Globale markeder steg mandag etter at USAs president Donald Trump sa at krigen med Iran kan ta slutt snart, noe som dempet frykten for et langvarig energisjokk. Oljeprisen falt kraftig, aksjemarkedene steg, og kryptovalutaer viste ny optimisme, noe som reflekterer et brått stemningsskifte blant investorer.
Reaksjonen kom etter en uke med ekstrem volatilitet utløst av det amerikansk-israelske militæroffensivet mot Iran, som forstyrret energimarkedene og økte frykten for en global tilbudskrise.
Oljepriser faller når håp om slutt på krigen dukker opp
Råolje falt kraftig etter at Trump signaliserte at konflikten snart kan ta slutt.
Tidligere på dagen hadde oljemarkedene priset inn et verst tenkelig scenario med langvarig forstyrrelse av tilførselen fra Midtøsten. Men etter Trumps kommentarer snudde traderne raskt og fjernet denne risikopremien.
WTI-råolje falt mot midten av $ 80-området etter tidligere å ha vært nær og over $ 100 under opptrappingen.
Råoljeprisen faller etter å ha vært over $ 110 tidligere i dag. Kilde: Oilprice.com
Fallet reflekterte en plutselig revurdering i markedene om at krigen ikke nødvendigvis vil føre til langvarig forstyrrelse av oljetilførselen.
Aksjer stiger på forventninger om de-eskalering
Aksjemarkedene reagerte umiddelbart.
S&P 500 steg omtrent 0,7 % i løpet av handelsøkten etter at investorer vendte tilbake til risikofylte aktiva. Oppgangen viser økende tro på at konflikten blir kortvarig og ikke utløser et bredt økonomisk sjokk.
Fallet i oljeprisene støttet også aksjemarkedene, siden energiprishopp ofte kan presse inflasjonen opp og redusere forbrukerutgifter.
Med råoljeprisene ned begynte investorer å prise ut risikoen for en global energikrise slik man har sett under tidligere geopolitiske konflikter.
Bitcoin viser fornyet optimisme
Kryptomarkedene reagerte også positivt.
Bitcoin steg tilbake til rundt $ 69 000, og hentet inn omtrent 2 % siste 24 timer. Oppgangen kom etter tidligere volatilitet mens markedene vurderte geopolitisk risiko.
Kryptotradere behandler ofte store geopolitiske kriser som risk-off-hendelser. Men når spenningen roer seg, har digitale aktiva en tendens til å stige raskt sammen med andre risikomarkeder.
Oppgangen tyder på at tradere tror konflikten forblir avgrenset, i stedet for å utløse en langvarig global krise.
En uke med eskalering
Markedssvingningene kommer etter en dramatisk uke i Midtøsten.
28. februar angrep USA og Israel bredt over Iran, rettet mot atomfasiliteter, missil-infrastruktur og militærbaser.
Angrepene drepte Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei samt flere høytstående kommandanter, og eskalerte spenningen kraftig i regionen.
Iran svarte med bølger av missil- og droneangrep mot Israel og amerikanske baser i hele Midtøsten.
Konflikten spredte seg over flere land, deriblant Bahrain, Kuwait, Qatar, Irak, Jordan, Libanon og Oman.
Skader på oljeinfrastruktur og tilbudssjokk
Energimarkedene reagerte kraftig fordi krigen truet kritiske oljeforsyningsruter.
Iran advarte at de kunne stenge Hormuzstredet – en smal sjørute hvor omtrent 20 % av verdens oljeforsyning passerer.
Trusselen alene forårsaket store forstyrrelser.
Omtrent 150 oljetankere måtte vente utenfor stredet, noe som fanget rundt 140 millioner fat olje i Gulfen.
Analytikere anslo at opptil 15 millioner fat per dag av tilførsel kunne bli påvirket hvis stredet forble stengt.
Samtidig ble flere regionale oljefasiliteter skadet eller tvunget til å redusere produksjonen.
Irak, Kuwait og De forente arabiske emirater reduserte midlertidig produksjonen. Qatar erklærte også force majeure på enkelte leveranser av flytende naturgass.
Saudi-Arabia forsøkte å omdirigere eksporten gjennom rørledninger til sine havner ved Rødehavet, men denne ruten har begrenset kapasitet.
Trump varsler mulig slutt på konflikten
Mot dette bakteppet endret Trumps siste uttalelser markedets forventninger.
Presidenten sa at avgjørelsen om å avslutte krigen ville bli tatt sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, og antydet at konflikten snart kan være over.
Selv om det ikke er kunngjort noen våpenhvile, signaliserte kommentarene at de militære målene kan nærme seg fullføring.
Uttalelsene dempet frykten for at krigen ville eskalere til en bredere regional konflikt med flere Gulf-stater eller store forstyrrelser i skipsfarten.
Hva skjer videre
Flere sentrale utviklinger vil avgjøre om oppgangen fortsetter.
Først vil markedene se etter tegn til en formell våpenhvile eller en koordinert kunngjøring fra Washington og Tel Aviv.
Tradere vil følge med på statusen til Hormuzstredet og om oljetankerskipstrafikken går tilbake til det normale.
I tillegg vil analytikere se etter tegn på at iranske proxy-grupper, inkludert Hezbollah, reduserer sin involvering i konflikten.
Hvis spenningene fortsetter å avta, kan oljeprisene falle ytterligere og de globale markedene kan stabilisere seg.
Men hvis konflikten tiltar igjen, kan den nåværende oppgangen for aksjer og krypto raskt snu.
For øyeblikket ser markedene ut til å satse på at krigen kan ta slutt tidligere enn mange først fryktet.
