Cardano-sjef Frederik Gregaard: “Vi bygger infrastruktur som vil tjene kommende generasjoner”

Midt i fornyede debatter rundt digital identitet, AI-etikk og regulatorisk usikkerhet, vendte jeg meg til Frederik Gregaard for min Beincrypto intervjuserie. Mens mange bransjeledere fokuserer på markedstrender eller protokollspesifikasjoner, snakker Frederik om geopolitikk, langsiktig sivil infrastruktur og gjenoppbygging av global tillit. Så hvordan ser det egentlig ut å bygge blokkjede som offentlig infrastruktur? Fra AI-integrasjon til regulatorisk dynamikk, her er hvordan administrerende direktør i Cardano Foundation ser veien videre. Det han delte utfordret meg til å revurdere hvor langt krypto kan—og bør—gå.

Ikke bare styring—Cardanos plan for offentlig digital infrastruktur

Når jeg spurte Frederik om en av Cardanos kjerneoppdrag—å gjenopprette tillit i finansielle systemer—tvilte han ikke:

“Blokkjede-styring er grunnleggende for å gjenopprette tillit i finansielle systemer ved å integrere åpenhet og ansvarlighet direkte i infrastrukturen.”

Han kontrasterte dette skarpt med tradisjonelle modeller, som, i hans ord,

“opererer som svarte bokser med sentralisert beslutningstaking, ofte med prioritering av institusjonelle interesser over brukere.”

Men styring er bare en del av historien. Som Frederik forklarte, ligger det virkelige gjennombruddet i hvordan blokkjede omformer verifikasjonen av finansiell informasjon i seg selv.

“Dagens finansielle systemer tvinger oss til å vente 12–16 måneder på kvalifiserte revisjonsuttalelser som bare reflekterer tidligere situasjoner, ikke nåværende realiteter,” sa han. “Blokkjede muliggjør nær-øyeblikkelig verifikasjon av balanse og resultatregnskap gjennom betrodde mellommenn og tredjeparter.”

Han understreket hvordan, ved å kombinere denne sanntidsverifikasjonen med teknologier som Verifiserte Legitimasjoner, beveger vi oss bort fra systemer forankret i mistillit og byråkrati mot  “tillitsmekanismer basert på verifiserte fakta lagret på uforanderlig datainfrastruktur.”

Et eksempel på dette skiftet er Reeve, en Cardano-basert applikasjon som gjør det mulig for organisasjoner å publisere sine reviderte finansielle uttalelser direkte på blokkjeden. Frederik beskrev det som

“en ny standard for åpenhet, ansvarlighet og tillit i finansiell rapportering.”

Og den samme etos—av åpenhet, desentralisering og representasjon—går gjennom Cardanos styringsmodell i seg selv.

“Cardanos modell er designet for å være representativ. Hver ADA-innehaver kan bidra til økosystemets styring,” forklarte han. “Sjekker og balanser er også innebygd i denne nye æraen av styring.”

Kjernen i denne modellen er et trikamersystem bestående av delegatrepresentanter (DReps), innsatsbassengoperatører (SPOs) og en konstitusjonell komité—hver spiller en unik rolle i å balansere makt, håndheve Cardano-konstitusjonen og beskytte hovednettets integritet.

“Modellen skaper et system som tilpasser seg nye utfordringer samtidig som den forblir tro mot våre prinsipper om åpenhet, ansvarlighet og åpenhet,” sa Frederik.

For Frederik er dette ikke abstrakt.

“Cardano er en ekte offentlig digital nytte,” fortalte han meg—en grunnleggende infrastruktur designet ikke bare for å tjene markeder, men samfunnet.

Kryptokappløpet vinnes ikke av kode, men av politikk

Da jeg snakket med Frederik om det utviklende globale regulatoriske miljøet, ble det klart at samtalen rundt stablecoins ikke lenger bare handler om samsvar—det blir en strategisk spak i kappløpet om digital økonomisk dominans.

“Vi ser allerede at regulatorisk politikk blir en form for digital økonomisk konkurranse,” fortalte Frederik meg. Og innsatsen er høy.

Han pekte på en klar divergens: mens USA beveger seg mot en mer krypto-vennlig rammeverk—spesielt rundt 1:1 sikrede stablecoins—risikerer Europa, til tross for sin ledelse i tidlig politikkutforming, å falle bak.

“Europa står ved et kritisk vendepunkt i det globale krypto-kappløpet,” sa han. “I stedet for å gå seg vill i regulatorisk kompleksitet, trenger kontinentet en klar, fremtidsrettet politikk som tiltrekker global krypto-talent og investering.”

Det som slo meg her var skiftet i tone fra samsvar til konkurranse. Frederik rammet inn regulering ikke som en begrensning—men som en geopolitisk strategi. Akkurat som skatteparadiser eller fintech-huber, vil jurisdiksjoner som tilbyr klarhet og muliggjør innovasjon tiltrekke kapital, likviditet og toppnivå blokkjedeinfrastruktur.

Så hvor etterlater det plattformer som Cardano i dette høyrisikolandskapet? Ifølge Frederik betyr forberedelse å ta en proaktiv, flerlags tilnærming.

“Vi må engasjere oss konstruktivt med politikere på tvers av jurisdiksjoner, dele innsikt om hvordan blokkjede kan forbedre snarere enn å undergrave regulatoriske mål,” sa han.

