Vitalik Buterin advarte om at EUs regulering under Digital Services Act kan true pluralismen, ved å forsøke å ikke etterlate «noe rom» for kontroversielle ytringer eller produkter på nett.
I et detaljert innlegg på X hevdet Ethereum-medgründeren at et fritt samfunn ikke bør ha som mål å eliminere ideer de anser som skadelige. I stedet mener han regulatorer bør fokusere på å stoppe slikt innhold fra å bli algoritmisk forsterket og dominere den offentlige samtalen.
Hva EUs «No-Space»-tilnærming betyr
Digital Services Act gjelder for hele det digitale økosystemet. Alle tjenester som når brukere i EU omfattes av loven, uansett størrelse eller geografisk plassering. Forpliktelsene øker med rekkevidde og risiko, men ingen plattform står utenfor reguleringsrammen.
Dette er ment å tette igjen juridiske og tekniske smutthull som tidligere gjorde det mulig for plattformer å unngå ansvar.
Kritikere omtaler dette som en «ingen-rom» tilnærming, som betyr at det ikke skal finnes uregulerte digitale soner hvor skadelig innhold kan unnslippe ansvar.
Målet er ikke omfattende sensur. DSA fokuserer i stedet på risikovurderinger, åpenhet, og designvalg på plattformene som påvirker hvordan innhold spres.
Buterin sa at det egentlige problemet med moderne sosiale plattformer ikke er at ytterliggående synspunkter eksisterer, men at algoritmer ofte fremmer dem i stor skala.
Han advarte om at nulletoleranse kan føre til overstyring, økt konflikt og voksende avhengighet av teknokratisk håndhevelse.
Buterin påpekte at å behandle mislikte ideer som patogener som må fjernes viser en anti-pluralistisk impuls. Han mente uenighet er uunngåelig i åpne samfunn, og at forsøk på å fjerne alle kontroversielle synspunkter ofte utvider overvåking og håndhevingsmakt.
Han tok til orde for brukermakt, åpenhet og konkurranse. Etter hans syn bør plattformer redusere insentivene som belønner skadelig innhold, heller enn å forsøke å eliminere det helt.
Bullish for privacy coins?
Debatten har også rettet oppmerksomheten mot privacy coins som Monero og Zcash.
Etter hvert som regulatorer presser plattformer til å overvåke atferd og lagre mer data, kan brukere bli mer bevisste på at økt tilsyn ofte fører til større dataeksponering.
Det øker også den narrative appellen til finansielle verktøy som minimerer sporbarhet.
Effekten er derimot ujevn. Selv om den filosofiske støtten til privacy coins kan vokse, er tilgangen i regulerte EU-markeder fortsatt begrenset. Børser fortsetter å begrense eller fjerne dem fra utvalg for å redusere etterlevelsesrisiko.
Kort sagt understreker Europas tilnærming hvorfor personvern er viktig, selv om dette også kompliserer hvor personvernfokuserte verktøy kan brukes.
