Sanae Takaichi ble valgt som Japans 104. statsminister i går, og hennes nye regjering har blitt innviet.
Utnevnelsene av nøkkelministre, inkludert Satsuki Katayama (finans) og Hisashi Matsumoto (digital), sammen med den nye koalisjonen med Nippon Ishin no Kai, vil ha betydelig innvirkning på retningen for “Skattereform 2026” som etterspørres av kryptoindustrien.
Internasjonal optimisme preger innenlandsk skatteoppgjør
Det internasjonale kryptofellesskapet uttrykker allerede optimisme angående Japans tempo for finansielle reformer. Bitunix-børsen, som reflekterer denne følelsen, kommenterte den nye administrasjonen.
“Japans FSA gir grønt lys for banker til å holde BTC. Sanae Takaichis nye administrasjon legger grunnlaget for massiv finansreform. Kan dette bli Asias neste kryptoboom?”
Etter hvert som drivkraften for skattelettelser får momentum med Ishin-koalisjonen, må den nye administrasjonen bestemme hvordan de skal balansere industriens press for et “internasjonalt konkurransedyktig skattesystem” med det kritiske behovet for å “beskytte den japanske yenen.”
Kjerneområde: Skattereform og nøkkelspenning
Det mest kritiske spørsmålet for Japans kryptoindustri er Skattereform 2026. Financial Services Agency (FSA) har formelt levert sin oversikt, som beskriver industriens ønsker.
FSA krever en revisjon av det nåværende kryptoinntektsskattesystemet. Dette systemet faller nå under omfattende beskatning (opptil 55 %). FSA ønsker å revidere det til segregert beskatning (en flat 20 %), lik aksjer og FX-handel. FSA ba også om skattereform for å tillate opprettelsen av kryptoaktiva ETF-er (Exchange-Traded Funds).
Den viktigste spenningen ligger nå mellom to personer. Den ene er digitalminister Matsumoto, som sannsynligvis vil arve Web3-promoteringsveikartet. Den andre er finansminister Satsuki Katayama, som prioriterer tradisjonell finanspolitisk disiplin. Minister Katayamas utnevnelse antyder en viss optimisme for akselerert regulatorisk reform.
Kjerndebatten vil være hvordan det nye finansdepartementet adresserer segregert beskatning. Dette grunnleggende spørsmålet vil være hovedtemaet for neste års skattereform: Ishins koalisjonspåvirkning og presset for regional finans.
Ishin-faktoren: Regional finans og regulatorisk akselerasjon
Takaichi-regjeringen kan ikke ignorere de politiske intensjonene til sin koalisjonspartner, Ishin. Ishin-leder Hirofumi Yoshimuras politiske agenda vil nå bli integrert i regjeringspartiets rammeverk. Denne konteksten gjør hans innflytelse til en kritisk faktor som styrer kryptoindustriens retning.
Yoshimura er en sterk tilhenger av neste generasjons finans og opprettholder nære bånd med SBI Holdings styreleder Yoshitaka Kitao. Yoshimuras innsats har fokusert på regional finansiell revitalisering ved bruk av Security Tokens (ST) og stablecoins.
Integreringen av Ishins agenda i nasjonal politikk vil akselerere forpliktelsen til regulert Web3. Dette plasserer tokenisering (RWA og ST) i kjernen av den nasjonale strategien. Infrastrukturen for ST sekundærhandel vil sannsynligvis få et løft. Denne infrastrukturen sentrerer seg rundt SBI-ledede Progmat og Osaka Digital Exchange (ODX).
Det fungerer som en “regional finansiell infrastruktur” modell. Web3-industrien har en dobbel forventning: fortsettelsen av Taira-veikartet og det økte momentumet gitt av Ishin-SBI-aksen. ST og Stablecoin-relatert deregulering er spådd å bli prioritert.
Finansminister og økonomisk sikkerhet: Forsvaret av yen
En avgjørende dynamikk i den nye administrasjonen er samordningen av finansminister Satsuki Katayama og økonomisk sikkerhetsminister Kimi Onoda i tilsynet med Web3-sektoren.
Minister Katayama har uttrykt sterke synspunkter på å forhindre nasjonal formuesutstrømning. Dette retter seg spesielt mot utenlandsk kapital som kommer inn i nøkkelsektorer og sensitive teknologifelt. Derfor vil hennes tilnærming til kryptoregulering fokusere på “skatteinntekter” og “forsvaret av den japanske yenen” mot unødig utenlandsk finansiell innflytelse.
Tilsvarende overvåker minister Onoda strategisk økonomisk sikkerhet og sikrer digital infrastruktur selvstendighet. Takaichi-regjeringen prioriterer tydelig kryptoaktiva på den økonomiske sikkerhetsagendaen. Dermed ser den på Web3 både som et verktøy for innovasjon og en potensiell risiko for økonomisk kriminalitet og nasjonal formueserosjon. Denne strategiske samordningen antyder et økt fokus. Målet er å etablere en “yen-basert digital økonomisk sfære.” Dette prioriterer globale sikkerhetsstandarder og beskyttelsen av japanske aktiva.
