Dollarens dominans har lenge definert global finans. Men etter hvert som sentralbanker tester krypto og AI omformer grenseoverskridende oppgjør, står systemet overfor sin første sanne strukturelle test på flere tiår. Dette skiftet kan omdefinere hvordan global likviditet og tillit prises. IMF COFER-data plasserer dollarens andel av globale reserver på 56,32 % tidlig i 2025 — det laveste siden euroens fødsel. I mellomtiden tester 94 % av monetære myndigheter sentralbankers digitale valutaer. Dette signaliserer diversifisering og digitalisering av statlige penger.
AI’s inntog i finansiell infrastruktur akselererer dette skiftet. Bank for International Settlements advarer om at autonome handels- og likviditetsalgoritmer kan forsterke systemisk risiko. Samtidig lover nye digitale plattformer billigere og raskere overføringer. Gamle nettverk bygget på dollaren er i ferd med å erodere stille.
Indikatorer på et permanent skifte i dollardominans
BeInCrypto snakket med Dr. Alicia García-Herrero, sjeføkonom for Asia-Stillehavet i Natixis og tidligere IMF-økonom. Med to tiår med makroforskning forklarer hun hvordan CBDC-er, AI og stablecoins kan omforme global monetær makt. Hun beskriver også hvilke måleparametere som først vil avsløre dette skiftet.
Dollaren forankrer fortsatt reserver, men erosjon har begynt. COFER-data viser en jevn nedgang siden 2000. Spørsmålet er ikke lenger om alternativer oppstår, men når skiftet blir målbart — en tidslinje investorer nå kan følge i sanntid.
“Fra mine IMF-dager med analyse av COFER-data, fulgte vi USDs andel av globale FX-reserver — nå 56,32 % i Q2 2025 — sammen med RMB og EUR gevinster pluss CBDC-piloter der 94 % av sentralbankene er involvert. Kryptos volatilitet kan forsterke AI-drevne risikoer, som BIS advarer om. Men CBDC-er tilbyr kontrollerte skift. Jeg forventer målbar erosjon hvis USD faller under 55 % innen 2027, med $1B+ årlige CBDC-oppgjør som signaliserer varighet. Stablecoins støtter dollarstabilitet uten ville svingninger.”
Hennes terskel — et fall under 55 % innen 2027 pluss milliard-dollar CBDC-strømmer — ville markere et vendepunkt for reservesystemer. Det viser når diversifisering slutter å være teori og blir politikk.
Stablecoin markedsandel og nye blokk-risikoer
Stablecoins forblir en forlengelse av dollarlikviditet. Rundt 99 % av sirkulasjonen er USD-knyttet, med USDT og USDC dominerende. Ikke-dollar eller råvarestøttede tokens kan utløse blokkbasert konkurranse — et klart tegn på at likviditet kan fragmentere langs politiske linjer.
“USD-knyttede stablecoins som USDT og USDC kontrollerer over 99 % av $300 milliarder markedet per oktober 2025. En yuan-støttet stablecoin som når 10–15 % andel kan tenne blokkspenninger. Konflikt oppstår bare hvis den overstiger 20 %, og fragmenterer global likviditet.”
García-Herrero hevder at en rivaliserende stablecoin må fange over 20 % av globale oppgjør for å utløse ekte blokkfragmentering. Det markerer punktet der digitale valutaer begynner å omforme geopolitikk, ikke bare betalinger.
On-chain oppgjør overstiger nå $35 billioner årlig — dobbelt så mye som Visas gjennomstrømning. Stablecore CEO Alex Treece kaller det “et moderne Eurodollar-nettverk” som betjener global USD-etterspørsel utover banker. Det viser at digitale plattformer fortsatt styrker dollarens rekkevidde.
IMF-data viser at disse tokens allerede håndterer omtrent 8 % av BNP-skala strømmer i Latin-Amerika og Afrika. Det beviser at stablecoins nå fungerer som uformelle politiske instrumenter.
“Stablecoins tilfredsstiller eksisterende dollarefterspørsel. Det er markedsdrevet, ikke statsdrevet. På kort sikt forsterker de dominans. På lang sikt avhenger det av USAs politikk og tillit.”
Treece sammenligner dette digital-dollar-systemet med 1960-tallets Eurodollar-marked, da offshore-investorer utnyttet USAs likviditet gjennom parallelle nettverk. Privat innovasjon utvidet dollarens rekkevidde i stedet for å erstatte den.
Stablecoins i økonomier med høy inflasjon
I inflasjonsrammede økonomier som Argentina og Tyrkia fungerer stablecoins som uformelle dollarplattformer. De fungerer som en digital sikring mot valutakollaps og tilbyr en parallell finansiell livline som viser kryptos rolle i den virkelige verden.
