Kinas felles kunngjøring 6. februar — som forbød uautoriserte yuan-stablecoins, klassifiserte de fleste RWA-tokeniseringer som ulovlige, og bekreftet det generelle forbudet mot kryptovalutaaktivitet — fikk lite reaksjon i markedet. Jason Atkins, kommersiell direktør i det Hongkong-baserte market maker-selskapet Auros, sier at en dempet respons i seg selv er det tydeligste tegnet.
Etter flere år med forbud og periodiske gjentakelser av de samme restriksjonene, har markedet i stor grad priset inn Beijings fiendtlighet mot desentralisert krypto — og det reelle poenget ligger nå i detaljene om hva kunngjøringen faktisk signaliserer.
RWA: Ligger foran utviklingen
Det som var genuint nytt i februar-kunngjøringen, var den eksplisitte omtalen av RWA-tokenisering — første gang kinesiske regulatorer adresserte sektoren ved navn. Noen tolket dette som en opptrapping. Atkins ser på det mer som en regulatorisk ryddejobb.
Hans resonnement: Beijing så Bitcoin mining vokse til en massiv industri på kinesisk jord før de forbød det i 2021, noe som førte til at regulatorer måtte kjempe for å begrense noe som allerede var blitt systemkritisk. Med RWA-er på en bratt global adopsjonskurve, virker det som Kina er fast bestemt på å ikke begå samme feil. Ved å nevne tokenisering eksplisitt, markerer myndighetene dette som en risiko for kapitalkontroll før det blir det — en raskere, friere flyt av aktiva som går på tvers av hele filosofien bak Kinas finansielle system.
Det betyr ikke at et regulert rammeverk for RWA kommer med det første. Men det tyder på at Beijing følger med på dette området langt tettere enn før.
“Bitcoin mining vokste frem i Kina uten at de egentlig vurderte det — og plutselig ble det for stort,” sa Atkins. “Jeg tror at inkluderingen av RWA-er er et signal på at de forsøker å holde seg oppdatert på de nyeste spørsmålene og regulere dem på forhånd.”
Stablecoins, Hong Kong og infrastruktur-argumentet
En nyanse som fanget analytikernes oppmerksomhet, var at kunngjøringen for første gang skilte ut stablecoins fra definisjonen av virtuelle valutaer, og heller behandlet dem som instrumenter som utfører “noen av funksjonene til fiat-penger”. Noen tolket dette som at det stille åpner en mulighet for at kinesisk-affilierte banker i Hongkong etter hvert kan søke om stablecoin-lisenser under byens nye regulatoriske rammeverk.
Atkins mener denne tolkningen er plausibel, men at tidsperspektivet er langt. Hans rammeverk handler om infrastruktur, ikke innovasjon: hvis stablecoins kan dokumentere forbedret betalingsprosessering og oppgjørseffektivitet, blir de en oppgradering av banksystemet snarere enn en trussel mot det. Det er et utgangspunkt for regulatorene. De første deltakerne i Hongkongs sandkasse blir kryptonative startups, sier han, men bankene vil følge etter når rammeverket er modent og risikoprofilen blir håndterbar.
Når det gjelder om store kinesiske teknologiselskaper — flere av dem hadde utforsket stablecoin-prosjekter i Hongkong før de ble bedt om å stoppe — noen gang vil få grønt lys, var Atkins tydelig på at ingen utenfor kan vite noe sikkert. Bakkanalsamtaler mellom Beijing og Hongkong styrer nesten sikkert hvor langt byen kan gå, sier han. “Vi leser det de vil vi skal lese.”
Dollarens stille digitale overtakelse
Den skarpeste delen av Atkins’ analyse handlet mindre om Kinas forbud, og mer om det de ikke kan stoppe. Etter hans syn har US GENIUS Act brakt verden vesentlig nærmere en virkelighet der digitale transaksjoner — som fysiske — automatisk skjer i amerikanske dollar. Hvert kjøp av en dollarbasert stablecoin tilsvarer i praksis et kjøp av amerikanske statsobligasjoner.
Kina forstod denne makten godt tidligere: på sitt høydepunkt i 2013 var landet den største utenlandske eieren av amerikanske statsobligasjoner, med over $ 1,3 billioner — en posisjon de har brukt flere år på å redusere, med dagens beholdning rundt $ 680 milliarder, noe som nå plasserer dem på tredjeplass bak Japan og Storbritannia.
Men å selge statsobligasjoner er et valg Beijing kunne ta. I en verden der stablecoin-adopsjon er organisk og grenseløs, forsvinner det valget — etterspørselen etter dollardenominerte obligasjoner blir et biprodukt av daglige digitale transaksjoner, utenfor kontrollen til myndighetene i ett enkelt land.
“Du kan forby det,” sier han. “Men hvordan stopper du det egentlig?”
Spørsmålet ingen stiller
Atkins avsluttet med et poeng som gjelder langt utover Kina: når regulatorer verden over godkjenner nye stablecoin-rammeverk og tokeniseringspiloter, er spørsmålet om hvem som leverer likviditeten til disse produktene fremdeles ubesvart.
Innganger, utganger, stabile priser, minimal slippage — ingenting av dette er mulig uten markedsaktører som har riktige insentivstrukturer. Regulering kan åpne en dør, argumenterte han, men likviditet er det som gjør det verdt å gå gjennom den.
“Uten likviditet fungerer ingenting,” sier han. “Uansett hvor attraktivt det gjøres.”
Det er verdt å merke seg at Atkins snakker som CCO i en market maker-bedrift med direkte kommersiell interesse i akkurat dette. Men hovedpoenget står uansett hvem som sier det. Uten markedsaktører som kontinuerlig stiller priser på begge sider av handelen, øker prisvolatiliteten, spreadene blir større, og den stabile, tilgjengelige markedsplassen regulatorene ønsker seg — enten i Hongkong, Washington eller etter hvert Beijing — blir strukturelt umulig å bygge.
Kina kan velge å overse dette eller tro de kan løse det gjennom statlig kontrollert infrastruktur. Men infrastrukturen i ethvert fungerende stablecoin-økosystem, enten man forestiller seg det i teori eller praksis, går alltid gjennom selskaper som Auros — uavhengig av hva Beijing ønsker.
Jason Atkins er kommersiell direktør i Auros, en krypto-native algoritmisk trading- og market maker-bedrift med virksomhet i Hongkong og New York. Dette intervjuet fant sted 5. mars 2026.
