Kinesiskspråklige sosiale medier har vært fulle av spådommer om Singapores nedgang. Innlegg hevder at luksusmerker forlater Marina Bay Sands, og at juledekorasjonene i Orchard Road virket sparsomme denne høytiden. Noen spøker med å kalle Singapore “洗钱坡” (Xǐqiánpō, “hvitvaskings-skråningen”)—et sarkastisk ordspill på bystatens mandarinske navn “新加坡” (Xīnjiāpō)—og spår en kollaps i en by forlatt av spekulativ kapital.
Men tallene viser en annen realitet. Ifølge Euromonitor International er det forventet at Singapores luksusmarked vokser 7-9 % i 2025, og når S$ 13,9 milliarder—raskere enn Japan, Kina og Sør-Korea. Dette er ingen kollaps. Det er omstrukturering. For å forstå denne transformasjonen må vi tilbake til 2019.
Fra Hongkong til Singapore: Den store migrasjonen i 2019
Da Hongkongs protester mot utleveringsloven tiltok i styrke i 2019, begynte finanslandskapet i Asia å forandre seg. Folk pleide å si: “Den reelle bekymringen her er at folk i økende grad flytter sine selskaper og penger til Singapore.”
På den tiden vurderte 23 % av selskaper med kontorer i Hongkong å flytte deler av virksomheten, og ni av ti valgte Singapore som sin foretrukne destinasjon. Da Hongkongs sikkerhetslov trådte i kraft i juni 2020, økte utvandringen ytterligere.
Hongkongs strenge null-covid-politikk under pandemien førte til at stadig mer finansiell kompetanse og næringsliv flyttet til Singapore. Aktiva forvaltet av Singapores forvaltningsindustri doblet seg på bare 6 år til omtrent $ 4 billioner, hvorav 80 % kom fra utlandet. Store internasjonale kapitalforvaltere som BlackRock vokste i Singapore, mens Ontario Teachers’ Pension Plan la ned hele sin aksjeavdeling i Hongkong.
Kampen mot korrupsjon og kinesisk kapitalflukt
En annen drivkraft bak kapitalstrømmen til Singapore var Xi Jinpings antikorrupsjonskampanje, igangsatt etter hans maktovertakelse i 2012—den største i Kinas kommunistpartis historie.
Under parolen om å fange både “tigre og fluer”, har over 4,7 millioner tjenestemenn blitt disiplinert siden 2012, inkludert 553 på minister-nivå eller høyere. Operasjonene “Sky Net” og “Fox Hunt” jaktet på flyktninger i 90 land og hentet milliarder av offshore-aktiva tilbake.
Ifølge Tysklands Mercator Institute for China Studies (MERICS), “Siden 2015 har frykten for kapitalflukt hjemsøkt den kinesiske økonomien. Med trusselen om valutadevaluering og en aggressiv antikorrupsjonskampanje begynte investorer og sparere å flytte formuen sin ut av Kina. Utstrømningen var så stor at sentralbanken måtte bruke over $ 1 billion av sine valutareserver for å forsvare valutakursen.”
Mye av disse midlene havnet i Singapore. Antall family offices i bystaten økte fra 400 i 2020 til 1100 ved utgangen av 2022. Kallenavnet “洗钱坡” (hvitvaskings-skråningen) stammer fra denne sammenhengen.
Kampen om Asias kryptohub
Etterspørselen etter hvitvasking krysset etter hvert kryptovalutanæringen. Etter Kinas restriksjoner på ICO-er i 2017 og totalforbudet i 2021, flyttet store kinesiske børser—inkludert Binance, Huobi, Bybit og OKX—i stor skala til Singapore. Ethereum-grunnlegger Vitalik Buterin påpekte at “Singapore er i ferd med å bli sentrum for krypto-fellesskap.”
Hvorfor Singapore? Fordi det var det eneste reelle svaret i Asia.
Japan hadde allerede fått erfare konsekvensene. I 2014 kollapset Mt. Gox i Tokyo—som da sto for over 70 % av globale Bitcoin-transaksjoner—etter at hackere stjal Bitcoin verdt rundt $ 500 millioner. Japans Financial Services Agency (JFSA) innførte som svar verdens første registreringssystem for kryptobørser i 2016. Da en annen japansk børs, Coincheck, mistet $ 534 millioner i NEM-tokens i januar 2018, skjerpet de reguleringene ytterligere.
Sør-Korea opplevde lignende utfordringer. Kryptobølgen i 2017 skapte stor etterspørsel etter spekulasjon, noe som førte til den beryktede “kimchi-premien“—der Bitcoin kurs i Korea lå betydelig høyere enn i resten av verden. Myndighetene reagerte med strengere regulering, en linje som ble ytterligere forsterket av FATFs Travel Rule fra 2019, som krever deling av kundeinformasjon på større transaksjoner.
