I 2025 gikk kryptovalutaindustrien inn i en ny fase, preget av økt institusjonell deltakelse. Etter år med forsiktighet og skepsis setter store selskaper nå mye kapital inn i digitale aktiva.
Men hva endret seg for at institusjonene endelig skulle vende seg mot en industri de tidligere holdt på avstand? BeInCrypto snakket med Aishwary Gupta, global sjef for Payments og Real-World Assets hos Polygon Labs, for å finne ut hva som driver denne transformasjonen. Gupta forklarer hvorfor institusjonelle kryptoinnstrømninger nå dominerer markedet og hva dette skiftet betyr.
Institusjoner dominerer nå kryptoinnstrømning: Her er hvorfor
Gupta påpeker at institusjoner nå står for anslagsvis 95 % av kryptoinnstrømningen. Samtidig har privat deltakelse falt til omtrent 5–6 %. Denne utviklingen markerer et skifte fra de tidligere årene da markedet ble drevet av hype og privatpersoner, til et marked som i stadig større grad formes av strukturert finans.
Store kapitalforvaltere som BlackRock, Apollo og Hamilton Lane har begynt å vekte rundt 1–2 % av sine porteføljer til krypto, introdusert ETF-er og testet ut tokeniserte investeringsprodukter på blokkjeden.
Ifølge Gupta ligger ikke endringen i Wall Streets holdning, men i infrastrukturen som nå støtter institusjonell aktivitet. Han trakk frem Polygon som et eksempel:
«Samarbeid med JPMorgan for en live DeFi-handel under tilsyn av Singapore sin sentralbank, Ondo for tokeniserte statsobligasjoner, og AMINA Bank for regulert staking viste at infrastrukturen bak DeFi også kan drive global finans. Skalerbarhet og lave transaksjonskostnader gjør at TradFi kan bruke offentlige blokkjeder. Institusjonene trenger ikke lenger eksperimentere i sandkasser – de kan gjøre transaksjoner på et velprøvd, Ethereum-kompatibelt offentlig nettverk som tilfredsstiller krav fra revisorer og myndigheter.»
Gupta sier at institusjonene går inn i kryptomarkedet fra to hovedretninger. Søken etter avkastning og diversifisering, og jakten på operasjonell effektivitet. Den første bølgen fokuserte på dollar-denominerte avkastninger gjennom produkter som tokeniserte statsobligasjoner og bankadministrert staking. Dette ga et kjent og regulatorisk rammeverk for å generere avkastning.
Den andre bølgen, forklarte han, drives av effektivitetsgevinstene blokkjeden gir. Raskere oppgjør, delt likviditet og programmerbare aktiva har inspirert store finansielle nettverk og fintech-selskaper til å teste tokeniserte fondskonstruksjoner og transaksjoner på blokkjeden.
Private investor-tilbaketrekning skaper spørsmål om kryptos retning: Institusjoner tar ledelsen
Han la også vekt på grunnen til at privatpersoner trekker seg ut. Han påpekte at private investorer forlot markedet hovedsakelig på grunn av tap knyttet til spekulative meme coins-sykluser og urealistiske forventninger til gevinst. Denne tillitserosjonen har ført til at mange småinvestorer holder seg på sidelinjen. Likevel ser han ikke dette som en permanent eller strukturell endring.
«Langt flere strukturerte og regulerte produkter vil kunne vinne tilbake deres tillit, slik at de kan returnere til markedet», sier Gupta til BeInCrypto.
Samtidig har økende institusjonell deltakelse utløst bekymring for en mulig utvanning av kryptoens desentraliseringsgrunnlag. Gupta mener at modenhet og desentralisering ikke utelukker hverandre dersom offentlige, åpne nettverk forblir fundamentet.
Ifølge ham trues desentralisering kun hvis nettverkene ofrer åpenhet, ikke når nye aktører kommer inn.
«Når det bygges på offentlige infrastrukturer … i stedet for i lukkede systemer, vil institusjonell adopsjon ikke sentralisere krypto så mye som det vil legitimere det … TradFi overtar ikke krypto – de kommer inn på blokkjeden. Det er ikke en overtakelse, men en sammensmelting av infrastrukturer, siden kjeder som er vert for DeFi og NFT-er også kan huse statsobligasjoner, ETF-er og institusjonell staking», påpeker han.
På spørsmål om institusjonell dominans kan forsinke innovasjon ved å prioritere etterlevelse fremfor eksperimentering, anerkjente Gupta denne spenningen. Likevel mener han det i sum kan komme bransjen til gode.
«Mentaliteten om å ‘bevege seg raskt og bryte ting’ har skapt stor kreativitet, men førte også til store tap og regulatorisk motstand. Ja, institusjoner beveger seg sakte og har sterkt fokus på etterlevelse, og ja, det kan hemme kreativitet, men gjort riktig, trenger det ikke å kvele innovasjon. Det kan føre innovasjonen videre og tvinge utviklere til å se etterlevelse som et middel til å skape innovasjon – ved å bygge den inn fra starten av. Fremgangen kan gå saktere, men den blir sterkere og mer skalerbar», sier han.
Hva skjer videre når institusjoner styrker sin tilstedeværelse i krypto
Fremover sier Gupta at veksten i institusjonell deltakelse ikke bør oppfattes som Wall Street som «overtar» krypto, men heller som at de blir en del av et stadig mer sammensatt økosystem.
«Markedet drives nå av institusjonell likviditet som er mer stabil, gir avkastning og har bedre risikohåndtering. Man ser ikke lenger at private tradere dominerer markedet ved å jage hype og FOMO på sentraliserte børser slik som i 2017. Det er mindre emosjonell trading. Volatiliteten vil avta etter hvert som kapitalen flyttes fra spekulasjon til langsiktig avkastning. Narrativet har endret seg, og krypto blir nå betraktet mer som finansiell infrastruktur enn som en aktivaklasse», sier han.
Han forventer betydelig vekst i tokenisering av realverdier (RWA) og en gradvis økning i markedsstabilitet etter hvert som handelsaktiviteten blir mer disiplinert og mindre spekulativ. Sterkere regulatorisk integrasjon er også sannsynlig, peker han på, etter hvert som tradisjonelle finansaktører fortsetter å utvikle on-chain strategier.
Gupta forventer videre vekst av institusjonell staking og yield-genererende nettverk etter hvert som regulerte aktører utforsker kompatible måter å delta i on-chain avkastning på. Samtidig tror han interoperabilitet vil bli et sentralt fokus, hvor verktøy for offentlige kjeder som muliggjør sømløs flytting av aktiva mellom ulike rollups blir viktigere når institusjonene øker sin aktivitet.
