I følge regnskapsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) er ikke regulatorisk klarhet lenger den sentrale barrieren i utviklingen av kryptomarkedet.
I sin siste rapport bemerker selskapet at global kryptoregulering beveger seg mot større tilpasning, og identifiserer 6 viktige trender for 2026.
PwC peker ut sentrale globale regulatoriske trender for kryptobransjen i 2026
Den første hovedtrenden gjelder stablecoins. PwC fremhever at bransjen beveger seg fra å utarbeide rammeverk til faktisk håndhevelse. Regulators innfører bindende regler for reserver, innløsningsrettigheter, styring og åpenhet.
I enkelte regioner innfører myndigheter også grenser for hvor mye man kan holde for å redusere risiko forbundet med raske uttak.
“Sentralbanker vil begynne å teste interoperabilitet mellom systemiske stablecoins og betalingssystemer,” heter det i rapporten.
For det andre peker rapporten på økende fart rundt tokenisert penger. Tokeniserte bankinnskudd, tokeniserte kontantekvivalenter og sentralbanks digitale valutaer for engrosmarkedet beveger seg ut over prøveprosjekter og mot bredere bruk.
PwC observerer at beslutningstakere prioriterer grenseoverskridende oppgjørssystemer som kombinerer tokeniserte aktiva med nasjonale betalingsnettverk som fungerer sammen.
I et bredere perspektiv har tokenisering av virkelige aktiva (RWA) blitt et sentralt tema i 2026, og bransjeaktører forventer betydelig vekst. Denne trenden var også tydelig på World Economic Forum (WEF) sitt årsmøte i Davos, Sveits, der tokenisering av RWA var det mest fremtredende og konsistente temaet i kryptorelaterte samtaler.
For det tredje identifiserte PwC forbrukerbeskyttelse som et annet stort regulatorisk satsingsområde. Rapporten slår fast at lisensierte selskaper vil møte strengere krav til markedsføringspraksis, produktenes egnethet og kundeoppfølging.
“Krav om finansielle kampanjer og produktstyring integreres i kryptolisensiering. Lisensierte selskaper må kunne demonstrere rettferdige resultater, transparent markedsføring, egnethetsvurdering og mekanismer for kundeklager,” opplyser PwC.
For det fjerde utvides også bruksområdene på institusjonelt nivå, ettersom regulatører tydeliggjør hvordan digitale aktiva kan godkjennes som sikkerhet under rammeverk som UMR.
Så lenge disse aktivaene oppfyller krav til likviditet, verdivurdering, forvaring, operasjonell robusthet og juridisk håndhevelse, blir godkjenning stadig mer oppnåelig. Dette gjør det lettere for institusjoner å bruke tokeniserte og utvalgte kryptoaktiva som sikkerhet i derivatmarkeder.
For det femte signaliserer rapporten strengere krav til kryptoformidlere. Ifølge PwC,
“Krypto-børser, forvaltere og stablecoin-utstedere inkluderes i omfattende reguleringsregimer for soliditet og operasjonell robusthet. Tilsynsmyndigheter stiller krav til kapital, separasjon, likviditet og gjenopprettingsplaner som tilsvarer standardene for finansiell markedsinfrastruktur.”
Til slutt nevner PwC at desentralisert finans i økende grad vurderes på lik linje med tradisjonelle markeder. Regulatører stiller tilsvarende krav til markedsintegritet, åpenhet, overvåkning og håndtering av interessekonflikter i både sentraliserte og blokkjede-baserte handelsmiljøer, noe som peker mot en sammensmelting av globale standarder.
Kreftene som påvirker krypto utover regulering
Utover regulatoriske trender, trekker rapporten frem flere ikke-regulatoriske krefter som former dagens kryptomarked:
- Krypto blir en del av hverdagsøkonomien: Det brukes stadig oftere til å flytte og gjøre opp penger via stablecoins, tokenisert kontanter og blokkjede-baserte betalinger.
- Institusjonell deltakelse har blitt varig: Store finansinstitusjoner og selskaper integrerer digitale aktiva i kjernevirksomhet og operasjoner.
- Infrastrukturen modnes og spesialiseres: Bransjen beveger seg mot modulbaserte tjenester med høyere krav til sikkerhet, pålitelighet og samhandling.
- Lokale forhold styrer adopsjon: Til tross for globale nettverk varierer krypto-bruken regionalt, avhengig av økonomiske behov og finansiell infrastruktur.
