Krypto pressemeldinger danner et parallelt nyhetsmarked som kan påvirke priser, viser studie

En økende andel av informasjonen som driver kryptomarkedene, kommer ikke fra journalister, men fra betalte pressemeldinger.

En analyse av 2893 kryptopressemeldinger publisert mellom juni og november 2025 viser at disse distribusjonsnettverkene fungerer som et parallelt nyhetsmarked, i stand til å forme sentiment og midlertidig påvirke priser, selv før noen form for verifisering har funnet sted.

Over 60 % av utgivelser kommer fra høy-risiko prosjekter

Studien fant at 62 % av pressemeldingene kom fra høyrisiko- (35,6 %) eller ren svindel-prosjekter (26,9 %). Samtidig var 27 % lav risiko, og 10 % middels risiko.

Til forskjell fra redaksjonell dekning, der journalister vurderer troverdigheten, publiserer pressemeldingstjenester innhold fra kunder med minimal kontroll. Dette gjør det mulig for villedende eller overdrevne påstander å nå publikum raskt, og påvirke aktiva-priser.

Bare 2 % av pressemeldingene (58 i alt) dekket faktiske hendelser som finansieringsrunder, fusjoner eller forskning. Nesten 50 % gjaldt produkt- eller funksjonsoppdateringer, og 24 % var knyttet til trading og noteringer på børser, og oversvømmet ofte markedet med gjentakende innhold ignorert av seriøse nyhetsredaksjoner.

Analyse av tone viste at bare 10 % av meldingene var nøytrale, mens 54 % var overdrevne og 19 % åpenbart promotering.

Totalt inneholdt omtrent 70 % tydelig markedsføringsspråk, med ord som “revolusjonerende”, “game-changing” eller “leder Web3- fremtiden”.

Markedsinnvirkning og manipulasjonsrisiko

Distribusjonspraksis forsterker disse effektene. Mange plattformer garanterer publisering på dusinvis av nettsteder, inkludert kryptomedier og nyhetsfeeder på etablerte nettsider. Dette lar prosjekter vise frem “sett på”-signaler.

Små eller oversette ansvarsfraskrivelser kan føre til at uerfarne investorer oppfatter promoteringsinnhold som uavhengig journalistikk.

Innhold fylt med hype kan utløse aktivitet fra private investorer og til og med algoritmiske tradingroboter, noe som gir kortsiktige prissvingninger drevet av oppfatning fremfor fundamentale forhold.

Dette minner om tradisjonelle “pump-and-dump”-taktikker i pennystocks, der pressemeldinger historisk har skapt kunstig etterspørsel før innsidere selger.

Studien peker derfor på én viktig lærdom for investorer: Synlighet er ikke det samme som bekreftelse. Pressemeldinger, spesielt fra høyrisiko- eller svindelrelaterte prosjekter, bør først anses som reklame og deretter eventuelle kursbevegende signaler—der man utviser skepsis i alle ledd.