“I Argentina beskytter stablecoins 5 millioner brukere og utgjør over 60 % av kryptotransaksjoner. De blir destabiliserende ved 20–25 % av detaljhandelens betalinger eller 15 % av FX-omsetningen. I Tyrkia rangerer lignende adopsjon det høyt globalt. Totalt sett oppveier deres stabiliserende rolle risikoene på nåværende nivåer.”
Hennes tommelfingerregel: moderat bruk stabiliserer. Men når stablecoins overstiger en fjerdedel av betalingene, truer de monetær suverenitet — punktet der lettelse blir til risiko.
Tokenisering og statsgjeld
Tokenisering har blitt et sentralt tema i finans, selv om statlig adopsjon henger etter. Mens BIS-piloter beveger seg sakte, går private selskaper raskere frem. Franklin Templeton forventer tidlig adopsjon i statsobligasjoner og ETF-er i Hong Kong, Japan og Singapore. Disse pilotene viser hvor regulering og innovasjon allerede møtes.
“Institusjoner ønsker kjøretøy som håndterer volatilitet og forbedrer likviditet. Det starter med detaljhandel, men institusjonelle strømmer følger når sekundærmarkedene modnes.” — Max Gokhman, Franklin Templeton
CoinGecko-data viser tokeniserte statsobligasjoner over $ 5,5 milliarder og stablecoins over $ 220 milliarder. Konseptet skifter fra pilot til praksis ettersom tradisjonelle aktiva stille migrerer til blokkjeden.
“RWA-tokeniseringens billioner innen 2030 prognoser føles ambisiøse, men tokeniserte obligasjoner har allerede nådd $ 8 milliarder innen midten av 2025. Jeg forutser 5 % av ny statlig utstedelse innen 2028, ledet av Asia og Europa, mens USDs motstandskraft vil vedvare.”
Hennes prognose — 5 % av statlig utstedelse tokenisert innen 2028 — signaliserer gradvis reform ledet av Asia og Europa. Det utfyller snarere enn erstatter dollarsystemet. Digital finans utvikler seg ofte gjennom samsvar, ikke opprør.
Både offentlige og private innsats konvergerer. García-Herrero forventer regulatorledet adopsjon, mens Franklin Templeton satser på markedets trekkraft. Uansett migrerer tradisjonelle aktiva til blokkjedeinfrastruktur — én obligasjon og én fond om gangen.
Kinas e-CNY og statlig ledet krypto
Kinas e-CNY fortsetter å ekspandere under stram sentral kontroll. Innen midten av 2025 hadde den håndtert 7 billioner yuan i transaksjoner. Dette viser Beijings evne til å digitalisere penger uten privat krypto og hvordan sentraliserte økosystemer raskt kan skalere.
Study Times, journalen til Sentralkomitéens partiskole, rammer inn krypto og CBDC-er som verktøy for “finansiell mobilisering.” Beijings digitale yuan og blokkjedenettverk fungerer som strategiske aktiva for likviditetskontroll og sanksjonsmotstand — en “digital logistikkfront” som forener finans og sikkerhet.
“Kinas e-CNY eksemplifiserer disiplinert digital finans. Den behandlet 7 billioner RMB innen juni 2025. En fullt statlig modell oppstår når private blokkjede FDI faller under 10 % av fintech-innstrømninger. Innen slutten av 2026 vil vi se klar dominans.”
Hun definerer statlig dominans som privat blokkjedeinvestering under 10 % av fintech-innstrømninger. Dette nivået kan nås innen slutten av 2026, når digital suverenitet blir målbar, ikke retorisk.
Russland–Kina handel og “State-Led Web3 Bloc”
Overfor sanksjoner, avvikler Russland og Kina nå mest handel utenfor dollarsystemet. Deres digitale aktiva-eksperimenter reiser spørsmålet om når koordinering blir en formell blokk — et vendepunkt som kan omforme oppgjørsgeografien.
“Russlands legalisering av krypto for utenrikshandel i 2025, med ikke-USD/EUR-strømmer nå over 90 % i yuan og rubel, viser hvordan en ‘statlig ledet Web3-blokk’ kan oppstå hvis 50 % av handelen skifter til digitale aktiva. CBDC-broer kan dempe risiko, og ironisk nok kan USD-pegede stablecoins stabilisere slike strømmer.”
Hennes 50 % benchmark definerer terskelen for en ny oppgjørssfære. Det kan stabilisere sanksjonert handel, men også utdype global fragmentering.
