Ordfører Eric Adams utløste spenning og skepsis i kryptofellesskapet på Bitcoin 2025 da han kunngjorde planer om å lansere Bitcoin-forsterkede obligasjoner i New York City. Disse instrumentene, kjent som Bitbonds, vil komme med en liten prosentandel av BTC.
Kontrollør Brad Lander motsatte seg senere offentlig dette initiativet og kalte planen uansvarlig. Imidlertid antyder eksperter konsultert av BeInCrypto at BitBonds har et ubestridelig potensial.
Adams’ kryptogambit under borgermestervalget
New York City-ordfører Eric Adams’ nylige deltakelse på Bitcoin 2025-konferansen i Las Vegas vakte oppsikt da han fullt ut gjenopptok sin støtte til kryptobransjen.
Hans opptreden var noe uventet, gitt at rådhuset bekreftet hans deltakelse dagen før arrangementet.
Adams’ tale inkluderte et løfte om å fremme opprettelsen av kommunale “Bitbonds,” en type obligasjon delvis støttet av Bitcoin.
“Jeg tror vi trenger å ha en Bitbond, og jeg vil presse og kjempe for å få en Bitbond i New York slik at du kan gjøre de samme obligasjonsinvesteringene i New York City,” sa Adams under sin tale.
Kunngjøringens timing sammenfaller med den intensiverende ordførerkampen, noe som reiser spørsmål om ordfører Adams’ intensjoner.
Gitt hans rekordlave godkjenningsvurderinger, stiller skeptikere spørsmål om han utnytter kryptobransjen for å oppnå en politisk fordel og sikre en gjenvalg som uavhengig.
Da BeInCrypto kontaktet Adams’ pressekontor for å kommentere hans Bitbond-kunngjøring, fremhevet rådhusets talsperson Allison Maser ordførerens engasjement for bransjen.
“Ordfører Adams var den første amerikanske ordføreren som fikk sine første tre lønnsslipper konvertert til krypto for å signalisere at New York City, under denne ordføreren, alltid vil omfavne morgendagens teknologier i dag. I kjølvannet av vårt aller første Digital Assets and Crypto Summit, deltok ordfører Adams på 2025 Bitcoin Conference for å fortsette å bygge forbindelser i denne voksende bransjen for å styrke vår lokale økonomi, tiltrekke topp talent og inspirere til innovasjon i New York City,” sa Maser.
Brad Lander, byens kontrollør og medkandidat til ordførervervet for det demokratiske partiet, kritiserte raskt Adams’ Bitbond-kunngjøring.
Finansiell forsiktighet fra riksrevisoren
I en pressemelding publisert kort tid etter Bitcoin 2025, omtalte Lander Adams’ Bitbond-plan som “juridisk tvilsom og økonomisk uansvarlig.”
“New York City vil ikke utstede noen Bitcoin-støttede obligasjoner på min vakt. Ordfører Eric Adams kan være villig til å satse vår fremtid på krypto i bytte for en tur til Vegas, men min jobb er å sikre byens økonomiske stabilitet,” sto det i pressemeldingen.
Som et tillegg til sin kritikk, fremhevet kontrollør Landers senior pressekontakt, Oluwatona Campbell, en mangel på tidligere konsultasjon da BeInCrypto søkte kommentar fra deres kontor.
“Til tross for å være felles ansvarlig for utstedelsen av byens gjeld, har kontrollørens kontor ikke blitt kontaktet av noen, verken innenfor eller utenfor ordførerens kontor, om ideen om å utstede gjeld som har noen relasjon til kryptovalutaer av noe slag,” sa han.
Uavhengig av politikk, ettersom krypto blir mer populært over hele verden, er det verdt å diskutere hva Bitbonds kan tilby som et gjeldsinstrument.
Bitbonds: en ny type gjeldsinstrument?
For tre år siden foreslo Brian Estes, Chief Investment Officer i Off the Chain Capital investeringsfond, en amerikansk statskasse Bitbond.
“Vi bestemte oss for ikke å patentere eller varemerke ideen, men å legge den ut i det offentlige domene, fordi vi tror det er i USAs og alle som utsteder obligasjoners beste interesse,” fortalte Estes til BeInCrypto.
En BitBond fungerer mye som en tradisjonell statskasseobligasjon, men den er designet for å tilby ekstra fordeler til både statskassen og de finansinstitusjonene som kjøper dem først, og senere til de endelige obligasjonskjøperne.
