Forbes kunne publisere tilleggslistene over de største lommebøkene og saldoene.
Noen foreslår å omgå identitetsspørsmålet mens de anerkjenner omfanget av digital rikdom.
Utover å tilfredsstille kryptos krav om anerkjennelse, ville den hybride tilnærmingen bringe åpenhet til en voksende aktivaklasse og hjelpe mainstream med å forstå hvor mye verdi som sirkulerer utenfor tradisjonelle systemer.
“De må enten utvikle seg eller risikere at nye institusjoner kommer inn for å skape rivaliserende metodologier som vil ta hensyn til den voksende naturen av rikdom i den digitale æraen,” advarte Youssef.
Hvorfor det er viktig
Ved første øyekast virker Satoshis eksklusjon som en metodologisk kuriositet. Men ved nærmere ettersyn blir det et symbol på kampen mellom to definisjoner av rikdom.
Forbes’ rangeringer er bygget på identitet, dokumentasjon og tradisjonell finans. Bitcoin og Satoshis spøkelsesformue er bygget på matematikk, åpenhet og fravær av identitet.
Ved å utelate Nakamoto fra listen, går Forbes utover å ta en teknisk avgjørelse, og signaliserer at reglene fra den gamle verden fortsatt definerer milliardærklassen.
Om den holdningen står seg, er et åpent spørsmål ettersom krypto omformer den finansielle virkeligheten.
Likevel, å ignorere Satoshi gjør dem ikke borte. Snarere fremhever det bare begrensningene i milliardærrangeringer i en tid da en av de rikeste enhetene som lever, kan forbli navnløs for alltid.
