Israels valg har endt uten en klar vinner, noe som gjør fremtiden for landets krig med Iran usikker. Den politiske fastlåste situasjonen kan få store konsekvenser for globale oljepriser, inflasjon og finansmarkeder.
Valgdagsmålinger tirsdag 27. oktober viste at statsminister Benjamin Netanyahus koalisjon lå bak opposisjonen ledet av tidligere militærsjef Gadi Eisenkot. Ingen av dem sikret de 61 parlamentssetene som trengs for å danne regjering.
Usikkerheten oppstår samtidig som oljetradere vurderer muligheten for nye amerikansk-israelske angrep på Iran. Brent-olje endte tirsdag på $ 113,88, med markedet som allerede prises inn høy geopolitisk risiko.
Israels valg gir et uventet resultat
Netanyahus Likud er ventet å forbli det største enkeltpartiet med 24 mandater, mot 22 for Eisenkots Yashar. Den største overraskelsen kom imidlertid fra palestinske borgere i Israel.
Rekordhøy deltakelse i arabiske lokalsamfunn hjalp Joint List og Ra’am å sikre seg anslagsvis 18 mandater, opp fra 10 i forrige parlament. Den nasjonale valgdeltakelsen nådde 77,7 %.
De arabiske partiene kan dermed inneha nøkkelrollen. Likevel har Eisenkot avvist en formell koalisjon med dem, noe som åpner for langvarige forhandlinger eller et nytt valg
Netanyahu vs. Eisenkot: Hva endres for Iran
Begge ledere støtter militære tiltak for å hindre at Iran får atomvåpen. Uenighetene deres handler om omfanget av konflikten og muligheten for diplomati.
| Politikk | Netanyahu | Eisenkot |
| Krig med Iran | Ønsker regimeskifte i Teheran | Mener militærregimeskifte er urealistisk |
| Atomtrussel | Støtter preventive angrep | Støtter angrep når nødvendig, kombinert med diplomati |
| Gaza | Krever at Hamas avvæpnes før tilbaketrekning | Samme krav; lover å bytte ut Hamas-administrasjonen innen 18 måneder |
| Vestbredden | Støtter utvidelse av bosetninger | Motsetter seg uautoriserte utposter og E1-prosjektet |
Netanyahu har Trumps politiske støtte, selv om ny amerikansk militærinnblanding fortsatt er usikker.
Derfor følger Wall Street med på Israel
Den umiddelbare bekymringen gjelder Hormuzstredet, som stod for omtrent 25 % av verdens sjøbårne oljehandel i 2025.
Enhver alvorlig forstyrrelse kan øke energikostnadene globalt, komplisere rentekutt og legge press på mer risikable investeringer, inkludert aksjer og kryptovalutaer.
Fem store finansinstitusjoner har allerede vurdert risikoen.
| Institusjon | Siste vurdering |
| Commerzbank | Israels valg kan i betydelig grad påvirke konflikten med Iran, spesielt hvis Netanyahu satser på regimeskifte. |
| Goldman Sachs | Omtrent $ 27 per fat Brent reflekterer geopolitisk risiko. Et varig diplomatisk forlik kan redusere dette påslaget. |
| UBS | Forventer Brent nær $ 110 ut året, opp fra forrige prognose på $ 100, gitt fortsatt ustabilitet i Midtøsten. |
| SEB | Ser betydelig risikopåslag knyttet til mulige nye amerikansk-israelske angrep på Iran de kommende ukene. |
| MUFG | Peker på det israelske valget og det amerikanske mellomvalget som avgjørende politiske hendelser for neste geopolitiske katalysator for olje. |
Hva skjer med aksjer og krypto nå
Et troverdig diplomatisk gjennombrudd kan gi lavere oljepriser og lette inflasjonsbekymringer, som potensielt vil støtte aksjer og Bitcoin.
Fornyede angrep på energiinfrastruktur i Gulfen kan gi motsatt effekt, med økte inflasjonsforventninger og høyere lånekostnader.
For investorer er det nå sentralt om Israels politiske fastlåsthet forsinker et forlik eller åpner for videre konfrontasjon med Iran.
Med offisielle valgresultater fortsatt uavklart og amerikanske mellomvalg satt til 3. november, kan usikkerheten vedvare også etter denne uken.
