Retailmegleren Robinhood har annonsert planer om å lansere et fond som gir private investorer tilgang til en kurv av private selskaper. Initiativet posisjoneres som et forsøk på å bøte på vedvarende ubalanser i tilgangen til kapitalmarkedene.
Strukturen har imidlertid blitt sammenlignet med perioden da initial coin offerings (ICO) var populære. Selv om fondet skal være regulert, innebærer det flere betydelige risikoer.
Åpner private markeder for private investorer
Robinhood lanserte formelt Robinhood Ventures Fund I (RVI) tirsdag og forventer at det vil børsnoteres på New York Stock Exchange (NYSE) i løpet av de kommende ukene under symbolet RVI.
Fondet vil gi eksponering mot en rekke private selskaper, inkludert Revolut, Oura, Ramp, Databricks, Airwallex, Mercor og Boom. Robinhood planlegger å utvide porteføljen over tid og legge til flere private selskaper, blant annet Stripe.
Ifølge pressemeldingen kan kundene be om aksjer via initial public offering (IPO) for RVI gjennom Robinhood til $ 25 per aksje.
I motsetning til mange tradisjonelle privatmarkedsfond er RVI strukturert slik at det er tilgjengelig for et bredt spekter av investorer uten krav til akkreditering eller minsteinvestering. Fondet belaster et forvaltningshonorar, men har ingen resultatbaserte gebyrer. Aksjene forventes å ha daglig likviditet på børsen, avhengig av markedsforholdene.
“Å åpne opp private markeder vil løse en av de største og mest vedvarende ulikhetene i kapitalmarkedene i dag, og vi er glade for å gi disse mulighetene til alle med Robinhood Ventures Fund I,” sier Robinhoods CEO Vlad Tenev.
Likevel har tiltaket vekket skepsis rundt de underliggende risikoene ved å investere indirekte i private selskaper. For krypto-veteraner minner strukturen om en kjent dynamikk fra ICO-boomen.
Lærdom fra ICO-kollapsen
RVI gir private investorer eksponering mot vekstselskaper i det private markedet, et segment som tidligere i stor grad var forbeholdt institusjonelle aktører. Fondet er et SEC-registrert, børsnotert produkt som opererer innenfor etablert verdipapirlovgivning.
Fondets underliggende aktiva er imidlertid private selskaper hvor verdsettelsen baserer seg på sjeldne kapitalinnhentingsrunder, ikke kontinuerlig prising i det åpne markedet. Selskapenes rapporterte verdi kan derfor ikke fullt ut reflektere skiftende markedsforhold før en ny investering tvinger frem en revurdering.
RVI er også et lukket fond, noe som betyr at investorer ikke kan selge aksjene tilbake til garantert pris. I stedet handles aksjene på børs, hvor prisen kan overstige eller falle under den reelle verdien av fondets porteføljeselskaper.
Som følge av dette møter investorer to lag med usikkerhet: verdsettelsen av de underliggende private selskapene og markedsprisen på fondet. Bruk av giring kan øke gevinster, men også forsterke tap under markedsuro.
Strukturelle risikoer av denne typen var særlig tydelige mellom 2017 og 2021 under rask vekst i ICO-markedet.
I denne perioden fikk private investorer direkte tilgang til tidligfaseprosjekter, ofte drevet av optimistiske fremtidshistorier, på tross av usikre verdivurderinger og uklare likviditetsutsikter.
Innen 2018 hadde mange ICO-prosjekter ikke levert fungerende produkter eller bærekraftige inntektsmodeller. Tokenprisene kollapset da spekulativ etterspørsel forsvant og regulatorer økte oppmerksomheten, noe som utslettet milliarder og ga private investorer store tap.
Hendelsen avslørte svakheter som begrenset innsyn, asymmetrisk informasjon og sterk avhengighet av optimistiske vekstforventninger. Selv om noen prosjekter ble til legitime nettverk, ble hele ICO-syklusen forbundet med overdrevne verdsettelser og skjev risiko.
Denne strukturen gjør ikke RVI identisk med en ICO, men forklarer hvorfor slike sammenligninger trekkes.
Når høye verdsettelser begrenser oppside
I begge tilfeller får private investorer tilgang til høyvekst-muligheter som tidligere stort sett var forbeholdt institusjoner, selv om åpenheten rundt verdsetting og salgstidspunkt fortsatt er svak.
Det viktigste kritikere peker på er ikke reguleringen, men risikofordelingen.
Når tilgangen øker uten kontinuerlig prising eller garanterte likviditetshendelser, kan investorer oppleve langvarig binding av kapital, plutselige verdijusteringer eller risiko for å betale for høyt på vei inn.
Noen skeptikere peker på fondets sammensetning. Flere av RVI sine fremhevede selskap, som Stripe, Databricks og Revolut, har nylig hentet kapital til verdivurderinger på henholdsvis $ 140 milliarder, $ 134 milliarder og $ 75 milliarder.
Ved å fokusere på selskaper som allerede er svært høyt priset, kan det bli mindre potensial for sterk vekst fremover. Det kan også øke risikoen for kursfall hvis privatmarkedet svekkes.
Andre hevder at tradisjonell venturekapital ofte søker seg mot selskaper i et tidligere vekststadie, hvor verdsettingen er lavere, men hvor oppsiden er større.
I dette perspektivet dreier kritikken seg fra tilgang til timing, og det hevdes at private investorer kommer inn i det private markedet etter at prisene allerede har steget, heller enn før den store veksten finner sted.
