Debatten om CLARITY Act har i stor grad dreid seg om dragkampen mellom banker og kryptoselskaper om avkastning på stablecoins. Selv om denne konflikten dominerer omtalen av det som fremstilles som et markedsstrukturforslag, skjuler den et roligere og potensielt mer betydningsfullt tema.
Så snart CLARITY Act trer i kraft, vil regulerte kryptoroller formelt bli anerkjent og implisitt underlegges krav til etterlevelse av Bank Secrecy Act. Selv uten eksplisitte krav risikerer dette å forankre en modell med overvåking i sentrum, der mellommenn presses til å fjerne personvernelementer og forlate privacy-by-design før Kongressen åpent har drøftet fordeler og ulemper.
Banker deltar i samtaler om stablecoin-avkastning
Mandag møttes bransjeaktører med rådgivere til USAs president Donald Trump for å utforske mulige kompromisser i et fortsatt omstridt markedsstruktur-lovforslag.
Samtalene ble ledet av Patrick Witt, administrerende direktør for President’s Council of Advisors on Digital Assets. Rundebordsmøtet inkluderte sentrale personer fra både kryptobransjen og tradisjonell banknæring.
Møtet antente igjen spenningene mellom kryptosektoren og tradisjonell finans.
Kritikere stilte spørsmål ved hvorfor beslutningstakere inviterte Wall Street til å forme lovgivning som regulerer produkter som direkte konkurrerer med kjernen i bankenes virksomhet. Viktigst blant disse er stablecoins med avkastning, som mange ser på som en direkte trussel mot tradisjonelle bankinnskudd.
Møtet tillot imidlertid også at et langt mer subtilt, men like betydningsfullt tema gikk stort sett under radaren: personvern.
Hvordan CLARITY fører krypto inn under Bank Secrecy Act
CLARITY Act presenterer seg som et rammeverk for markedsstruktur som skal gi regulatorisk forutsigbarhet for kryptobransjen i USA. Hensikten er å tydelig tildele roller til regulatorene og sikre lenge etterlengtet juridisk klarhet for aktørene.
Likevel gjør lovforslaget mer enn å trekke jurisdiksjonsgrenser.
Ved å formelt definere regulerte kryptoroller, særlig for sentraliserte børser og utstedere av stablecoins, integreres disse aktørene i det eksisterende finansielle systemet.
Når disse rollene blir juridisk anerkjent, blir det nærmest uunngåelig å overholde Bank Secrecy Act (BSA), selv om lovgivningen ikke spesifiserer hvordan BSA-kravene skal gjelde for aktivitet på blokkjede.
Mangelen på spesifisitet overlater viktige avgjørelser til mellommenn, som dermed får rolle til å sette reglene i stedet for Kongressen.
Som svar innfører børser og depotløsninger omfattende identitetssjekker, bred transaksjonsovervåkning og økt innsamling av data. På denne måten etablerer de de facto-standarder uten tydelig lovgrunnlag.
I dette rammeverket vil prosjekter med fokus på personvern bli rammet hardest.
Personvernaktiva under angrep
BSA krever at finansinstitusjoner verifiserer kunders identitet og overvåker mistenkelig aktivitet. I praksis betyr dette å vite hvem kundene er og rapportere spesifikke røde flagg til myndighetene.
Det loven ikke krever, er konstant, gjennomgående åpenhet eller muligheten til alltid å knytte alle transaksjoner til en identitet.
Likevel opererer store kryptoselskaper som Binance, Coinbase og Circle allerede som om slik gjennomlysning er påkrevd. De sidestiller BSA-etterlevelse med maksimal synlighet på blokkjede for å minimere regulatorisk risiko i møte med juridisk usikkerhet.
Denne tilnærmingen fører til strenge krav til sporbarhet og til å unngå protokoller som begrenser transaksjonsinnsyn. Sentraliserte børser nekter gjerne å notere personvernfokuserte kryptovalutaer som Monero eller Zcash, ikke fordi BSA krever det eksplisitt, men som et føre var-tiltak.
I dagens form tar ikke CLARITY Act hensyn til hvordan BSA skal gjelde for blokkjede-systemer der personvern og pseudonymitet fungerer annerledes enn i tradisjonell finans. Denne stillheten har betydning.
Ved å la sentrale forpliktelser stå uavklarte, risikerer CLARITY Act å forsterke den mest konservative og overvåkningstunge tolkningen av BSA som standard.
Som resultat vil aktører tilknyttet kryptoens cypherpunk-røtter trolig bli rammet hardest, da verktøy og tjenester med fokus på personvern møter de største begrensningene.
