Grunnmuren i moderne investeringer—den klassiske 60/40 porteføljen med aksjer og obligasjoner—er kanskje ikke lenger den trygge havnen investorer en gang stolte på.
Siden pandemien begynte, har aksjer og obligasjoner i økende grad beveget seg i takt under markedspress. Dette har undergravd tiår med konvensjonell diversifisering og skapt et nytt risikolandskap for både institusjonelle og private investorer.
Hvorfor aksjer og obligasjoner ikke lenger gir porteføljebeskyttelse: The rise of gold and silver
Det internasjonale pengefondet (IMF) advarer om at denne svekkelsen av tradisjonelle sikringsstrategier endrer finansmarkedene.
“Diversifisering har blitt vanskeligere de siste årene. Aksjer og obligasjoner selges i økende grad ned samtidig, noe som svekker en sentral sikring investorer har stolt på i tiår. Dette skiftet skaper nye risikoer for investorer og finansiell stabilitet,” skrev IMF i et innlegg med sin analyse.
Historisk har obligasjoner vært en buffer mot fallende aksjekurser. Når aksjemarkedene falt, søkte investorer til statsobligasjoner for å stabilisere porteføljer og dempe tap.
Dette omvendte forholdet gjorde det mulig for pensjonsfond, forsikringsselskaper og risikoparitetsstrategier å operere under forutsigbare volatilitetforventninger.
Men dette forholdet begynte å rakne mot slutten av 2019, og utviklingen akselererte med pandemiens start. Nå, ved kraftige markedsfall, faller både aksjer og obligasjoner samtidig, noe som gir økte tap og forsterkede svingninger.
Konsekvensene er store. Hedgefond og risikoparitetsstrategier som er avhengige av historiske korrelasjoner, kan nå stå overfor tvungen nedjustering av risiko ved kriser.
Selv tradisjonelt konservative institusjoner (som pensjonsfond og forsikringsselskaper) opplever nå økt eksponering mot uventede svingninger og økt systemrisiko.
Gull, sølv og alternative aktiva blir porteføljers nye redning
Etter hvert som vanlige sikringer svikter, vender investorer seg mot ikke-statlige aktiva. Gull har mer enn doblet seg siden tidlig i 2024, mens sølv, platina og palladium har steget kraftig de siste kvartalene. Valutaer som sveitsiske franc får også økt oppmerksomhet som alternative sikre havner.
“IMF innrømmer at diversifiseringsfordelen ved obligasjoner har forsvunnet! Investorer må tilpasse seg deretter! Kjøp sjeldne aktiva!” kommenterte Jeroen Blokland, markedstrateg, på X.
Bakgrunnen for utviklingen er et komplekst nettverk av økonomiske faktorer. Økende obligasjonsutstedelse for å finansiere større budsjettunderskudd, høyere såkalte term premium, og treg sentralbankoppbremsing har alle bidratt til å svekke de beskyttende egenskapene ved statsobligasjoner.
Inflasjon over målet i mange utviklede økonomier har også gjort obligasjoner mindre attraktive som verdi-sikring.
IMF understreker at løsningen ikke bare er å kjøpe alternativer. Myndighetene må gjenopprette tilliten til finans- og pengepolitikken.
Sentralbankene kan gripe inn for å stabilisere obligasjonsmarkedet under kriser. Men slike nødløsninger har sine begrensninger.
Uten troverdig finanspolitisk disiplin og varig prisstabilitet, kan ikke statsobligasjoner lenger trygt forankre porteføljer i urolige tider.
Dette betyr at man må revurdere risiko. Diversifiseringsstrategier må nå ta hensyn til økende korrelasjon mellom tradisjonelle aktiva, og porteføljer trenger i økende grad eksponering mot råvarer og private aktiva, selv om disse har egne risikoer.
Automatiske sikringer er ikke lenger en selvfølge. Gull, sølv og andre ikke-statlige verdi-bevarere er ikke lenger kun diversifisering. De blir sentrale stabilisatorer i et stadig mer uforutsigbart marked.
