Bank of Japan hevet rentene til sitt høyeste nivå på 30 år, men likevel falt yenen til rekordlave nivåer. Resultatet er det stikk motsatte av det Japan ønsket.
Nå signaliserer myndighetene mulig inngripen i valutamarkedet, noe som bare øker usikkerheten.
Japan varsler “passende tiltak” når yen faller
Mandag advarte Atsushi Mimura, Japans visefinansminister for internasjonale saker og landets øverste valutadiplomat, om at de siste valutabevegelsene har vært “ensidige og kraftige.” Han la til at myndighetene er forberedt på å iverksette “passende tiltak” dersom valutabevegelsene blir for voldsomme – et tydelig signal om at valuta-intervensjon er aktuelt. Finansminister Satsuki Katayama kom med lignende uttalelser mot slutten av forrige uke, og sa at Tokyo vil svare på passende måte på overdrevne og spekulative valutabevegelser.
Advarslene kom samtidig som yenen nådde historiske bunnivåer. På mandag steg dollaren til 157,67 yen. Euroen nådde 184,90 yen, og sveitsiske franc var oppe i 198,08 yen, begge rekordlave nivåer mot den japanske valutaen. Markedsaktører tror japanske myndigheter trolig vil gripe inn dersom dollaren nærmer seg 160 yen. I fjor sommer solgte BOJ omtrent $ 100 milliarder på lignende nivåer for å støtte valutaen.
Hvorfor svekkes yen til tross for renteheving?
Normalt vil en renteøkning styrke valutaen. Høyere renter tiltrekker utenlandsk kapital på jakt etter bedre avkastning. 19. desember hevet BOJ styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 %, det høyeste nivået siden 1995.
Likevel beveget yenen seg i motsatt retning. Flere faktorer forklarer dette paradokset.
For det første var rentehevingen allerede fullstendig innpriset. Markedet for overnight index swap hadde på forhånd gitt nesten 100 % sannsynlighet for dette. Det utløste en klassisk “kjøp på rykte, selg på nyhet”-reaksjon. Investorer som hadde kjøpt yen i forkant av rentehevingen, solgte for å sikre gevinst etter beslutningen, noe som la ytterligere press på valutaen.
For det andre er realrenten fremdeles sterkt negativ i Japan. Selv om nominell rente økte til 0,75 %, ligger inflasjonen på 2,9 %. Det gir en realrente – nominell rente minus inflasjon – på omtrent -2,15 %. Til sammenligning har USA en realrente rundt +1,44 %, med renter på 4,14 % og inflasjon på 2,7 %. Forskjellen mellom japanske og amerikanske realrenter overstiger 3,5 prosentpoeng.
Dette store gapet har gjenopplivet yen carry trade. I en carry trade låner investorer penger i et lavrente-land og investerer dem i aktiva som gir høyere avkastning andre steder. Ved å låne yen billig og plassere investeringen i dollar-aktiva, kan tradere sikre seg forskjellen i avkastning. Med realrenteforskjeller som sterkt favoriserer dollaren, selger investorer igjen yen og kjøper dollar.
For det tredje skuffet BOJ-sjef Kazuo Uedas pressekonferanse markedet. 19. desember ga Ueda ingen klar veiledning om tidspunkt for fremtidige rentehevninger. Han understreket at det ikke finnes noen forhåndsbestemt plan for nye renteøkninger, og innrømmet at anslagene for den nøytrale renten fortsatt er “svært usikre.” Han bagatelliserte til og med avgjørelsen og sa at det å nå høyeste nivå på 30 år “ikke har noen spesiell betydning.” Markedene tolket dette som at BOJ ikke har hastverk med å stramme inn ytterligere, og yen-salget tiltok.
Japans strukturelle dilemma
Robin Brooks, seniorforsker ved Brookings Institution, peker på et mer grunnleggende problem. “Japans lange renter er altfor lave i forhold til den massive statsgjelden,” skriver han. “Så lenge det er tilfelle, vil yenen fortsette å svekkes.”
Japans statsgjeld utgjør 240 % av BNP, men 30-års renten er omtrent på samme nivå som Tysklands – et land med mye lavere gjeld. Dette er unormalt. BOJ har holdt rentene nede ved å kjøpe store mengder statsobligasjoner.
