Skarpe tradere på Polymarket sikrer risikofrie gevinster ved å utnytte feilprisede odds og lynraske handler, mens de fleste brukere sliter med å holde tritt. Arbitrasjestrategier, fra å feie nesten sikre utfall til å fange markedsubalansene, driver stille millioner i profitt bak kulissene.
Desentraliserte prediksjonsmarkeder tiltrekker nå både private og profesjonelle penger, noe som intensiverer jakten på skjulte gevinster. Automatiserte roboter, velutstyrte tradere og nye avkastningsinsentiver former en konkurransearena der hastighet og innsikt er avgjørende for suksess.
Polymarket arbitrage: hvordan risikofri fortjeneste oppstår
Få plattformer har tiltrukket seg så mye interesse eller profittpotensial som Polymarket i de desentraliserte prediksjonsmarkedene.
Polymarket har stille blitt en slagmark for en ny type krypto-innfødte arbitrasjespillere som utnytter mikro-ineffektivitet i menneskelig sentiment og markeds-timing.
En nylig forskning fra Cornell University beskrev det som en arbitrasjemotor, ikke et kasino. Avhengige utfallspriser på Polymarket kan noen ganger legge opp til mindre enn $ 1, noe som skaper en garantert profittmulighet.
Hvis en hendelse tilbyr fire mulige utfall, for eksempel “rentekutt,” “ingen endring,” “renteøkning,” og “annet,” og deres samlede priser utgjør $ 0,995, kan tradere kjøpe en andel av hver og tjene $ 0,005 når en løses. Det er en 0,5 % risikofri avkastning; selv om den er liten, blir den betydelig i stor skala.
“Ikke undervurder den 0,5 %,” sa en erfaren Polymarket-spiller kjent som Fish i et intervju med BlockBeats. “Hvis du investerer $ 10 000 og gjør dusinvis av disse handlene daglig, kan den årlige avkastningen være forbløffende.”
Imidlertid er disse flyktige ineffektivitetene, som ofte varer i sekunder, nå i stor grad dominert av roboter som kjører på Polygon-noder.
Disse automatiserte systemene overvåker tusenvis av markeder, og utfører øyeblikkelig handler i det øyeblikket prisene faller ut av balanse. Det som høres ut som en ren arbitrasjesløyfe har utviklet seg til et høyfrekvent våpenkappløp av latens, kodingsevne og on-chain utføringshastighet.
Endgame sweep: tid for sikkerhet
En annen favoritt blant erfarne spillere er “Endgame Sweep”-strategien. Den innebærer å kjøpe utfall som har steget til nær sikkerhet, vanligvis priset mellom $ 0,95 og $ 0,99, og vente på endelig markedsoppløsning.
“Logikken er enkel: tid i bytte mot sikkerhet,” sa Fish. “Når private investorer skynder seg å ta ut penger på $ 0,997, etterlater de noen få basispunkter for hvaler å plukke opp.”
Likevel bærer selv dette angivelig sikre spillet ” black swan “-risiko. Hendelser som virker avgjort kan plutselig snu, en feilvurdert sportsavgjørelse, en siste øyeblikk juridisk utfordring, eller en skandale som velter en politisk prognose.
Hvaler kan også manipulere sentiment ved å dumpe store ordrer eller så feilinformasjon i Polymarkets egen kommentarseksjon, hvor tradere ofte legger ut lange, følelsesladde analyser.
Arbitrasje som markedsføring
Til syvende og sist er disse profittsløyfene ikke bare parasittiske. Snarere utfører de en funksjon som ligner på market-making. Arbitrasjeaktører balanserer odds, strammer inn spreads, og forbedrer likviditet.
“Fra dette perspektivet kan Polymarket faktisk betraktes som veldig vennlig mot market makers,” bemerket Fish, og anslo at likviditetsleverandører tjente mer enn $ 20 millioner bare det siste året.
Etter hvert som Polymarket fortsetter å ekspandere, med et 4 % avkastningsprogram for 2028 USAs valgmarked og spekulasjoner om en fremtidig IPO eller token airdrop, blir spillet bare større. Hver nye marked bringer mer likviditet, mer ineffektivitet, og mer arbitrasjerom.
Likevel er spillefeltet bratt skrått. Data fra BlockBeats viser at bare 0,51 % av brukerne har gevinster over $ 1000, og bare 1,74 % handler over $ 50 000 i volum.
De fleste tradere taper penger, mens en stille minoritet skripter, overvåker, og feier seg til stille, konsistente avkastninger.
“Arbitrasje på Polymarket er ikke gambling, det er ingeniørkunst. Du satser ikke på utfall. Du satser på ineffektivitet i seg selv,” skrev Jeremy Whittaker på Medium.