Peter Schiff brukte det 55. jubileet for USAs brudd med gullstandarden til å fremme sitt synspunkt. Han hevder at beslutningen i 1971 er grunnen til at dollaren har problemer i dag.
Schiff er en av grunnleggerne av Euro Pacific Asset Management. Han fremførte argumentet på sin podkast i helgen. Washington misligholdt gullstandarden den gangen, sier han, og verden forlater nå dollaren.
Hvorfor 1971 fortsatt preger dollardebatten
President Richard Nixon stengte gullvinduet den 15. august 1971. Utenlandske regjeringer kunne ikke lenger veksle dollar til gull. Kursen hadde vært $ 35 per unse.
“Jeg har instruert minister Connally om å midlertidig suspendere muligheten til å veksle dollaren til gull eller andre reserveaktiva… Din dollar vil være verdt like mye i morgen som den er i dag,” Richard Nixon, i sin tale 15. august 1971, tale.
Nixon kalte tiltaket midlertidig. Det har nå vart i 55 år.
Løftet om verdi ble dårligere med årene. Føderal prisdata viser at en dollar fra 1971 kjøper omtrent varer for 12 cent i dag. Konsumprisene har økt med 718 % siden den augusten.
Schiff omtaler tiltaket som mislighold, ikke en teknisk løsning. Federal Reserve-sedler lovet gull, hevder han. Washington sluttet bare å betale.
Gull har sin egen historie. Metallet stengte mandag på $ 4418, opp 0,94 %. Det er omtrent 126 ganger prisen i 1971. Dollaren virker svekket heller enn ødelagt. Den falt til et bunnivå på tre måneder mot andre valutaer på mandag.
“Vi forlot gull i 1971. Nå forlater verden dollaren,” sa Schiff.
Følg oss på X for å få de siste nyhetene direkte
Den amerikanske sentralbankens brede dollarindeks har bare falt 1,8 % på ett år.
De-dollarisering blir neste prøve
Schiffs største poeng er at 1971 bare gjorde halve jobben. Dollaren tapte verdi gjennom 1970-tallet. Likevel beholdt verden den.
Den vanen betalte for mye. Den lot USA kjøpe mer enn de produserte. Den ga Washington mulighet til å låne uten en fast grense.
Føderal gjeld nådde $ 39 930 milliarder den 13. august. Rundt $ 65 milliarder skiller landet fra $ 40 000 milliarder.
“Verden de-dollariserer. Verden forlater dollarstandarden. Det er en prosess. Den har startet. Den er ikke ferdig, men jeg tror de økonomiske konsekvensene vil bli store,” la Schiff til.
Han forventer at husholdningene merker det først. Import blir dyrere når handelsunderskuddet stenges. Levestandarden faller når et land kun kan bruke det det tjener.
BeInCrypto-undersøkelse gjennomførte en 55-årig valutatest om dette. Gull fungerte best som forsikring på lang sikt. Dollaren vant fortsatt på likviditet.
Gullkjøp er nå et spørsmål for sentralbankene
Schiffs tese har en målbar side. Hvis verden faktisk forlater dollaren, bør sentralbankene vise det.
Gullsiden stemmer. Sentralbanker kjøpte 289 tonn gull i andre kvartal ifølge World Gold Council tall. Det er 62 % mer enn året før.
Første kvartal var svært annerledes. Kjøpene falt til 56,5 tonn. Noen regjeringer solgte gull for å hente inn likviditet under energikrisen.
Erfaren strateg Jeff Currie utviklet en teorimodell rundt den endringen. Currie ledet engang råvareforskning i Goldman Sachs og gir nå råd til Carlyle Group. Gull mister sitt sterkeste kjøp, argumenterer han, når sentralbanker tvinges til å selge. Hans langsiktige mål er $ 10 000 per unse.
Dollar-halvingen stemmer ikke helt ennå. Greenbackens andel av verdensreserver steg til 57,13 % i første kvartal, viser tall fra IMF. Den lå på 56,42 % for tre måneder siden.
Euroen utgjør 20,03 % av reservene. Kinas renminbi utgjør under 2 %. Tidligere BeInCrypto-analyse av data for dollarens reserveandel viser at det hovedsakelig er valutasvingninger, ikke salg, som har drevet tidligere nedgang.
Bitcoin har heller ikke tatt over gapet. Bitcoin kurs nær $ 63 517 gjør at den er omtrent uendret den siste måneden. Gull har steget mens Bitcoin har stått stille.
Derfor kjøper sentralbankene nå gull i stor skala. De kvitter seg ikke med dollar ennå. Schiffs 55-årige argument hviler nå på om de to linjene til slutt krysser hverandre.