“Uten disse kjøpene ville Japans lange renter vært mye høyere, noe som kunne ført landet inn i en gjeldskrise,” forklarer Brooks. “Dessverre, med det enorme gjeldsberget Japan har, står valget mellom gjeldskrise og valutasvekkelse.”
Brooks påpeker at på et faktabasert effektivt valutakursnivå, er yenen nå på linje med den tyrkiske lira som verdens svakeste valuta.
I tillegg til presset har statsminister Sanae Takaichi først og fremst satset på ekspansiv finanspolitikk siden hun overtok i oktober. Dette er Japans største stimulanspakke siden koronapandemien. Med statsgjeld allerede på 240 % av BNP, er markedene stadig mer bekymret for at en mer lempelig finanspolitikk kan undergrave BOJs forsøk på å stabilisere valutaen.
Markedsinnvirkning: Kortvarig lettelse, økende usikkerhet
Med yen som svekkes til tross for renteøkning, kan globale aktivamarkeder puste lettet ut – i hvert fall foreløpig.
I teorien bør en renteøkning styrke valutaen og utløse tilbakekjøp av lån. Når investorer raskt innfrir yen-lånene sine, selger de globale aktiva, noe som trekker likviditet ut av markedet og presser ned prisen på risikofylte aktiva som aksjer og kryptovalutaer.
Men realiteten er en annen. Med yen-svekkelse i behold, har carry trades blitt gjenopplivet i stedet for avviklet.
Japanske aksjer drar nytte av dette. Nikkei steg 1,5 % på mandag siden en svakere yen gir økt inntjening for eksportører som Toyota, ettersom inntekter fra utlandet omregnes til yen. Japanske bankaksjer har økt med 40 % hittil i år, noe som reflekterer forventning om at høyere renter vil styrke bankenes lønnsomhet.
Trygge aktiva får også et løft. Sølv nådde en ny topp på $ 67,48 per unse, noe som gir en økning på 134 % hittil i år. Gull holder seg sterkt på $ 4362 per unse.
Denne lettelsen hviler likevel på usikre rammer. Det er en “usikker ro” skapt av at BOJ mangler tydelig politisk veiledning. Om japanske myndigheter griper inn i valutamarkedet, eller BOJ øker renten raskere enn ventet, kan yenen styrke seg kraftig. Det vil raskt utløse avvikling av carry trades, med fare for at globale aktiva faller i verdi.
Det finnes ferske eksempler. I august 2024, da BOJ hevet renten uten tydelig forhåndsvarsel, falt Nikkei med 12 % på én dag, og Bitcoin stupte samtidig. Bitcoin har falt 20–31 % etter hver av de tre siste BOJ-renteøkningene.
Utsikter: 160 yen er grensen
På kort sikt forventer markedene at dollar-yen avslutter året rundt 155 yen, med lav omsetning i juleferien som begrenser volatiliteten.
Men om paret bryter over 158 yen, kan det teste årets høyeste på 158,88 yen og deretter fjorårets topp på 161,96 yen. Sannsynligheten for japansk intervensjon øker betydelig når kursen nærmer seg 160 yen.
Prognosene for neste renteøkning fra BOJ er delte. ING forventer et tiltak i oktober 2026, mens Bank of America ser juni som mer sannsynlig—og utelukker ikke april dersom yenen svekkes raskt. BofA-analytikere anslår at sluttrenten vil nå 1,5 % innen utgangen av 2027.
Likevel advarer noen analytikere om at selv disse prognosene kanskje ikke er nok. Med amerikanske renter fortsatt over 3,5 % og BOJ på bare 0,75 %, er rentedifferansen fortsatt for stor til at yenen kan hente seg vesentlig inn. For å stanse yenens fall må BOJ trolig øke renten til minst 1,25-1,5 %, sammen med ytterligere rentekutt fra Fed—et scenario som virker lite sannsynlig på kort sikt.
Japan balanserer på stram line mellom valutafall og gjeldskrise. Brooks advarte om at “den politiske enigheten om budsjettkonsolidering eksisterer ikke ennå. Yenens svekkelse må bli verre før det skjer.”
Globale markeder må være ekstra årvåkne for Japan-drevet volatilitet i månedene som kommer.
