Krigsscenarier gir sjelden enkle fortellinger. Markedene gjør som regel to ting samtidig. Først flykter de til trygghet, deretter prise verden på nytt etter at det første sjokket har lagt seg. Bitcoin befinner seg akkurat i dette skjæringspunktet.
Derfor er ikke «WW3-traden» ett enkelt veddemål. Det er en sekvens. I de første timene oppfører Bitcoin seg ofte som en høyrisikoaktiva. I ukene etter kan den begynne å opptre som en portabel, sensurresistent aktiva, avhengig av hva myndighetene gjør videre.
Er frykten for «World War 3» reell nå?
Gitt dagens geopolitiske eskaleringer er samtalen om verdenskrig mer reell enn noensinne. Noen vil til og med si at vi allerede er midt inne i en verdenskrig, men at den fungerer annerledes enn for 90 år siden.
De siste ukene har flere konfliktpunkter gjort rommet for feil mindre.
Sikkerhetsdebatten i Europa har gått fra teori til operasjonell planlegging. Tjenestemenn har diskutert sikkerhetsgarantier etter krigen rundt Ukraina, et tema som Russland historisk har sett på som en rød linje.
I Indo-Stillehavet har Kinas militærøvelser rundt Taiwan sett stadig mer ut som forberedelser til en blokade. En blokadekrise trenger ikke en invasjon for å skape uro i markedene. Det holder med forstyrrelser i skipsfarten og en hendelse til sjøs.
Legg til USAs generelle holdning. President Trump uttaler i praksis at han ‘styrer Venezuela’ etter å ha tatt presidenten fra hans eget hjem.
Og nå snakker den amerikanske regjeringen om å kjøpe Grønland, et selvstendig land som er en del av Danmark og EU.
Så har man sanksjonshåndhevelse, mer risikofylte militære signaler og tydeligere geopolitisk kommunikasjon. Samlet skaper dette et globalt klima der én feil kan utløse en ny krise.
Akkurat slik blir kriser knyttet sammen.
Hva “WW3” betyr i denne modellen
Denne analysen betrakter «verdenskrig» som en bestemt grense.
- Direkte, vedvarende konflikt mellom atommakter, og
- Utvidelse utover ett geografisk område (Europa pluss Indo-Stillehavet er det mest åpenbare eksempelet).
Denne definisjonen har betydning fordi markedene reagerer annerledes på regionale konflikter enn på konfrontasjoner på flere fronter.
Slik oppfører store aktiva seg under krig
Den viktigste lærdommen fra tidligere konflikter er strukturell: Markedene selger ofte på usikkerhet først, og handler deretter på politiske tiltak.
Aksjer
Aksjer faller ofte rundt det første sjokket, men kan få oppgang igjen når situasjonen blir tydeligere – selv om krigen fortsetter. Studier av moderne konflikter viser at «klarhet» kan være viktigere enn selve konflikten, når investorer slutter å gjette og begynner å prise inn hendelsene.
Unntaket er når krig utløser en varig makroendring: energisjokk, vedvarende inflasjon, rasjonering, eller dyp resesjon. Da sliter aksjer lenger.
Gull
Gull har en lang historikk for å stige når frykten øker. Det har også en tendens til å gi fra seg gevinster etter at krigspremien avtar og politikken blir forutsigbar.
Gulls fordel er enkel. Det har ingen utsteder-risiko. Svakheten er like enkel: det konkurrerer med reelle renter. Når reelle renter stiger, kommer det ofte press på gullprisen.
Sølv
Sølv oppfører seg som en hybrid. Det kan stige sammen med gull som sikring mot frykt, for så å svinge tilbake på grunn av industriell etterspørsel. Sølv forsterker svingninger heller enn å være en ren trygg havn.
Olje og energi
Når konflikter truer forsyningslinjer, blir energi den viktigste makrofaktoren. Oljekupp kan raskt flytte inflasjonsforventningene.
Da må sentralbanker velge mellom økonomisk vekst og å holde inflasjonen i sjakk. Det valget styrer alt annet.
Bitcoin i en verdenskrig: Bulls eller bjørner?
Bitcoin har ingen entydig krigsidentitet. Den har to, og de konkurrerer mot hverandre.
- Likviditetsrisiko Bitcoin: oppfører seg som et høy-beta teknologisk aktiva under reduksjon av belåning.
- Portabilitet Bitcoin: oppfører seg som et sensurresistent, grenseoverskridende aktiva når kapitalrestriksjoner og valutastress øker.
Hvilken som dominerer avhenger av fasen.
Fase 1: Shock Week
Dette er fasen med tvangssalg. Investorer skaffer kontanter. Risikoteam reduserer belåning. Korrelasjoner øker.
I denne fasen handles Bitcoin vanligvis med likviditetsrisiko. Den kan falle sammen med aksjer, særlig hvis derivatposisjoner er tett pakket eller hvis likviditeten i stablecoins strammes inn.
