Japans regjering la frem tre store budsjettforslag for parlamentet 20. februar. Dette formaliserer en struktur med samtidig skattekutt, rekordhøye utgifter og gjeldsfinansierte underskudd under statsminister Sanae Takaichi.
Pakken innebærer både kortsiktig risiko og langsiktige konsekvenser for Bitcoin og kryptomarkedene.
Det finansielle bildet
2026-budsjettet har utgifter på totalt ¥122,3 billioner ($ 793 milliarder) – et nytt rekordbudsjett for andre året på rad – mot anslåtte ¥83,7 billioner i skatteinntekter. Differansen dekkes ved å utstede ¥29,6 billioner i nye statsobligasjoner.
Regjeringen la også frem et forslag til skattereform. Det hever inntektsskatteterskelen fra ¥1,6 millioner til ¥1,78 millioner. Forslaget utvider også boliglånsfradraget og fjerner engangsavgiften for kjøp av kjøretøy. Disse tiltakene er ventet å redusere de nasjonale og lokale skatteinntektene med omtrent ¥700 milliarder årlig.
Det tredje forslaget forlenger Japans spesielle underskuddsobligasjonslov i fem år fra 2026. Japans finanslov forbyr teknisk sett utstedelse av underskuddsobligasjoner. Bare byggelånobligasjoner er tillatt. Men unntaket har blitt fornyet gjentatte ganger i flere tiår. Forlengelsen sikrer at lånestrukturen forblir juridisk gyldig.
Til sammen gir de tre forslagene et tydelig bilde: gjeldsbetjeningskostnadene når ¥31,3 billioner og overstiger for første gang ¥30 billioner, samtidig som skattekutt reduserer inntektene ytterligere. Japans statsgjeld er allerede på rundt 250 % av BNP, det høyeste blant de utviklede landene.
Kortsiktig risiko: BOJ-renteøkning og oppheving av carry trade
For kryptotradere er det umiddelbare problemet tydelig. Denne finanspolitiske ekspansjonen øker presset på Bank of Japan (BOJ) til å heve renten.
Tidligere BOJ-styremedlem Seiji Adachi sa 16. februar at sentralbanken sannsynligvis vil ha nok data til å forsvare en renteøkning i april. Mizuhos leder for globale markeder gikk lenger. Han sa til Reuters at BOJ kan heve renten opptil tre ganger i 2026, og muligens starte allerede i mars. Markedene priser nå inn omtrent 80 % sannsynlighet for en renteheving innen april.
Mønsteret som kobler BOJ-hevinger til Bitcoin-salg er godt dokumentert. BTC falt omtrent 23 % etter rentehevingen i mars 2024. Det falt 26 % etter juli 2024 og 31 % etter januar 2025. Mekanismen følger yen carry trade. Når rentene øker og yenen styrker seg, lukkes belånte posisjoner finansiert med billig yen raskt. Krypto tar støyten først på grunn av 24/7-handel og høy belåning.
BTC handles i skrivende stund rundt $ 67 000, ned over 47 % fra all time high på $ 126 198 i oktober 2025. Amerikanske Bitcoin ETF-innehavere sitter i snitt med 20 % urealisert tap og en inngang på rundt $ 84 000, og ETF-er har blitt netto selgere i 2026. Nok en BOJ-heving kan forsterke dette presset.
Desember 2025-hevingen til 0,75 % hadde imidlertid begrenset innvirkning, da markedet allerede hadde priset inn økningen, og spekulative posisjoner nå er netto long yen – noe som tyder på at en reprise av den voldsomme reaksjonen fra august 2024 ikke er garantert.
Langsiktig signal: Statsgjeld og Digital Gold-narrativet
Bakenfor den umiddelbare renterisikoen forsterker budsjettpakken en strukturell fortelling rundt Bitcoin. Japan – verdens mest forgjeldede utviklede økonomi – kutter skatter og øker utgiftene samtidig, og finansierer begge deler utelukkende med obligasjoner.
Metaplanet, notert i Tokyo, illustrerer dette tankesettet. Med over 35 000 BTC (omtrent $ 3 milliarder) og et mål om å nå 100 000 BTC i 2026, låner selskapet i svekket yen gjennom preferanseaksjer for å akkumulere Bitcoin. Strategien er i praksis et arbitrage på Japans finansielle utvikling: lån i en svekkende valuta, kjøp et aktiva med fast tilbud.
For Bitcoin skaper Japans budsjettvekst et paradoks. På kort sikt presser det BOJ til å stramme inn, noe som kan utløse ytterligere carry trade-relaterte nedsalg. På lengre sikt svekker samme finanspolitiske kurs tilliten til statsgjeldens bærekraft, og styrker BTC som sikring mot valutafall.
De viktigste faktorene å følge er lønnsoppgjøret (Shunto) i mars, BOJs rentebeslutning i april, og om 10-årige japanske statsrenter – nå på 2,14 % etter å ha trukket seg tilbake fra januartoppen – tar fatt på ny oppgang mot 3 %.
