En gryende politisk konflikt om stablecoin-avkastning truer med å ødelegge den lenge etterlengtede reformen av USAs kryptomarked.
De siste utviklingene avdekker dype splittelser mellom banker, kryptoselskaper og politikere om hvem som tjener mest på neste fase av finansregulering.
Stablecoin-avkastning setter USAs kryptomarkedsreform på vent
Kjernen i konflikten er om kryptoplattformer skal få tilby belønning eller avkastning på stablecoins.
Galaxy-sjef Mike Novogratz advarer om at motstand fra banklobbyen kan velte hele det omfattende lovforslaget, selv om eksisterende lovverk allerede tillater enkelte former for stablecoin-avkastning.
«Dynamikken rundt avkastning i stablecoin-loven er fascinerende og kan koste loven. Politikk prioriteres over god policy. Banker vil ikke at kryptoplattformene skal kunne gi belønninger til brukere (GENIUS, som er lov, tillater det). Hvis forslaget strykes, virker det som status quo er det de frykter,» skrev Novogratz på X.
Novogratz mener at bankene er mer opptatt av konkurranse enn forbrukerbeskyttelse. Hvis kryptoplattformer får betale ut belønninger på stablecoins, kan det fremskynde innskuddsutstrømning fra tradisjonelle banker, presse marginene og utfordre deres forretningsmodeller.
«Dersom dette er det som stopper markedsstruktur-loven, er den store taperen USAs forbruker,» la han til.
Den bekymringen ser ut til å spille seg ut i Washington. Senatets bankkomité har utsatt fremdriften i den bredere CLARITY Act etter intens lobbyvirksomhet fra banksektoren.
Mer enn 3200 bankfolk har oppfordret lovgiverne til å tette det de beskriver som et «smutthull for renteutbetaling». De hevder at belønninger på stablecoins kan svekke lokalbanker og redusere utlånskapasiteten.
Kritikere sier at forslaget, slik det er utformet nå, gir ujevne konkurransevilkår. Bankene beholder muligheten til å betale renter på innskudd, mens kryptoplattformer får strengere begrensninger, der belønninger bare er tillatt for aktiv deltakelse som staking, likviditetsbidrag eller styring.
Resultatet, mener motstanderne, er regulering som beskytter etablerte aktører på bekostning av konkurranse og forbrukernes valgfrihet.
Uenigheten mellom Det hvite hus og krypto øker når kompromiss møter bekymringer hos private investorer
Kampen har også avslørt friksjon mellom Det hvite hus og kryptobransjen. Journalist Brendan Pedersen bemerket nylig at «det hvite hus fortsatt er sinte på Coinbase», noe som viser uløste spenninger mens forhandlingene fortsetter i det stille.
Coinbase-sjef Brian Armstrong har avvist påstander om total brudd i samtalene, og hevder at dialogen fortsatt er konstruktiv og dreier seg om kompromisser.
Likevel er det delte meninger internt i administrasjonen. Patrick Witt, direktør for Presidentens råd for digitale aktiva, har advart mot å la jakten på den perfekte loven bli en hindring for fremgang.
«Det kommer til å bli en kryptomarkedsstruktur-lov — det handler om når, ikke om,» skrev Witt på X.
Han mener det er bedre å få på plass en lov nå, under en pro-krypto administrasjon, enn å risikere strengere regler senere.
«Du liker kanskje ikke alle deler av CLARITY Act, men jeg kan garantere at du vil like en fremtidig dem-versjon enda mindre.»
Ikke alle er enige. Kryptokommentator Wendy O svarte at selv om Witt sitt resonnement kan være politisk logisk, så er det private investorer som vil tape.
Andre steder advarer juridiske eksperter om at innsatsen kan være enda høyere enn debatten tyder på. Consensys-advokat Bill Hughes påpekte at straffende kryptoregulering ikke krever en ny finanskrise.
«Det vil ikke kreves en fremtidig finanskrise for å se straffende lovgivning,» sa han på X, og advarte mot «små kirurgiske kutt gjemt i lover som må vedtas».
Utover stablecoin-avkastning vil CLARITY Act også skape tydeligere regler for store kryptovalutaer, utviklerbeskyttelse og skillelinjer mellom DeFi og TradFi.
I mellomtiden er disse reformene satt på vent, fastlåst i en politisk kamp der banker, lovgivere og kryptoselskaper alle kjemper for å forme fremtidens amerikanske regulering av digitale aktiva.
