Den amerikanske dollaren (USD) går inn i det nye året ved et veiskille. Etter flere år med vedvarende styrke drevet av amerikansk vekst, aggressiv renteheving fra Federal Reserve (Fed) og gjentatte perioder med global risikofraversjon, begynner nå de forholdene som har gitt bred USD-oppgang å svekkes, men ikke kollapse.
FXStreet spår at det kommende året best kan beskrives som en overgangsfase snarere enn et klart regimeskifte.
Et overgangsår for USD
Grunnscenariet for 2026 er en moderat svekkelse av dollaren, ledet av valutaer med høy beta og underliggende verdi, ettersom rentedifferansene blir mindre og global vekst ikke lenger er like asymmetrisk.
Fed ventes å bevege seg forsiktig mot lettelser i politikken, men terskelen for kraftige rentekutt er fortsatt høy. Seig inflasjon i tjenestesektoren, et robust arbeidsmarked og ekspansiv finanspolitikk taler mot en rask normalisering av amerikanske pengepolitiske forhold.
I FX-markedet innebærer dette selektive muligheter snarere enn et fullskala bear-marked for amerikanske dollar.
Kortsiktige risikoer inkluderer nye runder med amerikansk budsjettstrid, der risikoen for stengte statsapparater trolig vil skape episodisk volatilitet og økt etterspørsel etter dollar heller enn en varig endring i dollarkursen.
Ser man lenger frem, gir den nært forestående slutten på Fed-sjef Jerome Powells periode i mai en ekstra usikkerhet. Markedene begynner å vurdere om en fremtidig leder for sentralbanken kan føre pengepolitikken i en mer forsiktig retning.
Alt i alt handler det kommende året mindre om slutten på dollarens dominans og mer om å navigere i en verden hvor USD er mindre uimotståelig, men fortsatt uunnværlig.
US dollar i 2025: Fra eksepsjonalisme til utmattelse?
Det forrige året ble ikke preget av et enkelt sjokk, men av en jevn rekke hendelser som kontinuerlig testet og til slutt bekreftet den amerikanske dollarens robusthet.
Året begynte med en bred oppfatning av at amerikansk vekst ville bremse og at Fed snart ville dreie mot en lettere pengepolitikk.
Den antagelsen viste seg å være for tidlig, da den amerikanske økonomien forble overraskende sterk. Aktiviteten holdt seg godt oppe, inflasjonen sank kun gradvis, og arbeidsmarkedet forble stramt nok til at Fed fortsatt var forsiktige.
Inflasjonen ble den andre gjentagende utfordringen. Overskriftsinflasjonen avtok, men fremgangen var ujevn, spesielt for tjenester.
Hver positiv overraskelse gjenåpnet debatten om hvor stram pengepolitikken egentlig burde være. Hver gang var resultatet det samme: en sterkere dollar og en påminnelse om at prosessen med å få ned inflasjonen enda ikke var over.
Geopolitikken summet konstant i bakgrunnen. Spenninger i Midtøsten, krigen i Ukraina og skjøre forhold mellom USA og Kina — særlig knyttet til handel — skapte jevnlig uro i markedene.
Utenfor USA var det lite som utfordret dette bildet: Europa slet med å skape klar fremgang, Kinas oppgang overbeviste ikke og svakere relativ vekst andre steder begrenset muligheten for vedvarende dollar-svekkelse.
Og så har man Trump-faktoren: Politikk har hatt mindre betydning som en tydelig retningsdriver for dollaren, men heller som en kilde til gjentagende volatilitet.
Tidslinjen under viser at perioder med økt politisk eller geopolitisk usikkerhet ofte har vært øyeblikk hvor valutaen har hatt fordel av sin rolle som trygg havn.
Inn i 2026 vil dette mønsteret trolig fortsette. Trump-perioden vil mer sannsynlig påvirke valutamarkedet gjennom økt usikkerhet rundt handel, budsjettpolitikk eller institusjoner, enn via en forutsigbar politisk linje.
Federal Reserve-policy: Forsiktig lettelse, ikke en pivot
Fed-politikken forblir den viktigste faktoren for utsiktene til amerikanske dollar. Markedene har i økende grad tro på at rentetoppen er bak oss.
Likevel er forventningene til tempoet og dybden på lettelser fortsatt flytende og noe overoptimistiske.
Inflasjonen har tydelig avtatt, men siste del av inflasjonsnedgangen viser seg å være seig, med både overskrifts- og kjerneinflasjon (KPI) fortsatt over sentralbankens mål på 2,0 %.
Inflasjonen i tjenestesektoren forblir høy, lønnsveksten avtar bare sakte, og finansielle forhold er blitt merkbart lettere. Arbeidsmarkedet er ikke lenger overopphetet, men er fortsatt sterkt sammenlignet med historiske nivåer.
