Bitcoin fortsatte å falle 28. mars og handles nå nær $ 66 200, ettersom markedene reagerer på økende tvil rundt avspenning mellom USA og Iran. President Donald Trumps 10 dagers pause på energiangrep har ikke beroliget investorer, spesielt etter rapporter om at Israel fortsatte angrepene i denne perioden.
Reaksjonen er synlig på tvers av markedene.
S&P 500 har falt jevnt gjennom uken, og nådd sitt laveste nivå på seks måneder.
Dette brede nedsalget signaliserer et tydelig skifte mot en mer forsiktig risikoholdning, hvor investorer trekker seg ut av aksjer etter hvert som geopolitisk og makroøkonomisk usikkerhet øker.
Krypto følger samme mønster.
Bitcoins kurs beveger seg fortsatt svakt, og intradag oppganger klarer ikke å holde seg. Dette gjenspeiler et dypere problem.
Markedene tolker ikke Trumps pause som et steg mot fred, men snarere som en utsettelse av opptrappingen. Rapportene om fortsatte angrep forsterker dette synet.
Samtidig øker statsrenteavkastningene og strammer inn de finansielle forholdene. Høyere renter reduserer likviditet og gjør kapital dyrere, noe som vanligvis presser risikoaktiva som aksjer og krypto.
Som følge av dette handles Bitcoin mer som en teknologisk aksje enn som et sikringsobjekt.
I tidligere sykluser bidro geopolitisk spenning noen ganger til å støtte Bitcoin. Det er ikke tilfellet nå. I stedet er det inflasjonsrisiko, høye oljepriser og mindre forventning om rentekutt som driver markedet.
For nå er budskapet klart.
Inntil det kommer troverdige fremskritt mot avspenning og rentene stabiliserer seg, vil kryptomarkedene trolig forbli under press, med risiko for ytterligere nedgang på kort sikt.
