President Donald Trump sitt valg om å pause angrepene på Iran i 10 dager har ikke gitt klarhet til kryptomarkedene. I stedet har det forlenget usikkerheten – og Bitcoin reagerer allerede.
Bitcoin handlet nær $ 68 900 den 26. mars, ned omtrent 3 % på 24 timer, hvor diagrammet viser jevnt salgspress gjennom hele dagen. Denne utviklingen reflekterer et bredere skifte, ikke en krypto-spesifikk hendelse.
Den virkelige drivkraften ligger i obligasjonsmarkedet.
Avkastningen på amerikanske statsobligasjoner steg til rundt 4,42 %, noe som indikerer at investorer forventer høyere inflasjon og færre muligheter for rentekutt på kort sikt.
Dette er viktig fordi krypto, særlig Bitcoin, fortsatt er svært følsom for likviditetsforhold. Når rentene stiger, blir kapital dyrere og det strømmer mindre penger inn i risikofylte aktiva.
Enkelt sagt trekker høyere renter likviditet ut av krypto.
Samtidig fortsetter Iran-konflikten å opprettholde høye oljepriser. Dette øker inflasjonsrisikoen, noe som ytterligere reduserer sannsynligheten for at Federal Reserve vil lette pengepolitikken.
Markedene har allerede begynt å prise inn mindre sannsynlighet for rentekutt, noe som strammer til forholdene enda mer.
Dette skaper en vanskelig situasjon for Bitcoin på kort sikt.
I motsetning til tidligere narrativer hvor Bitcoin fungerte som en sikring, handles den for øyeblikket mer som et høyrisiko-aktiva sammen med teknologiselskaper.
Når rentene stiger og usikkerheten vedvarer, vil investorer oftest redusere eksponering mot volatile aktiva først.
Trumps pause fjerner den umiddelbare risikoen for eskalering, men løser ikke det makroøkonomiske presset.
For krypto betyr det én ting: Frem til rentene stabiliseres og likviditeten kommer tilbake, er det lite sannsynlig at Bitcoin vil få en vedvarende oppgang og kan derfor forbli på stedet hvil – eller falle noe – på kort sikt.