Gitt dette er det sannsynlig at Fed kutter renten gradvis og betinget av forholdene, i stedet for å iverksette en aggressiv lettelsesrunde.
Fra et FX-perspektiv er dette viktig, fordi rentedifferansene trolig ikke vil bli redusert like raskt som markedet for øyeblikket forventer.
Dette innebærer at USD-svekkelse drevet av Fed-lettelser trolig vil være ordnet og ikke eksplosiv.
Finansielle dynamikker og den politiske syklusen
USAs finanspolitikk forblir en kjent utfordring for dollarutsiktene. Store underskudd, økende gjeldsutstedelse og et dypt polarisert politisk miljø er ikke lenger midlertidige trekk i syklusen; de er en del av landskapet.
Det er en tydelig spenning i spill.
På den ene siden fortsetter ekspansiv finanspolitikk å støtte vekst, forsinker enhver reell nedgang og støtter indirekte dollaren ved å styrke USAs utkonkurrering.
På den andre siden reiser den jevne økningen i utstedelse av amerikanske statsobligasjoner åpenbare spørsmål om gjeldsbærekraft og hvor lenge globale investorer vil være villige til å ta imot en stadig voksende tilbudsstrøm.
Markedene har vært bemerkelsesverdig avslappet rundt de såkalte “tvillingunderskuddene” så langt. Etterspørselen etter amerikanske aktiva er fortsatt sterk, drevet av likviditet, avkastning og fraværet av troverdige alternativer i stor skala.
Politikk tilføyer et nytt lag av usikkerhet.
Valgår – med mellomvalg i november 2026 – har en tendens til å øke risikopremiene og gi kortsiktig volatilitet i valutamarkedene.
Den nylige nedstengningen av staten er et godt eksempel: selv om USAs myndigheter gjenopptok driften etter 43 dager, er hovedproblemet fortsatt uløst.
Lovgiverne har skjøvet neste frist for finansiering til 30. januar, og holder dermed risikoen for en ny fastlåst situasjon høyt på agendaen.
Verdsettelse og posisjonering: Overfylt, men ikke ødelagt
Fra et verdiestimat, er den amerikanske dollaren ikke lenger billig, men heller ikke oppblåst. Verdsettelse alene har imidlertid sjelden vært en pålitelig utløsende faktor for store vendepunkt i dollarsyklusen.
Posisjonering forteller en mer interessant historie: Spekulativ posisjonering har endret seg betydelig, og USD netto short er nå på sitt høyeste nivå på flere år. Med andre ord har en betydelig del av markedet allerede posisjonert seg for videre dollar-svekkelse.
Det utelukker ikke den bearish tilnærmingen, men det endrer risikobildet. Med stadig mer ensidig posisjonering, øker terskelen for vedvarende dollarfall, mens risikoen for short-dekking øker.
Dette er spesielt viktig i et miljø som fortsatt er utsatt for politiske overraskelser og geopolitisk uro.
Samlet sett taler en relativt høy verdsettelse og stor short-posisjonering mer for en ujevn utvikling for dollaren enn for et rent bear-marked – perioder med svakhet vil ofte bli avbrutt av brå og til tider ubehagelige motreaksjoner.
Geopolitikk og safe-haven-dynamikk
Geopolitikk forblir en av de roligere, men mer pålitelige støttespillerne for amerikanske dollar.
I stedet for ett dominerende geopolitisk sjokk, håndterer markedene en jevn oppbygging av bakgrunnsrisiko.
Spenningene i Midtøsten er fortsatt uløste, krigen i Ukraina tynger Europa, og forholdet mellom USA og Kina er skjør på det beste. Legg til uro i globale handelsveier og økt fokus på strategisk konkurranse, og nivået av usikkerhet forblir høyt.
Ingen av disse forholdene betyr at dollaren alltid skal ha høy etterspørsel. Men samlet forsterker risikoene et kjent mønster: når usikkerheten stiger og likviditet blir ettertraktet, fortsetter USD å tjene uforholdsmessig mye på sikre havn-strømmer.
Utsikter for de største valutaparene
● EUR/USD: Euroen (EUR) bør finne noe støtte ettersom den sykliske situasjonen bedres og bekymringer om energi avtar. Når det er sagt, har Europas grunnleggende utfordringer ikke forsvunnet. Svak trendvekst, begrenset finanspolitisk handlingsrom og en europeisk sentralbank (ECB) som trolig vil lette før Fed, setter tak på oppsiden.
● USD/JPY: Japans gradvise overgang fra ultra-løs politikk bør hjelpe japanske yen (JPY) i noen grad, men renteavstanden til USA forblir betydelig, og risikoen for offisiell intervensjon er alltid til stede. Forvent mye volatilitet, risiko begge veier og korte taktiske bevegelser – mer enn en jevn, vedvarende trend.
