Den sørkoreanske Gwangju distrikts påtalemyndighet har mistet en betydelig mengde Bitcoin som ble beslaglagt under en straffesak, ifølge flere lokale medierapporter 22. januar.
Saken fremhever en kritisk svakhet i hvordan politi og påtalemyndighet håndterer oppbevaring av digitale aktiva.
Phishing-angrep mistenkes
Påtalemyndigheten oppdaget nylig at Bitcoin som ble holdt i forvaring var forsvunnet. Tapet antas å ha skjedd rundt midten av 2025. Etterforskere mistenker at kontoret ble offer for et phishing-angrep etter å ha åpnet en svindelnettside ved en rutinemessig inspeksjon av beslaglagte aktiva.
Påtalemyndigheten har avslått å bekrefte nøyaktig hvor mye som er tapt. Kilder antyder likevel at beløpet kan være på flere titalls millioner dollar. En representant for påtalemyndigheten uttalte til lokal media at de interne anslagene er på om lag 70 milliarder won ($ 48 millioner).
“Vi gjennomfører nå etterforskning for å kartlegge omstendighetene rundt tapet og hvor aktivaen befinner seg,” sa en representant for påtalemyndigheten, uten å gå nærmere inn på detaljer.
Spørsmål rundt crypto custody-protokoller
Hendelsen reiser grunnleggende spørsmål om hvordan politi og påtalemyndigheter håndterer beslaglagt kryptovaluta.
Det første spørsmålet er om påtalemyndigheten fulgte riktige prosedyrer for beslag. Dersom de bare beslagla en USB-enhet med lommebokinformasjon uten å overføre Bitcoin til en separat forvaringslommebok, kan den opprinnelige eieren potensielt hente ut aktivaen ved hjelp av en backup privatnøkkel lagret et annet sted. I slike tilfeller ville beslaget vært ufullstendig fra starten.
Miljøet der lommeboken ble laget er også viktig. Dersom en ny forvaringslommebok ble opprettet på en datamaskin med internett-tilkobling, kan privatnøklene ha vært eksponert allerede fra genereringstidspunktet. Standard sikkerhetspraksis tilsier å opprette lommebøker i et såkalt air-gapped miljø, helt isolert fra nettverkstilkobling.
Lagring av privatnøkkel er enda en sårbarhet. Å oppbevare nøkler på enheter med nettilgang eller i nettskyen innebærer betydelige hacking-risikoer. Riktig fremgangsmåte krever at nøkler noteres på fysisk medium, for eksempel papir, og lagres et sted som er helt frakoblet internett.
Tilgangskontroll er like avgjørende. Privatnøkler kan kopieres på sekunder dersom noen får tilgang, selv i kort tid. Saken viser også at ansatte fikk tilgang til en svindelside under en rutinekontroll, noe som indikerer mangler i intern sikkerhetsopplæring og prosedyrer for tilgangskontroll.
Større konsekvenser for politiet
Denne saken fremhever en økende utfordring for myndigheter verden over. Etter hvert som kryptovaluta blir stadig mer involvert i straffesaker, må politi og påtalemyndigheter utvikle robuste forvaringsløsninger som oppfyller sikkerhetskravene for aktivaene de håndterer.
Tradisjonelle protokoller for lagring av bevis kan ikke direkte overføres til digitale aktiva. I motsetning til fysisk bevis som kan låses i et sikkert rom, krever kryptovaluta aktive sikkerhetstiltak for å forhindre uautoriserte overføringer.
Påtalemyndigheten i Korea har ikke opplyst om de fulgte etablerte retningslinjer for forvaring av kryptovaluta, eller hvilke sikkerhetstiltak som var på plass. Den pågående etterforskningen kan avdekke systemiske svakheter som strekker seg utover denne ene hendelsen.
Foreløpig tjener saken som et advarende eksempel på hva som kan gå galt når tradisjonelle institusjoner håndterer utradisjonelle aktiva uten tilstrekkelige forberedelser.
