USAs president Donald Trumps tollpolitikk har konsekvent vist hvordan en viss kunngjøring kan påvirke investorers markedsfølelser—og hvordan det ofte har katastrofale konsekvenser for krypto.
Den samme oppførselen kan sees i hundremilliarders avtaler og partnerskap mellom AI-giganter og deres påfølgende effekt på relaterte aksjer. Kritikere bekymrer seg for at disse mekanismene, i forlengelsen, skaper en finansiell boble under utvikling.
Hvordan handelsendringer påvirker markedene
Investorers reaksjoner på plutselige endringer i USAs handelspolitikk har fulgt et repeterende mønster av panikk og oppgang.
Det nyeste eksempelet kom tidligere denne måneden, da fornyede tollkunngjøringer utløste et markedsfall som utslettet mer enn $ 19 milliarder i belånte kryptoposisjoner på en enkelt dag.
Når Trump eskalerer eller reverserer tollsatser—spesielt mot store rivaler som Kina—har markedene en tendens til å reagere på en forutsigbar måte. Aksjer faller først på grunn av usikkerhet og frykt, for så å stige når hans posisjon mykner eller forhandlinger gjenopptas.
Disse svingningene etterligner pump-and-dump-sykluser, drevet mer av følelser enn substans.
Imidlertid er dette mønsteret ikke unikt for Trump, og dets innvirkning er ikke begrenset til krypto. Nylige milliardavtaler blant store teknologiske og AI-selskaper har produsert lignende effekter.
Hype overgår reell markedsverdi
Trumps dynamiske innflytelse på markedene strekker seg utover tollsatser, og når moderne AI og en teknologidrevet økonomi.
Tidligere denne måneden inngikk OpenAI og AMD en avtale om distribusjon av datakapasitet og en opsjon for OpenAI til å kjøpe opptil 10 % av AMDs aksjer. På dagen for avtalen steg AMDs aksjer med over 38 %.
Imidlertid begynte aksjen raskt å kjølne. Analytikere og tradere innså snart at avtalen var komplisert og kanskje ikke umiddelbart ville øke AMDs fortjeneste.
Da Nvidia på lignende måte overrasket investorer ved å kunngjøre et samarbeid på $ 5 milliarder med Intel, steg sistnevntes aksjer med omtrent 23 % på en enkelt dag. Kort tid etter begynte imidlertid analytikere å stille spørsmål ved om markedsreaksjonen var overdrevet.
De påpekte at avtalen ikke umiddelbart ville øke Intels fortjeneste. I stedet var hypen basert på spenning snarere enn fundamentale forhold. Som et resultat trakk aksjene seg tilbake i de påfølgende dagene, og det som så ut som en stor seier ble til en kortvarig oppgang.
Etter andre nylige milliardkunngjøringer fra store investeringsfirmaer og teknologiselskaper, har aksjetrender vist det samme mønsteret av skarpe svingninger og raske reverseringer.
Likevel skiller disse mekanismene seg på en viktig måte fra hvordan markedene reagerer på Trumps tollkunngjøringer.
Spekulativ vekst i et lukket system
Nylige høyprofilerte kunngjøringer fra en liten krets av teknologiske og AI-giganter viser hvordan en håndfull selskaper kan flytte store mengder spekulativ kapital gjennom store partnerskap og investeringsavtaler.
Det som skiller denne dynamikken er at mye av denne aktiviteten resirkulerer penger innenfor det samme økosystemet, og skaper inntrykk av ekspansjon uten nødvendigvis å generere ny verdi. Investorer strømmer inn, verdsettelsene skyter i været, og illusjonen av uendelig vekst driver videre spekulasjon.
Imidlertid genererer denne økonomien følelsen av en lukket finansiell krets, hvor verdi ikke nødvendigvis skapes. I stedet blir den oppblåst og overført.
Risikoen for en selvlaget boble
Akkurat som Trump-æraens tollsvingninger, reagerer dagens markeder ikke på fundamentale forhold, men på overskriftsdrevne likviditetssykluser. Resultatet er et system der bare en håndfull selskaper kan bevege markeder, deres “avtaler” fungerer som katalysatorer for bølger av spekulativ kjøp og salg.
Hvis disse kunngjøringene blir den nye normalen, kan den forsterkede spekulasjonen som følger med dem koble aktiva priser fra reell økonomisk verdi. Den største påfølgende risikoen er genereringen av en finansiell boble.
Etter hvert som flere investorer jager disse momentumdrevne bevegelsene, blåses prisene ytterligere opp. Dette kan føre til en syklus av selvforsterkende optimisme. Hvis de underliggende avtalene kronisk underpresterer, kan hele mekanismen plutselig sprekke.
