Tre av Wall Streets mest fulgte handelsbord har havnet på motsatte sider av samme oljetrade. Avstanden mellom dem kan avgjøre hvordan markedene beveger seg de neste ukene.
Forskjellen kretser rundt ett tall: $ 100 per fat olje. Om West Texas Intermediate (WTI) holder seg over dette nivået, eller faller like raskt som det steg, får det direkte konsekvenser for aksjer, inflasjon og Federal Reserves rentevei inn i 2026.
Bear case: $ 100 olje ødelegger oppgangen
JPMorgans Andrew Tyler fremhever nedsiden i konkrete tall. Han advarer om at S&P 500 kan falle 10 % fra toppnivået dersom konflikten med Iran presser oljeprisen over $ 100 og energirisikoen fortsetter å bygge seg opp.
Det strukturelle problemet, påpeker Tyler, er posisjoneringen. Investorer gikk inn i denne fasen stort sett nøytrale til energi, etter nylig å ha solgt oljeaksjer på forventninger om avspenning. Det gjør porteføljer utsatt med lite buffer hvis situasjonen forverres.
“Investorer er dårlig forberedt…den taktiske bearish vurderingen vil ta slutt dersom konflikten løses, da makrofundamentene fortsatt støtter markedet,” skrev Deaton, med henvisning til Tyler.
Hans kollega Mislav Matejka venter mer kortsiktig smerte før noen stabilisering. Han ser dette som en ukelang episode, ikke en bjørnesyklus over flere måneder.
Matejka mener et mulig bunnivå i markedet formes denne eller neste uke, hvorpå oversolgte områder (industriaksjer, halvledere, konsumvarer, fremvoksende markeder og eurosonen) kan by på inngangsmuligheter.
“Nærstående risikoer består, særlig fra olje og obligasjoner. Oljeprisen kan stige ytterligere på kort sikt, selv om oppgangen hittil er mindre enn under krigen mellom Russland og Ukraina, mens amerikanske bensinpriser allerede har steget 10–15 %,” sa han.
Oversolgte AI hyperscaler-aksjer og etterslepere kan også få et kortsiktig løft så snart risikoreduserende handlinger gir seg.
Samtidig kommer det et mer strukturelt varsku fra en tredje JPMorgan-analytiker. Phoebe White hevder at trusselen fra olje utspiller seg i to faser.
- Kortsiktig vil økte priser løfte inflasjonsforventningene.
- Vedvarende prisnivåer over $ 100 kan dempe etterspørselen blant forbrukere og i siste instans trekke inflasjonen ned, ikke opp, samtidig som det svekker oppgangen i forretningssentimentet som markedene har priset inn.
Her er Fed-variabelen
Barclays tok også opp den pengepolitiske dimensjonen. Jonathan Miller beskrev økende oljepriser som den klart største risikoen for inflasjonsutsiktene akkurat nå.
Banken forventer fortsatt at Federal Reserve vil kutte renten to ganger med 25 basispunkter, en gang i juni og en gang i desember 2026. De peker samtidig ut oljeprisen som den avgjørende jokeren som kan velte hele tidsplanen.
Data fra CME FedWatch Tool viser imidlertid at aktører i markedet satser på at Fed vil holde renten stabil frem til midten av 2026.
Markedet priser kun inn 1–2 moderate kutt på 25 basispunkter innen årsslutt, noe som gir en total lettelse på 25–50 basispunkter for resten av 2026.
“En oljeprisoppgang på 10 % kan øke inflasjonen med omtrent 0,2 prosentpoeng i løpet av noen måneder. Barclays ser nå KPI for desember 2026 på 2,7 %, mens ferske tall fortsatt peker på et stabilt arbeidsmarked og gradvis lavere forbrukerforbruk,” skrev de.
Det er verdt å merke seg at dette grunnscenarioet kun gjelder dersom energiprisene slutter å stige. Amerikanske bensinpriser har samtidig allerede økt 10–15 %, ifølge Matejka – en indirekte effekt som ofte svekker forbrukertilliten før den synes i offisiell inflasjonsstatistikk.
Motposisjonen: Olje kan snu like raskt
Likevel mener ikke alle at prisoppgangen varer. Derek Podhaizer fra Piper Sandler står for den skarpeste kontrære vurderingen.
Han påpekte at amerikanske oljeserviceselskaper knapt beveget seg til tross for at WTI steg omtrent 40 % uken før. Halliburton falt kun rundt 5 %, omtrent på linje med VanEck Oil Services ETF (OIH).
For Podhaizer forteller denne dempede reaksjonen en spesiell historie. Gevinstene hittil i år hadde allerede priset inn høye forventninger til energimarkedet. Derfor er det lite sannsynlig at produsentene vil øke boringstempoet raskt med dagens kapitalkrav.
“Hvis konflikten roer seg snart, kan oljeprisen falle like raskt som den steg, noe som gir en nedside for oljeserviceselskaper,” uttalte Podhaizer .
Markedet, med andre ord, tror ikke at oppgangen varer.
Selskaper med høy eksponering i Midtøsten gjenspeiler allerede denne usikkerheten. SLB og National Energy Services Reunited har begge blitt rammet av risikoen knyttet til potensielle forstyrrelser i Hormuz-stredet.
De to analysene gir svært ulike strategier.
- Hvis JPMorgans olje-som-makrosjokk-tese stemmer, vil svakheten i aksjemarkedet fortsette, Fed holder renten lengre enn ventet, og defensive posisjoner blir hovedstrategien.
- Hvis Piper Sandlers reverseringsscenario inntreffer, blir det nåværende salget kjøpsmuligheten Matejka beskrev. Det vil si at det er kortvarig, posisjonsdrevet og forbigående.
Tyler innrømmet dette selv. Han påpekte at den bearish vurderingen avsluttes straks konflikten løses, ettersom de underliggende makroforholdene fortsatt er støttende.
Historien handler altså ikke om markedene er ødelagte. Spørsmålet er heller om geopolitikken gir dem grunn til en oppgang. Svaret finnes et sted mellom Teheran og $ 100 fatet.
Følg oss på X for siste nytt i sanntid
Abonner på vår YouTube-kanal for å se ledere og journalister gi ekspertinnsikt
