På WebX Fintech EXPO i Osaka forrige fredag diskuterte paneldeltakere Japans utviklende stablecoin-landskap, med vekt på gapet mellom regulatorisk fremgang og praktisk adopsjon.
Deltakerne inkluderte Akio Isowa fra Sumitomo Mitsui Financial Group, Tatsuya Saito, administrerende direktør i Progmat, og Kenta Sakakibara, Circles Japan-sjef, moderert av Kenta Sakagami, COO/CFO i DeFimans.
Japan og USA: Ulike tilnærminger til stablecoin-regulering
Japans finanssektor opplever økende interesse for stablecoins, en digital valuta knyttet 1:1 til fiat. Den 19. august godkjente Japans Financial Services Agency JPYC, landets første yen-støttede stablecoin, planlagt for formell utstedelse i høst. Regulatorisk tilsyn har imidlertid vært på plass siden 2022, noe som gir Japan en førstefordel.
Til sammenligning ble amerikanske stablecoins som Tethers USDT og Circles USDC bredt adoptert før føderal lovgivning. GENIUS Act, vedtatt av Kongressen og signert av presidenten i juli, etablerer nå et regulatorisk rammeverk for utstedere, inkludert føderalt tilsyn for utstedelser som overstiger $ 10 milliarder—USDC alene utsteder $ 67 milliarder og faller under Office of the Comptroller of the Currency.
Sakakibara fra Circle fremhevet tre viktige forskjeller:
- Japan introduserte banebrytende stablecoin-reguleringer i 2022, som fungerer som en referanse for andre land.
- Amerikansk lovgivning underlegger nå store utstedelser føderalt tilsyn.
- Transaksjonsgrenser varierer, med Japan som begrenser overføringer til ¥1 million, i skarp kontrast til USA.
Isowa bemerket, “I USA utgjør den samlede utstedelsen av Tether og Circle ¥30–40 billioner, drevet av høyere kortsiktige statsobligasjonsrenter. Japans lave renter begrenser vekstmulighetene.” Han understreket også utfordringer med hvitvasking av penger: “Banker håndterer AML, men med stablecoins må utstedere sikre samsvar selv, noe som fortsatt er et kritisk problem.”
Utfordringer for stablecoin-leverandører
Tatsuya Saito, administrerende direktør i Progmat, en plattform for digital aktiva-infrastruktur medgrunnlagt av store japanske banker, diskuterte operasjonelle hindringer. “Avhengig av om en leverandør er en bank eller et kryptonært selskap, varierer de regulatoriske påvirkningene subtilt,” forklarte han.
Han utdypet, “Detaljhandelstransaksjoner overstiger sjelden ¥1 million, men banker som håndterer engros overføringer for selskaper eller institusjonelle kunder står overfor strengere regler. Å sikre samsvar på tvers av alle scenarier forblir en utfordring.”
Markedsmuligheter og globale ringvirkninger
Paneldeltakerne var enige om at lanseringen av JPYC som Japans første yen-støttede stablecoin representerer en betydelig milepæl. Sakakibara forklarte Circles strategi: “Vi begynte USDC-operasjoner i Japan i slutten av mars. Markedet har delt bruksområder, inkludert å flytte engros internasjonale betalinger og treasury-operasjoner til stablecoins. Vi ser sterk etterspørsel etter yen-støttede tokens og forventer positive ringvirkninger fra GENIUS Act til Japans økosystem.”
Japans erfaring med QR-kode kontantløse betalinger siden slutten av 2010-tallet informerer potensiell stablecoin-adopsjon. Isowa bemerket, “Opprinnelig skapte flere QR-betalingssystemer forvirring blant forbrukerne, men interoperabiliteten har blitt bedre. Stablecoins vil sannsynligvis følge en lignende vei. Tidlig koordinering om hvilke tokens som skal adopteres er avgjørende.”
Han la til at engrosbanking kan dra nytte av interne stablecoins: “Globale selskaper samler midler via kontantstyringssystemer, men tidssoneforskjeller forsinker overføringer. Stablecoins muliggjør øyeblikkelig bevegelse, noe som øker effektiviteten og arbeidsproduktiviteten.”
Fordeler med stablecoins over kontantløse systemer
Saito fremhevet tekniske fordeler: “Nåværende kontantløse betalinger er siloed per handelsdatabaser, noe som forhindrer interoperabilitet. Stablecoins, bygget på delte standarder, tillater enkel utveksling mellom forskjellige tokens.”
Han spådde markeds konsolidering: “Opprinnelig vil flere stablecoins dukke opp, men de vil konvergere over tid.” Saito konkluderte, “GENIUS Act og JPYC’s utstedelse er vekkerklokker for Japans finanssektor. Å ignorere stablecoins nå medfører en større risiko enn å engasjere seg med dem.”