Og dette er ikke bare hypotetisk. I land som Brasil, fungerer samarbeid med statsknyttede enheter som SERPRO og Petrobras som tidlige casestudier i hvordan desentralisert infrastruktur kan integreres i eksisterende samsvarsrammer—støtte åpenhet og sporbarhet, og demonstrere at blokkjede kan samsvare med regulatoriske mål i stedet for å være i konflikt med dem.

Kjernen i Frederiks budskap var en påminnelse om et bredere makroskifte: ingen land kan operere i et vakuum—ikke når forsyningskjeder, kapitalstrømmer og teknologier akselererer eksponentielt.

“Hver nasjonalstat har rett til å definere sine regler for å operere i den globale økonomien,” sa han. “Men nasjonalstater kan ikke lenger stå alene mens de er avhengige av globale forsyningskjeder, kombinert med kappløpet om eksponentielle teknologier. Blokkjede vil spille en enda større rolle i fremtiden.”

Hvor AI og blokkjede faktisk leverer i dag

På Paris Blockchain Week delte Frederik Gregaard en visjon som resonerte med mange. Det handlet ikke om AI eller blokkjede isolert sett, men om hvordan de to teknologiene—når de kombineres ansvarlig—kan danne ryggraden i en mer intelligent, desentralisert økonomi. Han understreket risikoene ved å ta i bruk AI uten riktige sikkerhetstiltak—når den stoler på uverifiserbare data eller skaper nye former for sentralisert kontroll under dekke av bekvemmelighet.

Da jeg snakket med ham for dette intervjuet, spurte jeg hvor den visjonen allerede blir realisert, og hvor den fortsatt overgår det nåværende infrastruktur eller styring kan støtte. Han strakte seg ikke etter store spekulasjoner. I stedet forankret han samtalen i umiddelbare, virkelige bekymringer:

“Med 1,7 milliarder poster kompromittert i USA i fjor alene, tilbyr blokkjedens desentraliserte tilnærming et sårt tiltrengt alternativ for sikker håndtering av private nøkler, identifikatorer og legitimasjon.”

Det handler ikke bare om effektivitet—det er en respons på systemisk sårbarhet. Ifølge Frederik må AI-applikasjoner i dette rommet prioritere tillit, åpenhet og integritet av data—prinsipper blokkjeden kan forsterke.

Et eksempel han pekte på var Cardano Foundation sitt samarbeid med Masumi om et desentralisert AI-agentnettverk—designet for å utforske hvordan AI-systemer kan forbli interoperable og ansvarlige innenfor en blokkjederamme.

Der ting blir spesielt praktiske, bemerket han, er innen identitet og legitimasjon. Cardanos open-source plattform, Veridian, sammen med sin tilhørende lommebok, er tidlige forsøk på å vise hvordan blokkjede og AI faktisk kan fungere sammen for å møte virkelige behov innen områder som samsvar, offentlige tjenester og finans.

“Bransjen bør være oppmerksom på ekte løsninger som forbedrer åpenhet og ansvarlighet i stedet for å skjule dem. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår,” erkjente han, “men vi i Cardano Foundation har vært en av de tidlige brukerne som utforsker hvordan AI kan bidra til å øke blokkjede-deltakelse.”

Denne klarheten i fokus føltes forfriskende—i et rom som så ofte blir distrahert av hype-sykluser, argumenterte Frederik ikke for den neste prangende funksjonen, men for strukturelle sikkerhetstiltak og dataproveniens som den virkelige grunnlaget for adopsjon. Det gjenspeilte en tankegang jeg ofte har vendt tilbake til—at kryptos neste kapittel ikke vil bli skrevet av hype, men av produkter som gjør en reell forskjell.

Ekte suksess betyr systemer som bare fungerer

Da jeg spurte Frederik hvordan suksess for Cardano Foundation ville se ut om fem år, fokuserte han ikke på tokenpris, protokolloppgraderinger eller brukertall. Han snakket om infrastruktur. Reell, fungerende infrastruktur—som stille driver systemer som betyr noe.

“Om fem år vil Cardano Foundation være den bedriftsklare blokkjedeinfrastrukturen for kritiske offentlige og private systemer over hele verden—ikke bare som en teknisk løsning, men som en grunnleggende tilnærming til å bygge digital infrastruktur,” sa han.

Denne visjonen går utover krypto som en industri—det handler om blokkjede som offentlig infrastruktur. Frederik beskrev en fremtid der store multinasjonale selskaper og regjeringer bruker blokkjede for å levere transparente offentlige tjenester.

“Suksess ville bety at store MNC-er og regjeringer bruker Cardano for transparente offentlige tjenester, med borgere som direkte verifiserer hvordan skattepenger brukes og deltar i styring gjennom sikre, tilgjengelige grensesnitt,” la han til.

Han fremhevet også utdanning som en viktig faktor. Etter hans syn bør blokkjede-kunnskap være like grunnleggende som digital kunnskap, og Cardano Academy-programmer integrert i universiteter—som de allerede aktive ved PUC-Rio og Universitetet i Zürich—er bare begynnelsen.

Det som slo meg mest var hvordan Frederik snakket fra et sted med langsiktig fokus—et som ser reell suksess i teknologier som vi slutter å legge merke til fordi de bare er der, stille gjør ting bedre for alle.

“Som en misjonsdrevet ideell organisasjon er vi unikt posisjonert til å prioritere denne langsiktige visjonen uten kvartalsvise profittpress,” forklarte Frederik. “Vårt mål er ikke bare teknologisk adopsjon, men å transformere hvordan organisasjoner, fellesskap og individer samhandler i den digitale verden—skape mer sikre, transparente og inkluderende systemer for generasjoner fremover.”