Mens det amerikanske Senatet nærmer seg en endelig digital aktiva-lov for markedet, blir fremdriften overraskende nok forsinket av et enkelt spørsmål: stablecoin-avkastning.
Selv om overskriftene fokuserer på DeFi-tilsyn og token-klassifisering, advarer Omid Malekan, eksternt ansatt ved Columbia Business School og kryptopolitisk analytiker, om at mye av debatten i Washington bygger på myter heller enn fakta.
Banker vs. Stablecoins: Kjemper amerikanske politikere mot en usynlig trussel?
Malekan peker på fem seiglivede misoppfatninger om stablecoins og deres innvirkning på banksystemet.
Ifølge Malekan, som visstnok har undervist ved Columbia Business School siden 2019, kan disse misoppfatningene, dersom de ikke utfordres, bremse arbeidet med meningsfull kryptolovgivning.
- Myte 1: Stablecoins reduserer bankinnskudd
I motsetning til hva mange tror, vil ikke bruk av stablecoins nødvendigvis kannibalisere amerikanske bankinnskudd.
Malekan forklarer at utenlandsk etterspørsel etter stablecoins, sammen med statsobligasjons-støttede reserver som utstederne holder, faktisk har en tendens til å øke bankinnskudd i USA.
Hver ekstra dollar i stablecoin-utstedelse skaper ofte mer bankaktivitet gjennom kjøp og salg av statsobligasjoner, repo-markeder og valutatransaksjoner.
“Stablecoins øker etterspørselen etter dollar overalt,” bemerker Malekan, og understreker at stablecoins med avkastning forsterker denne effekten.
- Myte 2: Stablecoins truer bankenes kredittilbud
Kritikere mener at innskudd som havner i stablecoins kan redusere utlånsaktiviteten. Malekan mener dette er en feilaktig sammenblanding av lønnsomhet og kredittilbud.
I et innlegg sent i desember påpekte Paradigm VP for regulatoriske forhold, Justin Slaughter, som også har vært rådgiver hos både SEC og CFTC, at bruk av stablecoins bør være nøytral eller fremme økt kredittilgang og bankinnskudd.
Malekan utfordrer ideen om at banker, spesielt store amerikanske institusjoner, ikke har betydelige reserver og solide rentemarginer. Selv om konkurranse om innskudd kan påvirke bankenes overskudd noe, reduserer det ikke bankenes evne til å låne ut penger.
Faktisk kan bankene kompensere for eventuelle tap ved å redusere reservene de har hos Federal Reserve eller ved å justere renten de betaler til innskytere.
Hans syn samsvarer med Blokkjede-foreningen, som har kritisert de store bankene for å påstå at stablecoins utgjør en trussel for innskudd og kredittmarkedet.
- Myte 3: Banker må beskyttes mot konkurranse
En tredje misoppfatning er at banker er den viktigste kilden til kreditt og må skjermes mot stablecoins.
Tallene peker i en annen retning, og BIS Data Portal viser at banker står for litt over 20 % av all kreditt i USA. Ikke-bankaktører står for mesteparten av finansieringen til husholdninger og næringsliv, inkludert pengemarkedsfond, boliglånsobligasjoner og private kredittilbydere.
Malekan argumenterer for at stablecoins til og med kan redusere lånekostnader ved å øke etterspørselen etter statsobligasjoner, som brukes som referanse for kreditt fra ikke-bankaktører.
- Myte 4: Lokalbanker er mest utsatt
Også fortellingen om at mindre eller regionale banker er mest sårbare for stablecoin-bruk, er misvisende.
Malekan peker på at store “money center”-banker møter reell konkurranse, særlig innen betalingsformidling og forretningstjenester. Lokalbanker, som ofte har lokale og eldre kunder, er mindre utsatt for at innskudd flyttes til digitale dollar.
I bunn og grunn er institusjonene som er mest «truet» av stablecoins de samme som allerede nyter høy lønnsomhet og omfattende globale forretninger.
- Myte 5: Låntakere er viktigere enn sparere
Til slutt er ideen om at det er viktigere å beskytte låntakere enn sparere grunnleggende gal.
Å belønne stablecoin-innehavere styrker sparing, noe som igjen støtter økonomisk stabilitet.
“Å forhindre at stablecoin-utstedere deler sin avkastning, er i praksis en politikk som skader amerikanske sparere til fordel for låntakere,” sier Malekan.
Å fremme sparing gjennom innovasjon styrker begge sider av utlånslikningen, og bidrar til økt motstandsdyktighet for forbrukere og mer dynamikk i økonomien.
Den egentlige barrieren for reform
Malekan mener at den pågående debatten om stablecoin-avkastning i stor grad drives av frykt og brukes som en utsettelsestaktikk.
Genius Act har allerede klargjort lovligheten av stablecoin-belønninger, men Washington sitter fortsatt fast i foreldede bekymringer drevet av lobbyinteresser.
Malekan sammenligner situasjonen med å be Kongressen forby Tesla i stedet for å la bilindustrien innovere.
“Digitale valutaer er ikke annerledes. De fleste bekymringene som banker tar opp, er ubeviste og ubegrunnede,” konkluderte professoren ved Columbia Business School.
Med tverrpolitisk lovgivning, inkludert Senatets 278-siders utkast, klar for behandling, er tiden inne for beslutninger basert på fakta.
Feiloppfatninger om stablecoins skaper hindringer for regulatorisk klarhet, noe som potensielt kan forsinke prosessen, og kan også svekke USAs konkurranseevne i en global digital dollar-økonomi.
Malekan oppfordrer beslutningstakere til å fokusere på fakta fremfor frykt, og understreker at godt utformet stablecoin-adopsjon kan øke sparing, styrke bankinnskudd og redusere lånekostnader, samtidig som det fremmer innovasjon innen betalinger og DeFi.
Kort sagt, stablecoins er ikke den trusselen mange frykter. Feilaktige myter er det. Å rydde opp i disse misoppfatningene kan frigjøre neste kapittel av amerikansk kryptoreform, og potensielt finne balansen mellom fordeler for forbrukere, markedseffektivitet og finansiell stabilitet.
