Sør-Korea foreslår eierskapsbegrensninger for kryptobørser, truer store avtaler

Sør-Koreas finansielle tilsynsmyndighet (FSC) har angivelig foreslått å begrense hovedaksjonærene i kryptobørser til eierandeler på 15-20 %, et regulatorisk sjokk lansert 30.-31. desember som nå kaster en lang skygge over bransjens utsikter for 2026.

Forslaget vil tvinge grunnleggerne og de kontrollerende aksjonærene i Koreas fem største børser til å selge betydelige deler av sine eiendeler.

Et nytt år preget av usikkerhet

Tidspunktet for kunngjøringen—bare dager før det nye året—har ført til at bransjeaktører nå haster for å vurdere konsekvensene. Et lokalt medie var først ute med å bryte nyheten 30. desember, og saken ble senere omtalt av større finansmedier. Det som skulle være en feiring av nok et år med vekst i et av verdens mest aktive kryptomarkeder har i stedet blitt en periode preget av usikkerhet rundt fremtidens eierstrukturer i børsene.

“Bransjen gikk inn i 2026 under et slør av regulatorisk usikkerhet,” sa en børsleder til journalister. “Avtaler som var i ferd med å sluttføres må nå tilbake til tegnebrettet.”

Store endringer i styring

I henhold til det foreslåtte Digital Asset Basic Act ønsker FSC å forvandle kryptobørser fra private virksomheter kontrollert av grunnleggerne til quasi-offentlig infrastruktur, lik Alternative Trading Systems (ATS) etter Koreas lovverk for kapitalmarkeder.

Konsekvensene vil bli både umiddelbare og omfattende:

Forslaget signaliserer også et skifte fra dagens registreringssystem til et fullverdig lisensregime, der regulatorene gjennomfører egnighetsvurderinger av hovedaksjonærene—et granskningsnivå som tidligere kun har vært forbeholdt tradisjonelle finansinstitusjoner.

Mega-avtaler i limbo

To av de viktigste bedriftsutviklingene i Koreas kryptosektor står nå overfor store komplikasjoner.

Navers planlagte sammenslåing med Dunamu, som vil skape en fintech-gigant verdt omtrent 20 000 000 000 000 won ($ 14 000 000 000), rammes direkte. Den eksisterende strukturen—hvor Naver Pay skulle eie 100 % av Dunamu—er grunnleggende uforenlig med de foreslåtte begrensningene på eierskap.

På samme måte står Mirae Assets oppkjøp av Korbit, hvor det nylig ble signert en intensjonsavtale med hovedaksjonærene NXC og SK Planet, overfor en usikker framtid. Bransjeobservatører påpeker at investering av over 100 000 000 000 won uten å sikre ledelseskontroll undergraver den strategiske begrunnelsen for oppkjøpet.

Å løsne opp veggen mellom finans og krypto

Et viktig element i forslaget er en mulig oppmykning av Koreas strenge skille mellom tradisjonell finans og virksomheter som driver med virtuelle aktiva.

Siden slutten av 2017, da myndighetene innførte utfordrende kryptoregler midt i et spekulativt oppsving, har myndighetene opprettholdt en uskrevne regel om at banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner er nektet å investere i eller samarbeide med kryptoselskaper—en politikk ment å skjerme det tradisjonelle finanssystemet mot volatilitet og risikoen forbundet med digitale aktiva. Selv om prinsippet aldri har blitt lovfestet, har det i praksis holdt etablerte finansaktører unna Koreas voksende kryptomarked.

FSC ser nå ut til å erkjenne at for å oppnå eierdispersjon samtidig som markedsstabilitet opprettholdes, må etablerte finansinstitusjoner delta. Dette kan åpne døren for at meglerhus og forvaltningsselskaper tar eierandeler i børser, som igjen kan akselerere institusjonell adopsjon og utviklingen av security token offerings (STO) og tokenisering av reelle aktiva (RWA).

Motstand fra bransjen

Børsoperatører har svart med sterk kritikk. Hovedbekymringer inkluderer at ansvarlige kontrollerende aksjonærer kan forsvinne, noe som kan skape uklarhet rundt ansvar når problemer oppstår. Noen argumenterer for at atferdsreguleringer og stemmerettsbegrensninger er mer egnet enn tvungen spredning av eierskapet.

Det er også frykt for at restriksjoner som kun gjelder nasjonalt, kan komme utenlandske konkurrenter til gode, da utenlandske plattformer kan øke sin markedsandel mens koreanske børser kjemper med omstrukturering.

“Myndighetene prøver seg på regulering som går langt utover markedsretningslinjer,” uttalte en bransjerepresentant. “Lovgivning laget for å fremme kryptonæringen og beskytte forbrukere kan ende opp med å krenke eiendomsretten og destabilisere selskapsstyringen.”

Globale konsekvenser

Koreas forslag kommer samtidig som flere land i regionen ønsker å formalisere styringen av kryptobørser. Indonesia lanserte verdens første statlig støttede kryptobørs i 2023, med regler som begrenser kryss-eierskap mellom børser til 20 %. Vietnam introduserte et lisensieringsregime i september 2025, som krever minimumskapital på $ 378 000 000 og setter en grense for utenlandsk eierskap på 49 %.

Likevel går Koreas tilnærming lenger ved å målrette eksisterende markedsledere, ikke kun å sette regler for nye aktører. Det å tvinge grunnleggere av etablerte børser til å selge betydelige eierandeler er uten sidestykke blant større kryptomarkeder. Med 11 000 000 registrerte brukere vil Koreas eksperiment med retroaktiv eierdispersjon følges nøye av regulatorer i andre land som sliter med hvordan de kan innføre offentlig-nyttestyring for private plattformer som allerede har nådd dominerende markedsposisjon.

Hva skjer videre

FSC har understreket at forslaget ikke er endelig, og tjenestemenn opplyser at detaljer, inkludert spesifikke eierandelsgrenser, fortsatt er under diskusjon. Juridiske eksperter antyder at en overgangsperiode på 5-10 år kan gis for å gjøre det mulig med gradvis etterlevelse.

For øyeblikket går den koreanske kryptoindustrien inn i 2026 med utsiktene til sin mest betydningsfulle strukturelle forandring siden de første børsene ble lansert for 13 år siden. De kommende månedene vil avgjøre om denne omformingen styrker markedets fundament eller forstyrrer det momentumet som har gjort Korea til en global kryptomakt.