Regulering av kryptostaking i 2025: Hvordan USAs og Sveits’ tilnærminger skiller seg

Krypto staking er uten tvil den viktigste aktiviteten for driften og sikkerheten til mange moderne blokkjedeprotokoller, inkludert Ethereum og Solana. Det digitale aktivamarkedet har modnet betydelig gjennom årene, men den regulatoriske klarheten rundt denne kjernefunksjonen forblir uklar.

I en positiv utvikling for bransjen har nylige publikasjoner fra det sveitsiske finanstilsynet (FINMA) og den amerikanske SEC gitt verdifulle, om enn forskjellige, rammeverk for å analysere staking-aktiviteter.

I denne artikkelen gir Nicola Massella, partner og leder for juridisk avdeling i STORM Partners, en komparativ analyse av disse to posisjonene.

FINMA sin tilnærming

I sin veiledning 08/2023 adresserer FINMA staking primært gjennom linsen av forsiktig regulering og konkurslovgivning, etter vedtakelsen av Sveits‘s DLT-lov.

Det sentrale juridiske spørsmålet er om stakede kryptoaktiva kan skilles fra en forvalters bo i tilfelle av konkurs, noe som avhenger av om de “holdes klare for kunder til enhver tid”.

FINMA erkjenner at staking-funksjoner som lock-up-perioder og risikoen for “slashing” (tap av tokens for validator-misconduct) skaper “juridisk tvetydighet” rundt dette kriteriet.

Imidlertid, i stedet for å forby aktiviteten, har FINMA etablert en pragmatisk “midlertidig praksis” som skaper en klar samsvarsvei for de overvåkede enhetene det fører tilsyn med.

Under denne praksisen kan en lisensiert institusjon tilby direkte staking-tjenester uten å være underlagt kapitalkrav for de stakede aktivaene, forutsatt at følgende strenge betingelser er oppfylt:

• Kunden har gitt spesifikke instruksjoner angående typen og antallet kryptoaktiva som skal stakes.
• Rettidige tiltak sikrer at kryptoaktivaene kan tildeles entydig til den enkelte kunden.
• Kunden informeres transparent og tydelig om alle tilknyttede risikoer, inkludert slashing, lock-up-perioder og de juridiske usikkerhetene vedrørende separasjon i en potensiell konkurs.
• Institusjonen tar passende skritt for å redusere de operasjonelle risikoene ved å drive en validator-node for å unngå slashing og andre straffer.
• En “Digital Assets Resolution Package” (DARP) er utarbeidet for å sikre at en likvidator kan identifisere og returnere aktivaene til investorer raskt og effektivt i en krise.

Dette rammeverket gir en klar plan for sveitsisk-regulerte enheter til å tilby staking-tjenester ansvarlig.

SEC sin tilnærming

I sin uttalelse fra mai 2024 nærmet SECs avdeling for selskapsfinansiering seg staking fra perspektivet av amerikansk føderal verdipapirlovgivning.

Analysen fokuserer på om visse staking-aktiviteter utgjør en “investeringskontrakt” under testen etablert i SEC v. W.J. Howey Co., og derfor kvalifiserer som et verdipapir.

Avdelingens uttalelse gir betydelig klarhet ved å konkludere med at, etter deres syn, “Protocol Staking Activities” ikke tilfredsstiller “andres innsats”-delen av Howey-testen.

Begrunnelsen er at funksjonene utført av nodeoperatører eller validatorer er “administrative eller ministerielle i natur” snarere enn de “entreprenørielle eller ledelsesmessige innsatsene” som er essensielle for suksessen til et felles foretak.

Følgelig blir belønningene sett på som kompensasjon for å tilby valideringstjenester til nettverket, ikke som fortjeneste avledet fra en tredjeparts ledelse.

Denne oppfatningen gjelder flere vanlige former for staking:

• Selv (eller Solo) Staking, hvor en operatør staker sine egne aktiva.
• Selvforvaltet Staking Direkte med en Tredjepart, hvor en eier gir valideringsrettigheter til en nodeoperatør, men beholder forvaltningen av sine aktiva.
• Forvaltningsordninger, hvor en forvalter staker aktiva på vegne av en kunde, forutsatt at forvalteren opptrer som en agent og ikke tar diskresjonære beslutninger om hvorvidt, når eller hvor mye som skal stakes.

Personalet presiserte også at det å tilby tilleggstjenester som slashing-dekning eller aggregering av aktiva for å oppfylle protokollminimum ikke endrer den administrative naturen til aktiviteten.

Det er også viktig å merke seg at dette er en uttalelse fra personalet, ikke en kommisjonsregel, og den adresserer eksplisitt ikke mer komplekse ordninger som “liquid staking”.

Betydningen av veiledningen

Veiledningen fra både FINMA og SECs personale representerer et betydelig fremskritt i regulatorisk klarhet for den digitale aktivabransjen.

Selv om deres juridiske rammeverk er forskjellige—med FINMA som fokuserer på forsiktig soliditet og SEC på investorbeskyttelse—skaper begge gjennomførbare veier for den kjerne teknologiske funksjonen av staking.

For markedsdeltakere gir disse utviklingene verdifull retning:

• I Sveits ligger veien til samsvar for regulerte enheter i nøye operasjonell risikostyring og transparente kundedisclosure som foreskrevet av FINMA.
  
• I USA er strukturering av staking-programmer som ikke-diskresjonære, administrative tjenester en viktig vurdering for å redusere konsekvensene av verdipapirlovgivning i sammenheng med Protocol Staking.