Kinas kryptostrategi gjør penger til et statlig våpen. En nylig studie publisert av Study Times—tidsskriftet til Kinas sentrale partiskole—hevdet at digitale aktiva nå former krigføring og finans.
Studien beskrev krypto og sentralbankens digitale valutaer (CBDCs) som verktøy for “finansiell mobilisering.” De tillater stater å omdirigere likviditet når banker svikter eller sanksjoner strammes til. Blokkjedenettverk ble kalt en “digital logistikkfront,” som kombinerer økonomisk overlevelse med nasjonal sikkerhet.
Digital valuta blir et verktøy for geopolitisk makt
Studien sa at slagmarken nå strekker seg inn i finans. Krypto danner en infrastruktur for “total krig,” som blander avskrekking, kapitalmobilisering og sosial stabilitet. Ved å digitalisere pengestrømmer kunne Beijing opprettholde likviditet, finansiere forsvarsindustrier og støtte innenlandsk etterspørsel når global finans bryter sammen.
Den skisserte også en triade av “total krig, hybridkrig og digital finanskrig,” og hevdet at digitale hovedbøker understøtter nasjonal motstandskraft. Den digitale yuanen og blokkjedeoppgjør fungerer som strategiske aktiva innenfor denne rammen. De er bygget for å operere uavhengig av amerikanske sanksjoner og SWIFT-nettverket.
“Digitale valutaer har blitt strategiske aktiva i hybridkrig, og omformer kapitalstrømmer over landegrensene under krigstid.”
— Study Times (2025)
Denne endringen reflekterer en bredere trend. Økonom Barry Eichengreen bemerker at dollarens andel av globale reserver falt fra 71 % i 2000 til 58 % i 2024. Han skrev at regjeringer “beveger seg bort fra dollaren… av geopolitiske grunner, mens selskaper fortsatt foretrekker dens likviditet.”
I mellomtiden søker Beijings mBridge-prosjekt—som kobler CBDCs fra Kina, Saudi-Arabia, Thailand og UAE—å omgå SWIFT og bygge et parallelt nettverk utenfor USAs rekkevidde. For Kina betyr blokkjede mer enn hastighet; det representerer autonomi under økonomisk press.
TRM Labs 2025 Crypto Crime Report viser at digitale aktiva opererer på begge sider av den geopolitiske slagmarken. Sanksjonerte børser som Russlands Garantex og Irans Nobitex håndterte over 85 % av ulovlige innstrømninger til begrensede markeder.
Terrorgrupper—inkludert Hamas, Hezbollah og ISIS-tilknyttede grupper—brukte stablecoins som USDT på TRON for å samle inn midler. Som et resultat frøs Israel millioner i relaterte kontoer. Digital finans, en gang hyllet som grenseløs innovasjon, har i stedet blitt et felt for kontroll og håndhevelse.
Fra cyberforsvar til “soft power”-projeksjon
Militærteoretiker Jason P. Lowery argumenterer i Softwar at Bitcoin er “en ikke-dødelig form for maktprojeksjon—et digitalt forsvarssystem sikret av elektrisitet, ikke eksplosiver.” Denne ideen former nå Beijings syn på blokkjede som en base for motstandskraft og avskrekking. Ved å integrere monetær kontroll i kode, kan stater projisere makt gjennom nettverk i stedet for tropper.
En gjennomgang i 2025 i Technologies fant at blokkjede “styrker militære operasjoner gjennom sikker kommunikasjon, uforanderlig logistikk og kvantesikker autentisering.” Forskere sa at distribuerte hovedbøker kan styrke kommandosystemer og forsyningskjeder mot cyber- eller fysiske angrep. Disse funnene viser hvordan kryptografisk infrastruktur skifter fra finans til forsvar, og kobler dataintegritet, finansieringsfleksibilitet og operasjonell tillit.
Den geopolitiske kløften blir bredere. Vestlige regjeringer har som mål å begrense kryptos militarisering, mens Kina integrerer det i statspolitikken. Som Eichengreen advarte, “geopolitikk kutter begge veier.” Avhengig av hvem som bygger skinnene, kan krypto svekke eller styrke dollardominansen. Til syvende og sist signaliserer Beijings hybridmodell—som kombinerer økonomisk kontroll med teknologisk suverenitet—at den neste stormaktskonkurransen vil utspille seg i markeder eller cyberspace og over de distribuerte hovedbøkene som forbinder dem.
