Kina har angivelig beskyldt USA for hemmelig å ha tatt 127 000 Bitcoin verdt omtrent $ 13 milliarder fra LuBian mining pool-hacket i 2020, og kaller det en statlig støttet cyberoperasjon.
USA avviste imidlertid påstanden og sa at Bitcoin ble lovlig beslaglagt i en helt annen svindelsak. Tvisten har fornyet globale bekymringer over suverenitet for digitale aktiva.
Suverenitetskonflikt om LuBian-midler
Kina har angivelig beskyldt USA for å beslaglegge midler gjenvunnet fra LuBian-hacket under dekke av en juridisk operasjon.
Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) skal ha motsatt seg disse anklagene. De sa at USA lovlig beslagla Bitcoin som en del av en svindelundersøkelse av den kambodsjanske forretningsmannen Chen Zhi, som står overfor anklager om å drive kryptosvindel og menneskehandel i Sørøst-Asia.
Forrige måned reiste DOJ en sivil inndragningssak for å få kontroll over omtrent 127 271 Bitcoin, verdsatt til over $ 15 milliarder. Amerikanske tjenestemenn sa at tiltaket var koordinert med internasjonale partnere for å kompensere ofrene for Chens nettverk.
Blokkjedeanalysefirmaet Arkham Intelligence sporet aktivitet fra lommebøker knyttet til LuBian rundt den tiden. En større Bitcoin-overføring skal ha blitt gjort akkurat da DOJ-saken ble offentlig.
Den avsløringen ble fokus for Kinas utfordring til Washingtons versjon.
Beijings statlige cybersikkerhetsbyrå hevdet at tidspunktet for overføringene ikke stemte overens med en standard juridisk beslagleggelse.
I stedet foreslo de at bevegelsene indikerte at USA kan ha fått tilgang til Bitcoin tidligere enn offisielt erkjent.
Den siste tvisten mellom Kina og USA har gjenopplivet debatten om suverenitet for digitale aktiva.
Bitcoin blir et geopolitisk verktøy
Tautrekkingen mellom de to supermaktene om Bitcoin fremhever et bredere problem vedrørende penger som overskrider grenser. Eksperter sier at håndheving av kryptoregulering har utviklet seg til et geopolitisk verktøy.
Bitcoins status som en ikke-suveren aktiva gjør det mulig for nasjoner å utvide sin innflytelse gjennom juridiske systemer og teknologi.
Det finansielle stabilitetsstyret har også advart om betydelige hull i global kryptoregulering. Det bemerker at uten et enhetlig rammeverk, handler land uavhengig og ofte for strategisk vinning.
Parallelt stammer Beijings frustrasjon fra langvarig frykt for vestlig dominans i blokkjedeinfrastruktur og finansiell overvåking.
Kina ser USAs kontroll over digitale systemer som en form for økonomisk pressmiddel og har fremmet sine egne blokkjede-standarder og den digitale yuan som en motstrategi.
USA har stolt på kraftfull håndhevelse, som sett i saker som Silk Road og Bitfinex, for å utvide sin jurisdiksjon og styrke sin rolle i grenseoverskridende krypto-operasjoner.
Imidlertid advarer kritikere om at denne fragmenterte tilnærmingen risikerer å undergrave internasjonal tillit.
Uten koordinering anvender store makter sin egen rettferdighet, og gjør kryptobeslag til statskunst i stedet for effektiv kriminalitetsforebygging.