Europa har allerede reagert. EUs nylige forbud mot en rubel-støttet stablecoin, A7A5, markerte dens første direkte kryptosanksjon. Det viste hvordan digitale aktiva har blitt både våpen og mål i finansiell konflikt.
Bevis på personlighet og finansiell inkludering
Proof-of-Personhood-systemer som Worldcoins biometriske modell omformer debatter om identitet og inkludering. Deres økonomiske verdi er fortsatt uprøvd, men skalerbarhet kan forme hvor raskt tillitsrammeverk i AI-alderen utvikler seg.
“Proof-of-Personhood-piloter som Worldcoin, med 200 millioner identiteter verifisert innen midten av 2025, kan kutte lånekostnader med 50–100 basispunkter eller øke kapitaltilgang med 20–30 %. Hvis oppnådd innen 2027, ville det validere PoP utover hype.”
Debatten speiler det bredere løpet om digital identitet. TFHs Adrian Ludwig ser proof-of-human-systemer som et tillitslag for en AI-alder. García-Herrero sier at kun målbar innvirkning vil bevise deres verdi.
AI og kryptos dominans i grenseoverskridende handel
AI-drevet finans former nå likviditet, samsvar og oppgjør. BIS sier at maskinlærings-copiloter allerede automatiserer AML-gjennomganger. Project Pine smartkontrakter lar sentralbanker justere sikkerhet i sanntid, noe som signaliserer fremveksten av programmerbar samsvar.
BIS rammer dette som en programmerbar, men regulert finansiell kjerne. Spekulative utsikter som AI 2027 forestiller seg AI-systemer som styrer likviditet, F&U, markeder og sikkerhetspolitikk. BIS etterlyser integritet-by-design før slike systemer fullt ut oppstår.
“AIs grenseoverskridende fordel vil øke, med 75 % av betalingene som blir øyeblikkelige innen 2027. Kina ser ut til å være klar for over 30 % andel gjennom statlig støttede sandkasser og nesten $ 100 milliarder i investeringer. Stablecoins kan komplementere AI-agenter, dempe volatilitet.”
Investeringer nær $ 100 milliarder innen 2027 favoriserer den modellen. Stablecoins kan tjene som samsvarende, tokeniserte lag som kobler automatisert likviditet til programmerbare penger — den neste slagmarken for regulatorer.
Suverene Bitcoin-reserver og ressursflaskehalser
Bitcoins andel i statlige reserver er fortsatt liten, men symbolsk. Dens kobling til risikable aktiva og avhengighet av energi og chips kan skape nye geopolitiske flaskehalser. Digitale reserver kan snart knyttes til fysiske forsyningskjeder.
“Statlige Bitcoin-reserver forblir under 1 % av totale valutareserver. Å nå 5 % innen 2030 vil utløse et volatilt ‘digitalt gullkappløp.’ Energi- og halvlederforsyning kan bli flaskehalser, mens stablecoins tilbyr et mer stabilt reservealternativ.”
I mellomtiden forvalter digitale aktiva-treasury (DAT) selskaper over $ 100 milliarder i krypto, som viser hvordan skjøre balanseregninger kan speile statlig risiko. Bitcoin-fokuserte treasuryer med strenge likviditetsbuffere fremstår som mest motstandsdyktige — en forsmak på utfordringer nasjoner kan møte når adopsjonen øker.
Transparens i krypto og styringsfordel
Offentlige blokkjeder kommer inn i offentlige registre og anskaffelsessystemer. For demokratier tilbyr transparente hovedbøker ansvarlighet som direkte styrker finanspolitisk troverdighet.
“Blokkjede-anskaffelsespiloter øker transparensen i demokratier som Estland, med statlige adopsjonsmarkeder som hopper fra $ 22,5 milliarder i 2024 til nesten $ 800 milliarder innen 2030. Med 15–20 % av nasjonale utgifter på blokkjeden, får demokratier en strukturell fordel.”
Hennes 15–20 % benchmark markerer punktet når blokkjedeadopsjon blir strukturell. Det øker transparenspoengene og gir åpne samfunn en styringsfordel.
Konklusjon
På tvers av ti domener — CBDCs, AI, stablecoins, tokenisering og blokkjede — antyder García-Herreros rammeverk evolusjon, ikke revolusjon. Dollarens rekkevidde sprer seg, ikke forsvinner, ettersom digitale penger gjør monetær makt til et delt, datadrevet system.
Hennes analyse forankrer spekulasjon i målbare data: reserveratioer, oppgjørsstrømmer og adopsjonsterskler. Den fremtidige monetære orden vil avhenge mindre av forstyrrelse enn av styring — hvordan transparens, tillit og kontroll tilpasses i den digitale tidsalderen.
