Representanter fra sentralbanker, multilaterale institusjoner og den private finanssektoren møttes i går (19.) i São Paulo, under MERGE São Paulo-arrangementet, for å diskutere fremskritt og utfordringer innen tokenisering av aktiva og digitale penger i regionen.
Panelet “Tokenisering av penger: CBDC-er, tokeniserte innskudd og fremtidens digitale likviditet” samlet Bruno Grossi, leder for digitale aktiva i Inter; Jaime Pradenas Baeza, leder for huben for finansteknologi ved Chiles sentralbank; og Nayam Hanashiro, leder for strategiske prosjekter og digitale offentlige goder i LNET.
Moderator var Luis De Magalhães, Latin America Team Lead hos BeInCrypto.
Hovedproblemet: Fragmentering av systemer
For Bruno Grossi er den største utfordringen det nåværende finansielle systemet står overfor, teknologisk fragmentering.
I følge ham kan tokenisering av penger, en prosess som konverterer finansielle aktiva til digitale tokens registrert på en blokkjede (et slags desentralisert digitalt register), fungere som en teknologisk “lingua franca” som gjør det mulig for ulike systemer å kommunisere.
Grossis forslag er at stablecoins (digitale valutaer som er knyttet til et stabilt aktiva, som dollaren) og tokenisert sentralbankpenger skal operere med liknende teknologi. Dette vil forbedre oppgjør og flytting av midler mellom byer, land og banker.
Den chilenske regulatørens perspektiv
Jaime Pradenas Baeza understreket at innovasjon i betalingsmetoder ikke er noe nytt, og at den pågående diskusjonen representerer enda et steg i pengenes historiske utvikling. For ham er hovedpoenget hvordan man skal gjennomføre oppgjør, det vil si sluttføre og bekrefte transaksjoner med tokeniserte aktiva.
Pradenas Baeza forklarte at Chiles sentralbank gjennomførte en proof of concept (POC, en kontrollert praktisk test av en idé) for å gjøre opp tokeniserte aktiva med sentralbankpenger i et engrosmiljø, uten nødvendigvis å utstede en offentlig digital valuta.
Lederen presenterte også en IMF (Det internasjonale pengefondet)-taksonomi som klassifiserer ulike måter å gjennomføre oppgjør på i DLT (distributed ledger technology, den tekniske basen for blokkjede): fra plattformer drevet kun av sentralbanken til blandede modeller med privat sektor.
“Penger er tillit, til syvende og sist,” oppsummerte Pradenas Baeza.
Drex-saken: Strategiske framskritt og tilbakeslag
Bruno Grossi fortalte om Drex, et prosjekt fra Brasils sentralbank om å lage digitale sentralbankpenger. Prosjektet gikk gjennom to testfaser med 16 finansinstitusjoner.
Under testene ble det identifisert at personvernløsningene som finnes for Ethereum (et av de viktigste offentlige blokkjedenettverkene), ennå ikke var modne nok.
Gitt dette valgte Brasils sentralbank å ta et steg tilbake og utvikle et enklere brukstilfelle, uten blokkjede for nå, men med en digital valuta for å løse problemer med likviditet og overføring av aktiva i det brasilianske finansielle systemet.
“Drex er et eksperiment for å skape et nytt finansiellsystem ved hjelp av ny teknologi,” oppsummerte Grossi.
Regionalt samarbeid: 12 sentralbanker på samme prosjekt
Nayam Hanashiro presenterte CB Web3, et IDB Lab-initiativ gjennomført av LNET, en ideell stiftelse opprettet gjennom Inter-American Development Bank sitt LACChain-program.
Prosjektet samler 12 sentralbanker fra Latin-Amerika og Karibia i et testnettverk for å utstede, innløse og teste brukstilfeller for digitale valutaer, inkludert oppgjør på tvers av landegrenser (betalinger og overføringer mellom ulike land).
Initiativet inkluderer også deltakelse fra CEMLA (Center for Latin American Monetary Studies) og FLAR (Latin American Reserve Fund). All kode og kunnskap gjøres tilgjengelig som et digitalt offentlig gode, åpent for privat sektor og fellesskapet.
Pradenas Baeza bekreftet at det foregår samarbeid mellom regionens sentralbanker, inkludert erfaringsutveksling med Brasil om læringene fra Drex, selv om han ikke formelt bekreftet Chiles deltakelse i CB Web3.
Debatten som ikke kan vente
Til slutt ble paneldeltakerne spurt om hvilket presserende spørsmål som må besvares de neste 12 månedene.
For Hanashiro er det sentrale spørsmålet hvordan man kan balansere innovasjonstakten i privat sektor, med stablecoins og innskuddstokens, mot offentlige institusjonelle løsninger – samtidig som man bevarer digital suverenitet og finansiell stabilitet.
Pradenas Baeza trakk frem behovet for å forstå sameksistensen mellom ulike former for digitale penger og risiko og fordeler ved hver enkelt.
Grossi påpekte at det fortsatt er mye som gjenstår teknisk, og nevnte AMM-løsninger (automatiserte markedsskapere) som et eksempel på et verktøy som fortsatt må modnes for å muliggjøre slike systemer.
