Ti av verdens største banker, inkludert Citi, Deutsche Bank, UBS, Barclays, MUFG, Santander og Bank of America, utforsker lanseringen av stablecoins knyttet til store G7-valutaer.
Initiativet har som mål å skape et nettverk av interoperable digitale tokens støttet 1:1 av fiat-reserver som amerikanske dollar, euro, pund og yen.
Prosjektet er fortsatt i sin utforskningsfase. Men det markerer det første seriøse forsøket fra den globale banksektoren på å gå inn i stablecoin-markedet dominert av Tether og Circle. Hvis realisert, kan det omdefinere hvordan banker håndterer grenseoverskridende oppgjør og digitale aktiva.
Det gode: Hvorfor G7 stablecoin-planen gir strategisk mening
Det foreslåtte nettverket kan legitimere stablecoins som et pålitelig finansielt instrument. I motsetning til offshore-utstedere, opererer G7-bankene under strenge kapital- og likviditetsregler.
Deres involvering kan bringe troverdighet, åpenhet og tilsyn til et marked verdt over $ 300 milliarder.
Støttespillere sier at dette kan modernisere globale oppgjør. Blokkjede-baserte tokens kan muliggjøre øyeblikkelige valutavekslinger mellom valutaer som for øyeblikket tar dager å avklare gjennom SWIFT.
Også, banker ser på prosjektet som en bro mellom tradisjonell finans og tokeniserte aktiva som digitale obligasjoner eller verdipapirer.
Det dårlige: Kompleksitet og fragmenteringsrisiko
Til tross for sitt løfte, står planen overfor alvorlige gjennomføringsutfordringer. Hver G7-stablecoin vil bli styrt av separate nasjonale forskrifter, med risiko for fragmentering og inkonsekvente standarder.
Uten harmoniserte juridiske og tekniske rammeverk kan interoperabilitet mellom valutaer svikte.
Likviditet kan også splittes. Hvis hver bank utsteder sin egen versjon av en valuta-token, kan markedene stå overfor overlappende eller konkurrerende instrumenter.
Regulatorer må fortsatt bestemme om disse tokenene regnes som innskudd eller utenom balansen forpliktelser. Denne avgjørelsen kan omforme bankens kapitalregler.
Det stygge: Systemisk og geopolitisk konsekvens
Den største bekymringen ligger utenfor G7-grensene. Et konsortium av digitale “hard currency”-tokens kan akselerere kapitalflukt fra fremvoksende markeder, hvor lokale valutaer allerede sliter mot dollarisering.
Standard Chartered anslår at slike skift kan tappe opptil $ 1 billion fra utviklingsøkonomier innen 2028.
Videre kan et globalt nettverk av bankutstedte stablecoins viske ut grensen mellom offentlig og privat penger.
Hvis det ikke kontrolleres, risikerer det å skape et parallelt pengesystem raskere enn sentralbankene kan regulere, noe som øker systemiske og cyberrisikoer.
Konklusjonen
G7-stablecoin-initiativet kan være det dristigste eksperimentet innen digital valuta siden SWIFTs opprettelse. Det kan gjøre grenseoverskridende finans raskere, billigere og programmerbar — eller befeste global bankmakt i blokkjedeform.
Utfallet vil avhenge av om verdens største banker kan innovere uten å gjenta de samme strukturelle feilene de har som mål å erstatte.