Gull får ofte det første trygghetssøket. Den amerikanske dollaren styrkes gjerne. Kreditspreadene utvides.
Fase 2: Stabilisering Forsøk
Markedene slutter å spørre “hva skjedde akkurat?” og begynner å spørre “hva gjør politikken nå?”
Her kan Bitcoin skille seg ut.
Hvis sentralbanker og myndigheter svarer med likviditetsstøtte, garantier eller stimulanser, stiger Bitcoin ofte sammen med risikofylte aktiva.
Hvis myndighetene strammer inn kontrollene—på kapital, banktilgang eller krypto-innskuddsveier—kan Bitcoins oppgang bli ujevn, med høyere volatilitet og regional fragmentering.
Fase 3: Langvarig konflikt
På dette tidspunktet blir konflikten et makroregime. Her avhenger Bitcoins resultater av fire faktorer:
- Dollar-likviditet: stramme USD-forhold skader Bitcoin. Løsere forhold hjelper.
- Reelle renter: økende reelle renter presser Bitcoin og gull. Fallende reelle renter støtter begge.
- Kapitalrestriksjoner og sanksjoner: øker etterspørselen etter portabilitet, men kan også begrense tilgangen.
- Infrastrukturens pålitelighet: Bitcoin krever strøm, internett og fungerende børstjenester.
Dette er situasjonen hvor “Bitcoin som digitalt gull” kan komme frem, men det er ikke garantert. Det krever brukbare overføringsveier og et politisk miljø som ikke kveler tilgangen.
Nedenfor er en forenklet stresstabell som leserne faktisk kan bruke. Den oppsummerer retning forventninger gjennom de tre fasene for to WW3-lignende scenarioer: Europa-ledet og Taiwan-ledet.
Det viktigste poenget er ubehagelig, men nyttig: Bitcoins verste periode er det første vinduet. Den beste perioden kommer oftest senere—hvis politikk og overføringsveier tillater det.
Hva som mest sannsynlig avgjør Bitcoin sitt utfall
“Real Yield”-regimet
Bitcoin har en tendens til å slite når reelle renter stiger og USD-likviditeten blir stram. Krig kan presse rentene ned (resesjonsfrykt, lettelser) eller opp (inflasjonssjokk, finansielt stress).
Hvilken retning som vinner betyr mer enn overskriftene.
The Rails-problemet
Bitcoin kan være verdifull og ubrukelig på samme tid for enkelte deltakere.
Hvis myndigheter strammer tilgangen til børser, banktilgang eller stablecoin-innløsning, kan Bitcoin bli mer volatil, ikke mindre.
Nettverket kan fungere mens enkeltpersoner sliter med å flytte kapital gjennom regulerte flaskehalser.
Kapitalrestriksjoner og valutapress
Dette er situasjonen der Bitcoins portabilitet blir mer enn bare et slagord.
Hvis konflikten fører til flere sanksjoner, begrenser grenseoverskridende overføringer eller destabiliserer lokale valutaer, øker etterspørselen etter overførbar verdi. Det støtter Bitcoins mellomlange perspektiv, selv om første uken ser stygg ut.
Energisjokk versus vekstsjokk
Et oljeprissjokk med vedvarende inflasjon kan være negativt for risikable aktiva. Et vekstsjokk med sterke stimulanser kan være støttende.
Krig kan føre til begge deler. Markedene priser inn makroforløpet, ikke det moralske narrativet.
Den enkle prognosestrukturen
I stedet for å spørre “Vil Bitcoin stige eller falle under WW3?”, bør du stille tre sekvensielle spørsmål:
- Får vi en sjokkhendelse som tvinger frem en gjeldsnedbygging? Hvis ja, er det sannsynlig med nedside for Bitcoin først.
- Svarer myndighetene med mer likviditet og støttetiltak? Hvis ja, kan Bitcoin få en raskere oppgang enn mange tradisjonelle aktiva.
- Blir kapitalrestriksjoner og sanksjoner sterkere mens betalingssystemene fortsatt virker? Hvis ja, kan Bitcoin sin portabilitetspremie øke over tid.
Dette rammeverket forklarer hvorfor Bitcoin kan falle kraftig den første dagen, men likevel fremstå som robust etter seks måneder.
Konklusjonen
En tredje verdenskrig eller stor geopolitisk eskalering vil sannsynligvis ramme Bitcoin først. Det er slik likviditetskriser fungerer. Det viktigste spørsmålet er hva som skjer etterpå.
Bitcoins utvikling på mellomlang sikt i en storkonflikt avhenger av om verden går inn i et regime med lettere pengepolitikk, strengere restriksjoner og oppsplittet finanssystem.
Et slikt regime kan styrke argumentet for portable og begrensede aktiva – selv om de forblir svært volatile.
Hvis leseren ønsker én setning å huske: Bitcoin starter trolig ikke som ”digitalt gull” i en krig, men kan ende opp med å handle som det om konflikter drar ut.
