Fjorten av Europas ledende banker motsetter seg Den europeiske sentralbankens plan for en digital euro. De hevder at prosjektet kan svekke private betalingssystemer før viktige parlamentsdiskusjoner i Brussel denne uken.
Lovgivere ber nå om en nedskalering av initiativet, med argumenter om at det mangler klare fordeler og risikerer å duplisere markedsledet innovasjon. I mellomtiden kan EUs kryptoregelverk utilsiktet favorisere amerikanske utstedere.
Bankopprør utfordrer digital euro plan
Den europeiske sentralbankens ambisjon om å lansere en digital euro innen 2029 møter økende motstand på kontinentet.
Fjorten store långivere — inkludert Deutsche Bank, BNP Paribas og ING — har dannet en enhetlig front mot forslaget. De mener at den digitale euroen vil duplisere eksisterende private forsøk på å bygge et samlet europeisk betalingsnettverk.
Deres alternativ, Wero, opererer allerede i Belgia, Frankrike og Tyskland, og har som mål å utvide seg over hele eurosonen. Det ble designet for å redusere avhengigheten av ikke-europeiske leverandører som Visa, Mastercard og PayPal.
Bankene bak Wero hevder at ECBs foreslåtte digitale valuta for detaljhandel risikerer å forstyrre denne fremgangen i stedet for å støtte den.
Motstanden fra banksektoren har nå nådd beslutningstakere, som stiller spørsmål ved om prosjektet bør fortsette i sin nåværende form.
Lovgivere presser for nedskalert versjon
ECB fortsetter med planene for en pilot i 2027, selv om den fullstendige utrullingen fortsatt trenger politisk godkjenning. I henhold til gjeldende lov kan ikke sentralbanken utstede digitale penger uten autorisasjon fra Europaparlamentet og nasjonale myndigheter.
Lovgivere blir stadig mer bekymret for at en online-versjon av den digitale euroen kan konkurrere med private betalingssystemer, i stedet for å utfylle dem.
Det bygges derfor støtte for en nedskalert, offline-only modell som vil fungere som en digital form for kontanter. Den vil tillate betalinger uten internettilgang og unngå overlapping med etablerte kommersielle nettverk som allerede opererer i hele Europa.
Selv om den digitale euroen møter motstand hjemme, kan Europas bredere regulatoriske agenda også styrke sine rivaler i utlandet.
Krypto-regler gir USA en fordel
EUs Markets in Crypto-Assets (MiCA) rammeverk, introdusert for å styrke tilsynet og beskytte forbrukere, gir utilsiktede konsekvenser for europeiske utstedere.
MiCA gir EU-innehavere innløsning til pålydende uten gebyrer, selv under markedsvolatilitet. I motsetning til dette lar amerikanske regler stablecoin-utstedere sette innløsningsgebyrer og strukturere reservepolitikk som kan prioritere innenlandske innehavere.
Dette panoramaet skaper en strukturell ubalanse som setter europeiske selskaper i en ugunstig posisjon.
Under perioder med finansiell stress kan EU-utstedere møte økt innløsningspress fra globale investorer, mens amerikanske selskaper forblir beskyttet. EU-myndigheter, inkludert Den europeiske systemrisikostyrelsen, har advart om at slike multi-utstederstrukturer kan kanalisere innløsninger inn i EU og øke systemrisikoen.
Analytikere sier at timingen ikke kunne vært verre.
Dollar-støttede stablecoins vokser eksponentielt og blir en viktig kilde til global digital likviditet. Etter hvert som de vokser, utvider de dollarens dominans til nye områder av nettfinans, og gir USA en strategisk fordel.
Eropas rammeverk, ment for å styrke finansiell autonomi, kan derfor istedet forsterke avhengigheten av utenlandske pengesystemer. Sammen med usikkerheten rundt den digitale euroen avsløres en bredere svakhet i Europas finansstrategi.
Begge initiativene viser hvordan regulering kan overstige sine mål, bremse innovasjon samtidig som de øker avhengigheten av ekstern infrastruktur.