Disse BitBonds selges gjennom auksjoner til en utvalgt gruppe finansfirmaer. Det som gjør dem særegne er at de inkluderer en liten mengde Bitcoin. Når obligasjonen når forfall, betales denne Bitcoin in natura direkte til obligasjonseieren, sammen med hele den opprinnelige investeringen.
Imidlertid, ifølge kontrollør Landers kommentarer om Bitbonds, vil en kommunal obligasjon se mye annerledes ut enn en føderal.
“Mens den føderale regjeringen utsteder obligasjoner for å finansiere tradisjonelle utgifter, utsteder New York City primært obligasjoner for å finansiere kapitalaktiva, og i kun svært begrensede tilfeller kan byen finansiere andre formål,” sto det i hans pressemelding.
Landers pressekontakt nevnte også andre forbehold angående Bitcoins ustabilitet.
“Vårt kontor har ikke vurdert gjeldsutstedelse som har noen relasjon til kryptovalutaer, gitt at verken gjeldende føderale eller statlige lover støtter at byen handler med kryptovalutaer. Dessuten er vi ikke klar over noen fordeler for byens innbyggere ved å handle med kryptovalutaer,” la Campbell til.
Estes avviste imidlertid noe av denne skepsisen.
Bitbond-forslaget
I følge Estes’ Bitbond-forslag, hvis finansdepartementet skulle auksjonere $ 100 milliarder av 10-årige Bitbonds, ville 1 % av de $ 100 milliarder bli brukt til å kjøpe Bitcoin. Estes refererer til denne allokeringen som Bitcoin “kicker”.
Forutsatt at prisen på Bitcoin er $ 100 000 på tidspunktet for auksjonen, ville denne $ 1 milliarden kjøpe 10 000 BTC. Når obligasjonen når forfall, vil denne Bitcoin og hele den opprinnelige investeringen bli overført direkte til obligasjonseieren.
Estes mener at denne logikken også gjelder for kommunale obligasjoner. Han foreslo til og med at en Bitcoin-forsterket obligasjon i New York kunne redusere rentekostnadene for innbyggerne.
“Bitbonds kan, etter min mening, betydelig redusere renten som kommuner må betale. Hvis du er en utsteder av en obligasjon i New York City, og du trenger å sikre en milliard dollar verdt av obligasjoner, er det bedre å betale en lavere rente enn en høyere rente,” sa han.
Den eneste forskjellen mellom de to ville være skatteplikt.
“Kommunale obligasjoner er ikke skattepliktige på føderalt nivå. Så, du betaler ingen føderal inntektsskatt på en kommunal obligasjon – det er det samme enten den har Bitcoin i seg eller ikke,” forklarte Estes.
Angående Landers bekymringer, sa Estes at investeringsfondets forslag tar hensyn til mange av dem.
Landers bekymringer
Blant Landers mange bekymringer var Bitcoins iboende volatilitet og innvirkningen den delen av obligasjonen som ble allokert ville ha på kjøperen.
“Kryptovalutaer er ikke tilstrekkelig stabile til å finansiere byens infrastruktur, rimelige boliger eller skoler. Å foreslå at New York City skal åpne sin kapitalplanlegging for krypto kan utsette byen vår for nye risikoer og svekke obligasjonskjøpernes tillit til byen vår,” sa han i sin pressemelding.
Selv om Lander antok at en Bitbond ville allokere 10 % til å kjøpe Bitcoin for en strategisk Bitcoin-reserve, avviste Estes dette.
I følge ham bør bare 1 % av Bitcoin opprinnelig støtte obligasjonen. I mellomtiden vil obligasjonseierne motta enhver verdistigning den oppnår ved forfall.
“Når du setter mengden Bitcoin i en obligasjon til en liten prosentandel på 1 %, er det en minimal risiko. Uansett hvor volatil Bitcoin er, hvis det bare er 1 % av verdien av den obligasjonen, vises det ikke i en volatilitetsanalyse,” sa Estes til BeInCrypto.
I følge Estes’ Bitbond-forslag, selv om Bitcoins pris skulle falle drastisk, ville kjøpere likevel motta hele hovedstolen av obligasjonen.
Estes bemerket også at det ikke engang ville være første gang USA utstedte en obligasjon som ikke utelukkende var støttet av amerikanske dollar.