Singapore valgte en annen vei. Selv om Payment Services Act (PSA) ble introdusert i 2019, forble rammeverket forholdsvis fleksibelt. Utenlandske kryptoaktører fikk midlertidig fritak fra regulering, så lenge de ikke rettet seg mot private investorer i Singapore. Bransjekonsensus ble: “Hvis du vil drive med blokkjede-virksomhet i Asia, er Singapore stedet.”
Token2049, Asias største blokkjede-konferanse, flyttet fra Hongkong til Singapore i 2022 på grunn av Hongkongs null-covid-politikk og regulatorisk risiko i Kina. Oppmøtet økte fra 7000 i 2022 til 20 000 i 2024, og satte ny rekord med 25 000 i 2025.
Vendepunktet: Terra-Luna, FTX og Fujian-gjengen
Men 2022 markerte også et veiskille for Singapore.
Terra-Luna-kollapsen i mai, FTX-konkursen i november—begge hadde tilknytning til Singapore. Singapore-baserte Three Arrows Capital (3AC) gikk også konkurs. I 2023 kom Fujian-gjengens hvitvaskingsskandale på $ 2,3 milliarder: ti personer fra Kinas Fujian-provins som hadde kommet inn i Singapore med forfalskede identiteter for å hvitvaske utbytte fra ulovlig pengespill og nettbedrageri.
Monetary Authority of Singapore (MAS) endret sitt standpunkt. Digital Token Service Provider (DTSP) lisensregimet, som trådte i kraft 30. juni 2025, krever at alle Singapore-baserte selskaper som betjener utenlandske kryptokunder, må innhente lisenser. Det var ingen overgangsperiode.
Bitget og Bybit flyttet ansatte til Dubai og Hongkong, noe som setter hundrevis av Singapore-baserte jobber i fare. En hongkongsk politiker uttalte offentlig at “Singapore-bedrifter er velkommen til å flytte til Hongkong.”
Ved utgangen av 2025 hadde omtrent 35 selskaper lisenser som Major Payment Institution (MPI), inkludert Coinbase, Crypto.com, Circle og Upbit.
Markedet for luksus: Hvem dro, hvem ble
Kryptobransjens transformasjon og luksusmarkedets restrukturering deler den samme underliggende logikken.
Ifølge Henley & Partners falt innstrømmingen av millionærer til Singapore med 54 %—fra 3500 i 2024 til 1600 i 2025. Søknader fra kinesiske familieforvaltningsselskaper falt med 50 % fra toppen i 2022. Ikke-fastboende utenlandske kjøpere stod for bare 1 % av private eiendomstransaksjoner i første kvartal 2024, ned fra 6,4 % året før—en direkte følge av økningen i Additional Buyer’s Stamp Duty (ABSD) til 60 %.
Men det fulle bildet er mer nyansert.
Singapores luksusmarked vokste med 7–9 % i 2025, ifølge prognoser fra Euromonitor. Hemmeligheten ligger i bystatens 242 400 lokale millionærer. Singapores median husholdningsinntekt har økt fem år på rad. Lokal rikdom fyller tomrommet etter utenlandske “storforbrukere.”
Eiendomsmarkedet forteller samme historie. Utenlandsk eierskap i Core Central Region (CCR) har falt til det laveste nivået på 17 år, mens lokalbefolkningen nå står for to tredjedeler av transaksjonene i toppsegmentet. Prisdifferansen mellom CCR og andre regioner har krympet til 4–6 %—det minste siden 2000.
Påstanden om at luksusmerker har flyktet fra Marina Bay Sands er også feil. I juli 2025 åpnet Chanel en midlertidig butikk på 900 kvadratmeter på MBS, mens flaggskipbutikken renoveres for en storslått gjenåpning i 2027—langt fra oppførselen til et merke i retrett. I tillegg bød julesesongen 2025 på nattlige show mellom Gucci- og Chanel-butikkene.
Strategisk omstilling, ikke kollaps
Det som skjer i Singapore, kan ifølge enkelte observatører forstås bedre som en strategisk risikoreduksjon enn en kollaps.
Mønsteret er synlig på tvers av sektorer: et skifte fra utenlandsk spekulativ kapital til lokal velstandsbase, fra uregistrerte kryptoselskaper til lisensierte institusjonelle aktører, fra eiendomsspekulasjon til bærekraftig lokalt eierskap. Singapores myndigheter, med erfaringene fra Fujian-skandalen og FTX-kollapsen friskt i minne, ser ut til å ha valgt langsiktig stabilitet foran kortsiktig vekst.
Den såkalte “Singapore kollaps”-fortellingen på kinesiskspråklige sosiale medier forsterker trolig negative signaler—som utflytting av millionærer og kryptoselskap—samtidig som den underkommuniserer positive data, som økt luksussalg og en voksende lokal formuesbase.
En X-brukers kommentar er kanskje nærmere virkeligheten: “消费转级, 不是消费降级”—forbruker-omstrukturering, ikke forbruksnedgang.
Man kan si at Singapore ikke kollapser. Landet rydder opp.
