Franske regulatorer kunngjorde denne uken at omtrent 30 % av kryptoselskaper ennå ikke har søkt om MiCA-lisens. Nyheten kommer i forkant av en viktig regulatorisk frist, som vil avgjøre om disse selskapene lovlig kan fortsette driften.
Selv om EU ble den første jurisdiksjonen til å opprette et juridisk rammeverk for kryptoaktiva, har MiCA møtt motstand på grunn av høye kapitalkrav og driftskostnader.
Frankrike står overfor lisensieringsfrist
Under EU’s Markets in Crypto-Assets (MiCA) regulering må kryptoselskaper få godkjenning fra en nasjonal regulator for å kunne operere på tvers av unionen.
I Frankrike har selskaper frist til 30. juni til å varsle regulatorene om de planlegger å søke MiCA-lisens eller avvikle sin virksomhet. Likevel har rundt en tredjedel fortsatt ikke gjort sine hensikter klare.
I en uttalelse til journalister i Paris tidligere denne uken, sa Stéphane Pontoizeau, leder for Market Intermediaries Division hos det franske finanstilsynet, at regulatoren kontaktet selskapene i november for å minne dem på at den nasjonale overgangsperioden nærmer seg slutten.
Ifølge Reuters har cirka 90 kryptoselskaper registrert i Frankrike ennå ikke fått MiCA-lisens. 30 % har allerede søkt om godkjenning. Samtidig har 40 % meldt at de ikke har tenkt å søke.
De resterende 30 % har verken svart på brevet fra november eller kommunisert sine planer til regulatoren.
MiCA krever godkjenning fra en nasjonal regulator for å tilby tjenester i hele unionen. Om selskapene ikke rekker fristen, risikerer de å miste den juridiske retten til å drifte i Frankrike, eller andre EU-land.
EU-regler møter motstand fra bransjen
MiCA ble fullt gjeldende i desember 2024, og etablerte det første omfattende, regionale regulatoriske rammeverket for kryptoaktiva innført av en ledende jurisdiksjon. Dette ga EU et forsprang på nøkkelkonkurrenter, særlig USA.
Selv om rammeverket har fått ros for reguleringsklarhet og harmonisering, har enkelte bransjeobservatører uttrykt bekymring for de detaljerte bestemmelsene.
Kritikere mener at rammeverket pålegger høye etterlevelses- og driftskostnader som rammer mindre kryptoselskaper spesielt hardt, og potensielt kan tvinge noen ut av markedet eller inn i konsolidering.
Andre har pekt på MiCAs regler for stablecoins som et mulig problem. Reglene krever tett integrering med tradisjonell bankinfrastruktur, noe enkelte observatører mener kan gi etablerte finansinstitusjoner fordeler sammenlignet med rene kryptoutstedere.
Rapporter denne uken om franske kryptoselskaper som forblir tause før fristen i juni har reist spørsmål om attraktiviteten ved å operere innenfor EU.
Dette presset kan føre til at selskaper vurderer å flytte virksomheten til jurisdiksjoner utenfor unionen, der reguleringene er mer fleksible.