Historisk perspektiv
Ideen om en Bitcoin-forsterket obligasjon er ikke en radikal oppfinnelse. Ifølge Estes er det rett og slett å gjeninnføre en lignende type pakt som eksisterte under Bretton Woods-æraen i USA, da amerikanske dollar var knyttet til gull.
“Inne i en obligasjon er det pakter. Før 1971 kunne obligasjoner innløses enten i amerikanske dollar eller i gull; du hadde et valg. I 1971 gikk USA bort fra gullstandarden,” forklarte Estes.
Bitbonds ville benytte en lignende struktur.
“Alt Bitbonds ville gjøre er å ha en pakt som vi pleide å ha, før 1971, og den pakten ville si at 1 % av pengene som ble investert ville bli betalt tilbake i Bitcoin. Det er ikke noe nytt… Det er bare å bringe tilbake det som kalles en hard pengeenhet standard til våre gjeldsinstrumenter,” la han til.
Det som fortsatt mangler er det riktige rammeverket for å sikre en jevn overføring av Bitcoin til obligasjonseiere når obligasjonen forfaller.
Infrastrukturutfordringer
Blant Landers mange bekymringer var New York Citys mangel på infrastruktur for Bitcoin-transaksjoner.
“New York City har verken noen mekanisme for å betale for sine kapitalaktiva i noen annen valuta enn amerikanske dollar eller noen midler til å konvertere Bitcoin til amerikanske dollar,” hadde han uttrykt.
Estes innrømmet at denne typen infrastruktur må bygges. Likevel argumenterte han for at det å skape den ved hjelp av eksisterende mekanismer er ganske enkelt.
“Det finnes selskaper som Lightspark som bygger på Lightning Network som kan bygge infrastrukturen veldig enkelt,” sa Estes.
Lange obligasjonsforfallsperioder gir også god tid til å utvikle mekanismene for overføringer av Bitcoin i naturalier til innehavere.
“I utgangspunktet, det du ville gjort er å utstede obligasjonen, få 1 % av inntektene, og kjøpe Bitcoin med det. Regjeringen som utsteder den Bitcoin vil oppbevare den Bitcoin til obligasjonen forfaller. Når den obligasjonen forfaller, blir Bitcoin og pålydende verdi av obligasjonen returnert til obligasjonseieren… Distribusjonsinfrastrukturen trenger ikke å være satt opp før det er tid for å distribuere ut Bitcoin,” la han til.
Til syvende og sist, hvordan Bitcoin-infrastrukturen håndteres henger sammen med det større spørsmålet om Bitbonds’ overordnede økonomiske og juridiske beredskap.
Teste vannet: Behovet for pilotprogrammer
Implementering av Bitbonds vil kreve en grundig analyse av deres gjennomførbarhet og innvirkning på den finansielle helsen. En korrekt anvendelse vil kreve en kompatibilitetsanalyse med føderale og statlige lover, skatteregler, volatilitetspåvirkning og tilstrekkelig infrastruktur.
Regulatorer og lovgivere må nøye undersøke ethvert forslag for å unngå å undergrave investorers tillit. Dette er spesielt viktig i kommuner som New York City, som tradisjonelt har mottatt sterke obligasjonsvurderinger fra store kredittvurderingsbyråer.
Det sagt, selv om amerikanske obligasjoner for tiden har historisk høye renter i markedet og nasjonen sliter med et økende budsjettunderskudd, mener Estes bestemt at Bitbonds er verdt å utforske. Han foreslår at de begynner med enten en testperiode eller et pilotprosjekt.
“Den føderale regjeringen eller en kommune må teste markedet og se hvor etterspørselen ligger. Feilen er å ikke gjøre noe i det hele tatt… Du må prøve det først, og så se om det fungerer. Hvis det fungerer, er det flott, det har mange fordeler. Hvis det ikke fungerer, er det egentlig ingen ulempe ved det, fordi obligasjonsinvestoren vil få 100 % av investeringen, [mens] alt som står på spill for kommunen er 1 % av inntektene hvis Bitcoin går til 0,” konkluderte Estes.
Den eneste måten å finne ut av det på er å teste det ut.
Disclaimer
Alle informatie op onze website wordt te goeder trouw en uitsluitend voor algemene informatiedoeleinden gepubliceerd. Elke actie die de lezer onderneemt op basis van de informatie op onze website is strikt op eigen risico.
