Frankrike har offisielt opphevet alle reiserestriksjoner for Telegram-grunnlegger Pavel Durov fra og med 13. november 2025, og avslutter dermed et år med obligatoriske politioppmøter og bevegelsesbegrensninger. Den fransk-russiske statsborgeren, arrestert i Paris i august 2024, kan nå krysse grenser fritt uten rettslig tilsyn.
Denne utviklingen er avgjørende i en pågående strafferettslig etterforskning som kan føre til at Durov risikerer opptil 10 års fengsel og bøter på over $ 550 000.
Fra fengsling til frihet: Tidslinje over Durovs juridiske restriksjoner
Durovs juridiske problemer begynte da myndighetene arresterte ham på Paris’ Le Bourget flyplass i august 2024. Anklagene involverte påstander om at Telegram muliggjorde organisert kriminalitet på grunn av utilstrekkelig innholdsmoderering. Franske påtalemyndigheter beskyldte plattformen for å nekte å samarbeide om å bekjempe ulovlig innhold, med særlig fokus på materiale om seksuelt misbruk av barn.
Opprinnelig ble Durov nektet å forlate Frankrike og måtte jevnlig rapportere til politiet i Nice. I løpet av flere måneder ble restriksjonene lettet, noe som tillot korte, kontrollerte turer til De forente arabiske emirater i ikke mer enn to uker. Likevel forble han under fransk jurisdiksjon frem til nå.
Ifølge France 24 fulgte Durov alle krav i ett år før myndighetene opphevet både reise- og rettslige restriksjoner. Som et resultat ble obligatoriske politioppmøter og alle geografiske begrensninger på hans bevegelse eliminert.
Durov var gjenstand for tre avhør fra franske myndigheter. Hans advokater utfordret konsekvent etterforskningens legitimitet og metoder, og hevdet at de brøt både nasjonal og europeisk lov.
Kriminaletterforskning er fortsatt aktiv ettersom restriksjoner oppheves
Selv om Durov er fri til å reise, pågår den strafferettslige etterforskningen fortsatt. Franske myndigheter undersøker Telegrams påståtte rolle i å lette ulovlige transaksjoner, distribusjon av materiale om seksuelt misbruk av barn og muliggjøring av ulovlig innhold. Anklagene fokuserer på medvirkning til organisert kriminalitet snarere enn direkte involvering.
Saken fremstiller Telegram som en plattform sårbar for kriminell misbruk på grunn av begrenset innholdsmoderering. Under avhør i desember 2024 innrømmet Durov økende kriminell misbruk på Telegram og lovet sterkere tilsyn. Plattformen har siden introdusert ytterligere moderasjonsverktøy.
Telegram implementerte avanserte AI-drevne moderasjonssystemer tidlig i 2024, ifølge selskapets dokumentasjon. I 2025 rapporterte plattformen å ha blokkert mer enn 34 millioner grupper og kanaler, noe som demonstrerer økt håndhevelse. Disse grepene imøtekommer hyppig kritikk om at Telegram muliggjør kriminelle nettverk.
Til tross for etterlevelsesinnsats risikerer Durov fortsatt 10 års fengsel og bøter opptil $ 550 000 hvis dømt. Etterforskningen kan sette viktige presedenser for plattformansvar i Europa, spesielt for krypterte meldings tjenester populære blant kryptovaluta fellesskap.
Durov kritiserer franske myndigheter, uttrykker bekymringer for ytringsfrihet
Under etterforskningen har Durov offentlig kritisert franske myndigheter og uttrykt bekymring for regjeringens overstyring. Han anklaget påtalemyndigheter for prosedyrefeil og hevdet at hans arrestasjon skadet Frankrikes omdømme som en støtte for frihet. Durov har karakterisert prosedyrene som et angrep på ytringsfrihet og kryptering.
Hans forsvar hevder at Telegram fungerer som en nøytral plattform, ikke et kjøretøy for kriminalitet. Durov har posisjonert seg som en forsvarer av personvern og ytringsfrihet, stående imot det han betrakter som europeisk sensur. Dette synet har resonert med kryptovaluta- og personvernforkjempere som anser kryptert kommunikasjon som avgjørende for digital frihet.
Sosiale mediereaksjoner på fjerningen av reiseforbudet har vært positive blant Durovs tilhengere. Likevel er de bredere juridiske implikasjonene uavklarte. Både påtalemyndighetene i Paris og Durovs juridiske team avsto fra å kommentere offentlig om den nåværende statusen, så spørsmål om rettssakens timing og utfall gjenstår.
Saken understreker pågående spenninger mellom personvernfokuserte teknologiplattformer og regulerende håndhevelse. Mens Frankrikes etterforskning fortsetter, kan utfallet påvirke reguleringen av meldingstjenester og plattformansvar for brukerinnhold over hele Europa. For nå representerer Durovs gjenopprettede bevegelsesfrihet en delseier, men den juridiske tvisten er langt fra avgjort.