● GBP/USD: Britiske pund (GBP) fortsetter å stå overfor krevende forhold. Trendveksten er svak, finansielt handlingsrom er begrenset, og politikken forblir en kilde til usikkerhet. Verdsettelse hjelper noe, men Storbritannia mangler fortsatt en tydelig syklisk medvind.
● USD/CNY: Kinas politikk er fortsatt klart fokusert på stabilitet, ikke reflasjon. Depresieringspresset på renminbi (CNY) er ikke borte, men myndighetene vil trolig ikke akseptere kraftige eller kaotiske bevegelser. Den tilnærmingen begrenser risikoen for at amerikansk dollartyrke smitter over til Asia, men setter også tak på oppsiden for fremvoksende markedsvalutaer som er nært knyttet til Kinas syklus.
● Råvarevalutaer: Valutaer som australske dollar (AUD), kanadiske dollar (CAD) og norske kroner (NOK) bør dra nytte av bedre risikosentiment og stabile råvarepriser. Likevel vil slike gevinster trolig være ujevne og svært følsomme for kinesiske nøkkeltall.
Scenarioer og risiko for 2026
I hovedscenariet (60 % sannsynlighet) mister dollaren gradvis noe styrke etter hvert som renteavstanden krymper og global vekst blir mindre ulik. Dette er en verden med jevn tilpasning fremfor en brå vending.
Et mer bullish utfall for USD (ca. 25 %) vil skyldes kjente faktorer: Inflasjonen viser seg mer seiglivet enn ventet, rentekutt fra Fed blir utsatt ytterligere (eller uteblir helt), eller et geopolitisk sjokk som øker etterspørselen etter sikkerhet og likviditet.
Det bearish dollarscenariet har lavere sannsynlighet, rundt 15 %. Dette krever en tydelig global vekstoppgang og en mer avgjørende rentenedgang fra Fed – nok til å fjerne dollarens rentefordel vesentlig.
En annen kilde til usikkerhet omhandler Fed selv. Med sjef Powell sin periode som avsluttes i mai, vil markedene trolig rette søkelyset mot hvem som overtar lenge før et eventuelt skifte trer i kraft.
En oppfatning om at en etterfølger kan være mer duete, kan gradvis tynge dollaren ved å svekke tilliten til støtte fra amerikansk realavkastning. Som med mye av dagens utsikter, vil effekten sannsynligvis være ujevn og avhengig av tid, heller enn et tydelig skifte i én retning.
Samlet sett er risikoen fortsatt vippet mot periodiske perioder med dollarstyrke, selv om den overordnede retningen peker noe lavere over tid.
US dollar teknisk analyse
Fra et teknisk perspektiv fremstår dollarens nyeste tilbakegang fortsatt mer som en pause innenfor et bredere område enn starten på en avgjørende trendvending, i hvert fall når en ser gjennom US Dollar Index.
Tar man et steg tilbake til ukes- og månedsdiagrammer, blir bildet klarere: DXY ligger komfortabelt over nivåene før pandemien, med kjøpere som stadig dukker opp når uroen vender tilbake i systemet.
På nedsiden er det første viktige området å følge med på rundt 96,30, som markerer omtrent et treårslav. Et tydelig brudd under denne sonen vil være betydningsfullt, og føre til at det langsiktige 200-måneders glidende gjennomsnitt rett over 92,00 kommer i spill igjen.
Under der vil området under 90,00, sist testet rundt bunnen i 2021, utgjøre neste viktige linje i sanden.
På oppsiden står det 100-ukers glidende gjennomsnittet nær 103,40 frem som første seriøse hinder. Brytes dette nivået kan døren åpnes mot området 110,00, sist nådd tidlig i januar 2025.
Når (og hvis) sistnevnte brytes, kan toppunktet etter pandemien nær 114,80, som oppstod sent i 2022, etter hvert bli aktuelt igjen.
Samlet sett passer det tekniske bildet godt sammen med den bredere makrofortellingen. Det finnes rom for videre nedgang, men det er lite trolig at den blir jevn eller udiskutert.
Faktisk peker de tekniske signalene på at DXY forblir innenfor et område, oppmerksom på endringer i stemningen, og utsatt for raske motsatte bevegelser snarere enn et rent, ensrettet fall.
Konklusjon: Slutten på toppen, ikke privilegiet
Det er lite sannsynlig at året foran oss markerer slutten på US dollarens sentrale rolle i det globale finanssystemet.
I stedet markerer det slutten på en spesielt gunstig periode der vekst, politikk og geopolitikk var perfekt tilrettelagt for dollaren.
Etter hvert som disse kreftene gradvis ombalanseres, bør dollaren miste noe høyde, men ikke relevans. For investorer og beslutningstakere blir utfordringen å skille mellom sykliske korreksjoner og strukturelle vendepunkter.
Det første er langt mer sannsynlig enn det siste.
