S&P 500 har steget 82 % på tre år selv om Federal Reserve (Fed) reduserte sin balanse med 27 %.
Markedene forventer 86 % sjanse for en rentenedsettelse på 25 basispunkter denne uken. Imidlertid kan økonomiske påkjenninger og snakk om endringer i Fed-ledelsen gjøre politikkretningen mindre klar.
Markedsytelse overgår tradisjonelle likviditetsteorier
Aksjerallyet i en periode med kvantitativ innstramming har utfordret langvarige markedsoppfatninger.
Data delt av Charlie Bilello viser S&P 500 opp 82 % mens Fed-aktiva falt med nesten en fjerdedel.
Denne adskillelsen antyder at faktorer utover sentralbankens politikk nå påvirker investorenes tillit. Analytikere fremhever alternative likviditetskilder som driver rallyet:
- Fiskale underskudd,
- Sterke selskapsinnkjøp,
- Utenlandske kapitalinnstrømninger, og
- Stabile bankreserver motvirker kvantitativ innstramming.
EndGame Macro forklarer at markedene reagerer på forventninger om fremtidig politikk, ikke bare nivåene på dagens balanseregninger.
Imidlertid er gevinster konsentrert i noen få mega-cap teknologiselskaper. Som et resultat skjuler overskriftsmarkedets ytelse svakheter i sektorer bundet til kjerneøkonomiske fundamenter.
Psykologisk likviditet er også betydningsfull. Markedene reagerer på forventede politikkendringer, ikke bare nåværende forhold. Dette fremtidsrettede tankesettet tillater aksjer å stige selv når Fed har en strammpolitikk.
Økonomisk press skjult av aksjegevinster
Sterk aksjeytelse skjuler dypere økonomisk stress. Selskapskonkurser nærmer seg 15-års høyder ettersom lånekostnadene øker. Samtidig øker forbrukernes mislighold på kredittkort, billån og studiegjeld.
Kommersielle eiendommer påvirkes av synkende eiendomsverdier og vanskeligere refinansieringsbetingelser. Disse påkjenningene gjenspeiles ikke i de største aksjeindeksene, siden mindre selskaper og sårbare sektorer er underrepresentert. Koblingen mellom indeksytelse og bredere økonomisk helse er nå mye svakere.
Denne splittelsen antyder at aksjemarkedene primært reflekterer de store selskapenes styrke. Selskaper med solide balanseregnskaper og begrenset forbrukerbånd pleier å prestere godt, mens andre avhengige av kreditt eller diskretionær forbruk står overfor motvind.
Denne økonomiske delingen kompliserer Federal Reserves oppgave. Mens store aksjeindekser antyder enkle finansielle forhold, avslører underliggende data innstrammingspåvirkninger som påvirker mange områder av økonomien.
Feds omdømme under press når rentekutt nærmer seg
Mange investorer og analytikere stiller nå spørsmål ved Fed’s retning og effektivitet. James Thorne beskrev det som oppblåst og ikke i takt med utviklingen, og oppfordrer til mindre avhengighet av Fed-kommentarer for markedssignaler.
Finansminister Scott Bessent delte skarp kritikk i en nylig diskusjon.
«Fed er i ferd med å bli en universell grunninntekt for PhD-økonomer. Jeg vet ikke hva de gjør. De har aldri rett… Hvis flygeledere gjorde dette, ville ingen gått på et fly, » rapporterte en bruker, med henvisning til Bessent.
Disse perspektivene viser økende tvil om Fed’s evne til å forutsi økonomiske vendinger og handle raskt. Kritikere hevder at beslutningstakere pleier å ligge bak markedene, og dermed skape usikkerhet.
Likevel forventer markedet en rentekutt på 25 basispunkter denne uken på onsdag.
Lederskapsusikkerhet og risiko for inflasjon
Endringer i ledelsen i Federal Reserve tilfører volatilitet i politikkprognoser. Kevin Hassett leder som den sannsynlige erstatteren for Jerome Powell. Kjent for sin lempelige holdning, kan Hassett føre til en løsere politikk som kan øke inflasjonsforventningene.
Denne forventningen har beveget obligasjonsmarkedene. 10-års statsrente har steget ettersom investorer vurderer om en lettere pengepolitikk under ny ledelse vil presse inflasjonen høyere. Utover kortsiktige kutt priser markedene også inn en bredere tone av imøtekommenhet.
Investorer forventer to ytterligere rentekutt på 25 basispunkter i 2026, sannsynligvis i mars og juni. Hvis Hassett blir Fed-leder allerede i februar, kan Powells gjenværende periode gå med til å være satt på sidelinjen.
Denne overgangen gjør Fed-politisk veiledning mindre forutsigbar ettersom markedene fokuserer på den kommende endringen i ledelse.
Denne usikkerheten oppstår mens Fed prøver å håndtere moderat inflasjon over mål og en motstandsdyktig økonomi under strammere finansielle forhold. Feil i politikk eller timing kan lett gjenopplive inflasjonen eller forårsake unødig økonomisk forverring.
Historiske trender gir noe kontekst. Charlie Bilello bemerker at oksemarkeder vanligvis varer fem ganger lengre enn bjørnemarkeder, og understreker verdien av sammensatte avkastninger over market timing.
Den pågående oppgangen kan fortsette, men konsentrerte gevinster, økonomisk stress og tvil om Feds tilnærming gjør det usikkert om markedene kan forbli så motstandsdyktige ettersom pengepolitikken utvikler seg.
